Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nå eller aldri for Afghanistan

Håpet for Afghanistan ligger i et møterom i Bonn, der gamle fiender og rivaler sammen legger en slagplan for fred. - Den eneste som kan forene afghanerne, er den gamle kongen, sier Anders Fänge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Vi stikker når som helst

Det beste resultatet som kan komme fra Bonn er en grovskisse med tidsplan for hvordan afghanerne skal velge en regjering, sier Fänge, tidligere mangeårig leder av den svenske Afghanistankomiteen, nå sjef for UNSMA, FNs politiske observatørprogram for Afghanistan. Han har også vært rådgiver for det norske utenriksdepartementet i Afghanistan-spørsmål.

- Samtalene i Bonn er helt avgjørende for Afghanistan. Hvis de går fra hverandre med en avtale om et nytt møte, er det også bra, men ender konferansen med sammenbrudd, blir konsekvensene enorme. Da vil det gå to-tre generasjoner før det blir ro i landet, mener han.

Fänge tror ikke det går så galt. Men det er både lyse og mørke sider ved dagens situasjon. Den internasjonale oppmerksomheten mot Afghanistan har aldri har vært så stor som nå, og det er en allmenn forståelse blant afghanerne av at krigen har gått for langt.

- Det finnes en del afghanske politikere som er ansvarlige og tenker på landets beste. De er ikke mange, men de finnes i alle leire, understreker han.

De 23 mennene og 2 kvinnene rundt bordet i Bonn er utsatt for et utrolig sterkt press fra omverdenen. De representerer forskjellige deler av den tidligere uregjerlige Nordalliansen, en rekke minoriteter og for pashtunerne, landets største folkegruppe av en befolkning på rundt 25 millioner.

Den militære situasjonen lå hestelengder foran den politiske da Kabul falt og Taliban flyktet for Nordalliansen. Nå sliter landet med stammehøvdinger og narkokonger som stakk hodet opp i maktvakuumet, og med Nordalliansen, som riktignok sier den ikke vil kreve makten.

- Hvis USA hadde hatt en klar politisk løsning for Afghanistan kunne vi unngått dette, sier Fänge.

Presset på Afghanistans naboland er ikke lite. -Pakistan opplever at deres strategi i forhold til Afghanistan de ti siste årene har slått helt feil og nå eksploderer i ansiktet på dem, sier Fänge. Pakistan støttet både framveksten av Taliban og selve regimet, helt til USA etter 11. september tvang dem til å vende seg mot sine tidligere venner.

Forutsetningen for en løsning som sikrer Afghanistan et stabilt styre og sivilt samfunn, er at nabostatene spiller med i anstrengelsene som pågår for å skape fred. Både av Pakistan og Iran kreves det nå at de setter egeninteresser til side.

- Både Iran og Pakistan er allerede ute og fifler med gamle grupper i Afghanistan. Det samme gjør russerne i nord.

Fänge er overbevist om at det er samling rundt den gamle eks-kongen, Zahir Shah, som kan hindre at landet går utfor stupet. -De som sier noe annet, kjenner ikke afghanerne. Han er den eneste lederskikkelse i dag som ikke har blod på hendene.

- Vi har gjort en undersøkelse som viser at over 50 prosent av den ikke-pashtunske befolkningen vil ha kongen tilbake som en symbolfigur. Blant pashtunerne, som kongen selv tilhører, er det 80 prosent som ønsker ham tilbake.

Fänge er denne uka en av 200 deltakere i et tenkeboks-forum i Islamabad som Verdensbanken, FN og den asiatiske utviklingsbanken holder som ledd i en gjenoppbyggingsplan for Afghanistan.

(NTB)

Hele Norges coronakart