«Nå er alt håp ute, og vi kan bare resignere.»

SOHAM (Dagbladet): - Jeg er så lei meg, så oppbrakt, mumler Abby Newton (11). Blek og urolig står hun sammen med bestefar Neville Fletcher. Tidlig søndag morgen kom hun fra nabolandsbyen til Soham for å minnes Jessica og Holly under gudstjenesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og mens folk strømmer til gudstjenesten i St. Andrews- kirken, holder bestefar godt rundt Abby: I dagens samfunn trenger småbarn all beskyttelse de kan få.

- La oss be for hverandre, i denne sorgens og desperasjonens tid. La oss be om lys - slik at de lysene vi har tent for Jessica og Holly - kan gi glimt av håp i mørket. Vi ber for Les og Shannon, Kevin og Nicola i deres dype nød.

Slik formulerte sokneprest Alan Ashton sin bønn til menigheten i går morges. Og lys i mørket kan trenges for hele det lille samfunnet - ikke minst for Holly og Jessicas foreldre, som har gjennomlevd 14 dagers ubegripelig mareritt.

- Jeg tror kirken har en misjon i slike stunder, både for menigheten og Jessica og Hollys foreldre, sier Ashton til Dagbladet etter gudstjenesten.

Alt håp ute

Verken Shannon og Les Chapman, eller Nicola og David Wells var til stede under gudstjenesten i går morges. Men hundrevis av mennesker strømmet til, mange med blomster og kort som de la utenfor den vakre gamle middelalderkirken fra 1200-tallet.

Barn, unge, voksne og gamle kom. Breddfulle av følelser ville de vise det de kunne av sympati og medfølelse for Holly og Jessicas familier.

- Nå er alt håp ute, og vi kan bare resignere og se at det forferdelige som har skjedd, gjør oss uendelig vondt. Vi vil bare gi familiene en liten hilsen om at vi tenker på dem og føler med dem, sier Gwin og Ralph Smith til Dagbladet etter å ha lagt en bukett blomster ved kirkeveggen før messen.

Ved inngangsdøra til St. Andrews-kirken står tre gule roser bundet sammen med et hjemmelaget hjerteformet kort: «Holly & Jessica: Bless your hearts.»

På inngangsdøra henger et annet kort: «I wish I could have been there in your hour of need. Love Tom», og på bakken ligger teddybjørner, blomster, avisutklipp og flere blomster - alle uttrykker den samme sorgen over at to uskyldige småbarn plutselig er blitt revet bort av en uforståelig ondskap.

Et varsel?

Og utenfor kirkegårdsmurene står verdenspressen: En skog av TV-kameraer og fotoapparater fra alle TV-stasjoner og internasjonale fotobyråer rettet mot kirkedøra. Bak ryggen på dem er inngangsdøra til puben The Fountain, med skiltet «Please no media» klistret på inngangsdøra: Soham har vært beleiret av hundrevis av journalister i to uker, en situasjon de gjerne ville vært foruten.

Kirkeklokkene slår tunge slag fram til klokka 09.30. De avløses av to voldsomme tordenskrall idet gudstjenesten begynner, og like etter åpner himmelens porter seg i et tropisk regnskyll - som for å vaske bort noe av ondskapen som har rammet samfunnet.

- En god stund

En time seinere begynner kirken sakte å tømmes, folk nøler med å gå ut til den ventende pressen og til hverdagen. De fleste er tause, rister bare på hodet hvis de blir spurt om et intervju. Men noen få stopper og sier at gudstjenesten har hjulpet - litt.

- Ja, det var en god stund for oss. Det ble en bekreftelse på fellesskapet vi alle nå føler for hverandre. Jeg har aldri tidligere hatt en slik følelse, sier Mike Bailey mens datteren Safron (6) stirrer forskremt på alt oppstyret.

- Veldig følelsesladd, veldig riktig, forferdelig trist, sier Julia Levitt. Sammen med mannen Kirk og døtrene Lauren (11) og Sophie (7) har hun vært i kirken: Lauren var venninne av Holly.

- Forferdelig

Og fru Purquis, bestemor til fire, er en av de mange som sier akkurat det samme: «Hvorfor? Dette skulle ikke skje. Det er bare forferdelig.»

Folk i Soham går hver til sitt. Men raseriet ulmer under overflaten.

- Om jeg er sint? Ja, det er jeg. Men det er ikke noe mot det raseriet som kommer når folk får vite detaljene omkring hva som har skjedd: Når og hvor Jessica og Holly er blitt drept. Hva som virkelig har skjedd, sier mr. Plumm. Og legger til:

- Inne på kirkegåren står en gravstøtte med navnet på en 12 år gammel gutt: For 100 år siden stjal han en sau og ble hengt, han var sigøyner. Hva skal vi gjøre med Holly og Jessicas mordere? Hvis det er de to politiet har arrestert, så er det bare ett ord for hva de er: Slim.

Men bestefar Neville Fletcher er bare sorgfull. Og redd.

- Det skulle ikke skje. Hvorfor skjer slike ting? sier han og leier datterdatteren Abby gjennom Sohams stille gater.