KAMPHANER: Audun Lysbakken (SV) og Henrik Asheim (H) er dypt uenige om karakterkravene på lærerutdanningen. Den debatten ser ikke ut til å avta i styrke i tiden framover. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
KAMPHANER: Audun Lysbakken (SV) og Henrik Asheim (H) er dypt uenige om karakterkravene på lærerutdanningen. Den debatten ser ikke ut til å avta i styrke i tiden framover. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Nå blir det mer skolebråk

Høyre varsler ytterligere karakterkrav for lærere allerede neste høst. SV lover å gjøre alt de kan for å stoppe det.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hvis man mener karakterkravet fire i matte er kontroversielt, så er det mer bråk i vente, sier Henrik Asheim (H) i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen til Dagbladet.

Den siste tiden har det vært en opphetet debatt om innføringen av karakterkrav i matematikk på lærerutdanningen, men i regjeringserklæringen har Høyre og Frp også ambisjoner om å gjøre det samme med norsk og engelsk. Asheim sier at ambisjonene er å ha på plass ett av de nye kravene innen neste høst.

- Neste fag ut er norsk og engelsk. Hvilket fag det blir er avhengig av søkertall, men vi har som mål å ha krav om fire i begge fagene.

- Kommer til høsten

Asheim lover at dersom regjeringen får fortsette i fire nye år, så vil begge kravene komme på plass i løpet av neste stortingsperiode. Men allerede for neste års lærerkull håper han å ha innført karakterkrav i ett av de to fagene.

- Vi ønsker å øke både søkertall og søkerkrav, så der må vi ha en pragmatisk balanse. Men vi har en ambisjon om å få på plass et krav om fire i enten norsk eller engelsk til neste høst.

Asheim innrømmer at mattekravet allerede har skapt en del støy, men mener det også har gitt en nyttig debatt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Betyr en treer i norsk eller matte nødvendigvis at en person ikke er skikket til å være lærer?

- Det betyr at personen ikke har god nok kompetanse til å utdanne seg som lærer. 30 – 50 prosent av lærerstudentene stryker i matte, så dette handler ikke bare om hvor mange vi får inn, men også hvor mange som går ut.

Varsler kamp

SV-leder Audun Lysbakken er svært kritisk til både det eksisterende mattekravet og nye krav i norsk og engelsk.

- Dette er typisk for Høyre sin måte å drive skolepolitikk på. Nok en gang kommer de med symbolpolitikk som vekker jubel i Unge Høyre, men som møtes med skepsis i fagmiljøet. Høyre lytter ikke til de som har peiling, sier SV-leder Audun Lysbakken til Dagbladet.

Lysbakken viser til blant annet Utdanningsforbundet, som har beskrevet dagens krav om fire i matematikk som «latterlig», og varsler massiv motstand fra SV også på karakterkrav i norsk og engelsk.

- Vi vil arbeide mot dette. Vi ønsker at det skal være vanskelig å komme inn på lærerutdanningen, spørsmålet er bare hva slags type krav som er fornuftig. Det er tullete å hindre en som har seks i engelsk fra å bli engelsklærer fordi personen ikke har fire i matte. Og det er åpenbart for tidlig å presse disse kravene opp, fordi det fører til lærermangel.

SV er riktignok , i motsetning til tidligere, positive til karakterkrav, men mener man må se på snittkarakter.

- Vi vil arbeide for at dersom det skal være karakterkrav, så må de være fornuftige, for eksempel snittkarakter. Men det må komme når tiden er moden. Det beste er om tiltak som masterutdanning øker statusen i seg selv, og at flere søkere er det som gjør det vanskeligere å komme inn.