KRIGER: Afghanske sikkerhetsstyrker kjemper mot Taliban i Helmand-provinsen i Afghanistan 24.november i år. Foto: EPA / NTB Scanpix
KRIGER: Afghanske sikkerhetsstyrker kjemper mot Taliban i Helmand-provinsen i Afghanistan 24.november i år. Foto: EPA / NTB ScanpixVis mer

Nå blir det enklere for afghanere å få asyl i Sverige. I Norge ble det nylig mye vanskeligere.

Mens Norge intensiverer utsendingen av afghanere, gjør svenskene det motsatte. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forrige uke ble det klart at svenske myndigheter snur i sin vurdering av Afghanistan.

En forverret sikkerhetssituasjon gjør nå at alle landets 34 provinser betegnes som berørt av konflikter - noe som gjør terskelen lavere for å få asyl i Sverige.

Helmand-provinsen skal være verst stilt, og svenskene mener nå det ikke er mulig å sende folk tilbake dit.

De mener også at voldsnivået er økt i Kabul, Takhar, Balkh og Samangan-provinsen.

Den nye svenske sikkerhetsvurdering taler for at også Norge bør gjøre en ny vurdering av sikkerhetssituasjonen i Afghanistan, mener NOAS.

- Det som er helt klart er at alle rapporter i 2016, ikke bare svenskenes, taler for at situasjonen blir verre i Afghanistan. Derfor er det grunn til å være litt ekstra forsiktig, særlig når det gjelder barnefamilier, og man bør nok ta en ny vurdering på om alle provinsene bør betegnes som trygge, sier rådgiver Cecilia Sognæss i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Strengest i Europa

De er også kritisk til at Stortinget fjernet det såkalte rimelighetskriteriet i internfluktvurderingen fra oktober i år.

Det innebærer at det ikke lenger et krav i norsk utlendingsrett at det må være rimelig å henvise en asylsøker til internflukt i hjemlandet sitt.

Dette har særlig betydning for afghanere, som nå i større grad henvises til å flykte internt i sitt eget land i stedet for å bli innvilget opphold i Norge.

- I andre europeiske land er det et krav om at internflukt må være rimelig, i tråd med UNHCRs anbefalinger. Norsk praksis skiller seg således fra praksisen i øvrige Europa, og bidrar til å gjøre norsk praksis blant de strengeste, sier Sognnæs.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun påpeker at det ikke lenger bare er Taliban som utfører angrep i Afghanistan, men også den Islamske Stat (IS). De har på kort tid gjennomført tre angrep mot sivile mål i Kabul, deriblant et bombeangrep som skadet en familie som nettopp var blitt sendt ut fra Norge.

- Det virker å bringe en ny dimensjon av sekterisk vold inn i konflikten, som man ikke har vurdert før, men som man nå må ta høyde for, sier Sognnæs.

Er allerede snillere

Svenskenes oppmyking kommer på tross av at de, sammenlignet med Norge, allerede gir en langt større prosentandel av asylsøkerne fra Afghanistan sitt ja.

De første ti månedene i år fikk 44 prosent av afghanerne som søkte asyl i Sverige innvilget sin asylsøknad.

Norges innvilgelsesandel var til sammenligning 26 prosent i slutten av november, mot 85 prosent i 2015, ifølge VG.

I sin landvurdering, peker svenske myndigheter på det samme som menneskerettighetsorganisasjoner og eksperter har pekt på i lang tid: At sikkerhetssituasjonen i landet er blitt kraftig forverret etter at de internasjonale styrkene trakk seg ut i 2014/2015.

«Det kan i noen tilfeller være sånn at regjeringen kun kontrollerer selve administrasjonsbygningene i distriktssenteret, mens Taliban kontrollerer alt område rundt omkring», skriver det svenske Migrationsverket i en redegjørelse om sin nye sikkerhetsvurdering.

Vekker harme

Politisk redaktør Frøy Guldbrandsen i Bergens Tidende er blant dem som har fått med seg endringen i Sverige.

Hun oppfordrer nå Stortinget til å forsikre seg om at norsk returpolitikk til Afghanistan vil tåle ettertidens lys.

«Det har skjedd før at norske myndigheter reagerer for tregt når sikkerhetssituasjonen forverres. Det skjedde blant annet med asylsøkere fra Jemen, der tvangsreturene ble stanset først etter at en krig hadde brutt ut. Foreløpig er det ikke grunnlag for å si at Afghanistan som helhet er for farlig, men at andelen som får avslag er såpass høy, er vanskelig å forstå ut ifra rapportene om en sikkerhetskrise.», skriver BT-redaktøren.

Det er uklart om den endrede praksisen i Sverige, vil ha noen innvirkning på hvordan UDI vurderer situasjonen i Afghanistan da norske utlendingsmyndigheter i løpet av hele arbeidsdagen mandag ikke hadde mulighet til å besvare Dagbladets spørsmål om saken.

Voksende engasjement

Den norske diskusjonen om utsending av afghanere har eskalert etter at Norge har intensivert tvangsreturene til landet, ved å gjennomføre massearrestasjoner mot flere ungdommer de mener kan ha løyet på alderen for å få bli i Norge.

Måten arrestasjonene er gjort på har vakt harme blant advokater og Advokatforeningen, som mener det hoppes bukk over rettsikkerheten til ungdommene.

Samtidig bruker norske myndigheter en meget omdiskutert medisinsk alderstest som nærsagt alle faginstanser på området tar avstand fra fordi resultatet er upresist.

I flere tilfeller er denne alderstesten det eneste UDI som taler for at ungdommene bør utvises fra Norge - og i noen tilfeller hjelper det ikke om ungdommen selv, familie, mottaksapparat, verger eller norsk rettsvesen mener ungdommene ikke har løyet på alderen.