- SKUMLE TIDER: Dagbladets økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener vi er inne i skumle tider og at du ikke bør ta noen sjanser med privatøkonomien de neste månedene. Foto: Erling Hægeland/Dagbladet
- SKUMLE TIDER: Dagbladets økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim mener vi er inne i skumle tider og at du ikke bør ta noen sjanser med privatøkonomien de neste månedene. Foto: Erling Hægeland/DagbladetVis mer

Nå bør du sitte helt stille noen måneder

Hallgeir Kvadsheim, Dagbladets økonomiekspert, råder deg til å ikke ta opp store lån og ikke ta noen sjanser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hovedindeksen på Oslo Børs raste ned 5,65 prosent i dag, årets største nedtur. Dette kommer i kjølvannet av fredagens nedgradering av den amerikanske gjelda fra AAA til AA+ fra Standard & Poor´s. Det er første gang noensinne at USAs kredittverdighet ikke får toppscore.

Den dramatiske nedgraderingen følger en rekke negative tall på hvordan økonomien i verden utvikler seg. Børsfallet i verden den siste uka er det største siden finanskrisa i 2008, da Lehman Brothers-kollapsen førte til en global finanskrise der millioner av mennesker mistet jobben og huset.

De rammede økonomiene svarte på finanskrisa med å pøse på med offentlige utgifter for å stimulere etterspørselen. Den økte forgjeldingen i de store økonomiene kan nå føre til den andre store krisa på tre år.

- Dette er skumle tider, vi er kanskje iferd med å få en ny finanskrise. Politikerne har brukt alt i verktøykassa og til slutt blir det tomt, sier Hallgeir Kvadsheim, Dagbladets økonomiekspert.

- Sitt stille! Kvadsheim ser klare paralleller mellom krisa i 2008 og det vi ser konturene av nå.

- Det handler om en tillitskrise. Det er markedets tillit til politikerne og politikernes tillit til markedet som mangler. Subprimelånene, som startet finanskrisa i 2008, hadde ingen voldsom tyngde i økonomien, men det fikk den effekten at det skapte en mistillit til det finansielle systemet. Det ser vi igjen nå. I 2008 var det subprimelånene som initierte krisa, nå er det politikernes uansvarlighet. Det handler om tilliten til at ting skal gå rundt, det ligner hverandre veldig mye, sier Kvadsheim.

Så hva har dette å si for deg og meg? Det er umulig å si, ifølge Dagbladets ekspert.

- Ingen såkalte eksperter kan si hvilken vei dette går. Dette er nytt terreng, det er det som er så skummelt.

- Så hvilke råd kan du gi til vanlige norske lønnsmottakere?

- Rådet mitt er å sitte stille noen måneder og se hvordan dette går. Mest sannsynlig kommer Norge nok en gang bedre ut enn alle andre nasjoner.

- Krisa kan føre til høyere rente på boliglån i Norge, hvis bankenes tillit til hverandre svekkes. Da vil de kreve høye renter av hverandre og det vil smitte over. Det er ikke det mest sannsynlige scenarioet, men det er skumle tider. Jeg anbefaler at man ikke gjør de store sprangene nå, ikke tar opp de store lånene og ikke tar store sjanser, det er usikre tider, sier Kvadsheim.

USA i luksusfella Kvadsheim er også en av ekspertene i TV3s «Luksusfellen», der han hjelper folk i økonomiske vanskeligheter med å finne en vei ut av gjeldshelvete. Han ser klare paralleller til havarerte norske privatøkonomier til de de forgjeldede statene som nå kan skape en ny finanskrise.

- USA har hatt store skattelettelser de siste ti årene, samtidig som de har hatt store utgiftsøkninger. Det er en slags uansvarlighet - det er akkurat som i «Luksusfellen». Det går ikke an å øke utgiftene og senke inntektene over tid og finansiere det med økte låneopptak.

- Du sier at det vi nå opplever er «nytt terreng», trenger vi en oppdatering av økonomisk teori der tillit blir mer sentralt?

- Det vi opplever nå bryter nok noen grenser for hva teorien sier om hvordan man skal komme ut av en økonomisk krise. Lærebøkene må kanskje ikke skrives om, men revideres. Alle økonomiekspertene får i hvert fall kjørt seg, sier Kvadsheim.

Kan være gode rentenyheter Hilde C. Bjørnland, professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, synes selv at situasjonen i verdensøkonomien er komplisert. Til Dagbladet gir hun følgende forklaring med hva som kan skje med norske boligrenter og privatøkonomier hvis verden utenfor går inn i en kraftig nedgangstid.

- Det er mange motstridende effekter som er i sving nå. Hvis nedgangskonjunkturen fortsetter internasjonalt, er det lite trolig at Norges Bank vil heve rentene så mye som de har annonsert. Det er to ting motstridende hensyn: Innenlands forhold tilsier at renta skal opp, mens den internasjonale nedganskonjunkturen og den sterke kronen trekker i retning av at renten bør settes ned. Norges Bank må veie disse hensynene opp mot hverandre. 

WALL STREET: Mange mente at markedet allerede hadde tatt høyde for at den amerikanske statsgjelda kunne bli nedskrevet. De tok feil. S&Ps nedgradering til AA+ førte til et stort fall på børsene i hele verden i dag. Her fra Wall Street. Foto: AP Photo/Jin Lee/Scanpix
WALL STREET: Mange mente at markedet allerede hadde tatt høyde for at den amerikanske statsgjelda kunne bli nedskrevet. De tok feil. S&Ps nedgradering til AA+ førte til et stort fall på børsene i hele verden i dag. Her fra Wall Street. Foto: AP Photo/Jin Lee/Scanpix Vis mer

Bjørnland ser sentrale forskjeller på situasjonen nå og hva som skjedde høsten 2008, mye takket være amerikanske og europeiske politikeres håndtering av statsfinansene.

- Under finanskrisa flyktet man små valutaer og søkte til trygge havner, den gang dollar og euro. Nå er ikke de trygge havner lenger og man har fått øynene opp for norske kroner. Denne gangen har ingen flyktet norsk valuta, det fører til styrket valutakurs. 

- Hva betyr det? 

- Norges Bank styrer etter aktivitets- og inflasjonsmål. Hvis de setter renta opp, vil valutaen styrke seg. Konkurranseutsatt sektor vil miste arbeidsplasser og importprisene vil falle. Å sette opp renta i en situasjon der krona styrker seg, vil gi Norge et ekstra negativt sjokk. Konkurranseutsatt sektor vil få det enda vanskeligere.

Krisa vi nå kanskje ser starten på, kan komme til å bite seg fast og vare i mange år, frykter professoren.

- Det som er forskjell på 2008 og i dag er at vi nå vet mer om hva som er problemet. Under finanskrisen falt børsene mye på grunn av usikkerhet. Den gang hadde bankene lånt ut mye penger som de ikke hadde dekning for, men investorene hadde svært dårlig oversikt over hvor alvorlig situasjonen var. Nå vet man hva som er problemet: Mange land er forgjeldet, har høy ledighet og lav vekst. Det blir ikke borte over natta. Politikerne i Europa og i USA prøver å gi gir inntrykk av at dette går bra, men så langt har de ikke klart å overbevise markedene (børsene) om at de vil få ned underskuddene og gjelden. EU har for eksempel foreslått mange krisetiltak, men det har vært for liten gjennomføringsvilje. Gjeldskrisen kan derfor komme til å vare i flere år, og børsfallet vi ser i dag blir trolig ikke det siste.

- Beskytt konkurranseutsatt sektor - Den europeiske sentralbanken har nå startet å kjøpe spanske og italienske statsobligasjoner, er det en mulig løsning - at sentralbankene kjøper opp gjelda? 

- Det er ikke en løsning som kan vare i evigheter. Nå er det veldig mange negative nyheter, og det virker rimelig å støttekjøpe, men det viktigste er at politikerne får på plass reformer som styrker offentlig sektor. Hvis de ikke klarer det, får vi en gjeldskrise som eskalerer og en påfølgende hard nedgangskonjunktur. Da må tilslutt banker og investorer ta tap.

Jobber du i privat sektor i Norge kan du også få sterkere konkurranse om jobbene. Arbeidsinnvandring fra EU-området vil øke ytterligere hvis Norge blir en av få økonomier som klarer seg bra.
  
- Vi ser det allerede og det vil bli bare mer av det. Det er mangel på arbeidskraft i Norge, mens mange andre land sliter med høy arbeidsledighet.  

- Hva er det vi må lære av det vi nå ser?

- Moralen må være at vi må ha en mer balansert økonomi. Det gjør vi beste ved at offentlig sektor viser moderasjon og holder stramme budsjetter fremover. Det er den beste måten å beskytte den konkurranseutsatte sektoren. Dersom offentlig sektor i stedet pøser på med penger nå, vil det bidra til at Norges Bank må sette opp renten, noe som styrker kronen og rammer dem som har arbeidsplass i konkurranseutsatt sektor.

KRITISERER POLITIKERNE: Professor Hilde Bjørnland kritiserer amerikanske og europeiske politikere for manglende gjennomføringsevne. Det gjør at vi kan stå overfor en ny alvorlig situasjon i verdensøkonomien. Foto: BI
KRITISERER POLITIKERNE: Professor Hilde Bjørnland kritiserer amerikanske og europeiske politikere for manglende gjennomføringsevne. Det gjør at vi kan stå overfor en ny alvorlig situasjon i verdensøkonomien. Foto: BI Vis mer