Nå er de venner igjen

De ble begge ofret på grunn av Furre-saken. Nå står tidligere ekspedisjonssjef Berit Fosheim og tidligere statsråd Grete Faremo sammen om en knusende kritikk av tidligere statsminister Thorbjørn Jagland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Faremo og Fosheim var dypt uenige om hvorvidt ekspedisjonssjefen orienterte statsråden om Overvåkingspolitiets undersøkelser rundt Berge Furre i Stasi-arkivene. Nå er striden bilagt.

Faremo fikk avskjed på grått papir av sjefen på hans kontor mandag 16. desember 1996, få timer før Jagland ga sin redegjørelse i Stortinget.

- Jeg gikk helt uforberedt til det møtet, er alt Faremo vil si om møtets brutale innhold.
Fosheim fikk høre på radio at daværende justisminister Anne Holt skulle vurdere om hun hadde tillit til henne.

- Jeg skjønte jo da hvor det bar hen, så jeg var vel i så måte litt mer forberedt, sier Fosheim. Tirsdag 17. desember 1996 ble ekspedisjonssjefen overført til andre oppgaver i departementet.

I et intervju med Dagbladet snakker Faremo og Fosheim ut om saken som fikk dramatiske følger for dem begge.

Verken Faremo eller Fosheim sier det rett ut. Men etter kritikken de kommer med å dømme, gjorde Jagland omtrent alle tenkelige feil en regjeringssjef kan gjøre i sin håndtering av Furre-saken.

Åpnet slusene

Godt over ett år etter Furre-saken ønsker både Faremo og Fosheim å bidra til historieskrivingen.

- Jeg har kalt denne saken «et politisk røvertokt». Det er en høyst spesiell sak og en uvanlig håndtering som er egnet til å belyse en del prinsipielle spørsmål, sier Faremo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det strider mot grunnleggende prinsipper når stortingsrepresentanter uttaler seg om embetsmenn. Men det var statsminister Thorbjørn Jagland som åpnet slusene ved sin redegjørelse i Stortinget. Jeg håper denne saken blir en engangs-foreteelse og at man ikke igjen tråkker over grensene når en sak blir politisk opphetet, sier Fosheim.

Vondt for mange

Hun fikk skylden for at Faremo ikke var informert om Furre-undersøkelsene.

«Ga Faremo dødskysset» skrev Dagbladet da Fosheim forklarte seg i Furre-høringen i Stortinget for vel ett år siden. Da sa Fosheim at hun hadde orientert daværende justisminster Grete Faremo om undersøkelsene rundt Furre i Stasi-arkivene. Faremo mente en slik samtale aldri hadde forekommet. Det var påstand mot påstand.

I Stortinget ble Fosheim trodd og bedømt som et sannhetsvitne for Thorbjørn Jagland, som hadde ofret Faremo.
Ett år etter er Faremo direktør i Storebrand og ute av rikspolitikken. Fosheim er etter 24 år ute av embetsverket og i ny jobb som lagmann. De har for lengst bilagt striden seg imellom.

- I noen dager var jeg sterkt irritert på Berit. Men jeg har jobbet tett sammen med henne om vanskelige saker i fire år. Jeg vektlegger dette samarbeidet mer enn uenigheten i Furre-saken. Vi husker forskjellig, og har et avklart forhold til det som skjedde. Vi var fykende uenige. Men når jeg som statsråd tar ansvar, bør intern uenighet i departementet være uvesentlig. Når intern uenighet ble blottlagt for Stortinget, brakte det oss i en umulig situasjon, sier Grete Faremo.

- Vi var vel begge irriterte på hverandre etter den andres høring i Stortinget, sier Fosheim.

Umulig

- Høringen skapte splittelse. Mange mennesker ble rammet unødig. Dette har med ledelse å gjøre.

Det var åpenbart nødvendig å belyse alle sider av saken overfor statsministeren. Men det var ikke i mine tanker at alt skulle leses opp fra Stortingets talerstol.

Alle ble stilt i en umulig situasjon. Den eneste arenaen vi hadde, var å slåss mot hverandre, men ikke på grunn realitetene i saken. Jeg reagerte sterkt på vegne av involverte embetsmenn som ble satt under kryss-ild og gitt roller i saken de ikke kunne ha eller ta. Embetsmenn har ingen rolle overfor Stortinget, sier Faremo.

Fosheim er enig i at Thorbjørn Jagland bidro til at saken kom ut av sitt rette fokus.

- Det har vært et grunnleggende prinsipp at Stortinget bare kjenner statsråden. Embetsmenn har vært med i høringer i Stortinget for å bistå statsråden. Det har aldri før skjedd at embetsmenn har måttet forklare seg mot statsråden.

Lojalitet er noe som sitter dypt hos en embetsperson. Det å bli brukt som sannhetsvitne mot Grete Faremo i Stortinget, var en helt forferdelig situasjon.

At stortingsrepresentanter rykker ut og opphøyer seg til dommere om embetsmenns troverdighet, er noe av det verste jeg har opplevd, sier Fosheim.

Faremo sier til Dagbladet at hun lenge har unnlatt å uttale seg om Furre-saken.

Visste ikke

- Jeg ville ha avstand. Men uansett vil det aldri være noe riktig tidspunkt for meg. At jeg går ut med mitt syn, vil bli tolket og mistolket.
Men jeg har reagert på forsøk på å gi min avgang en formell begrunnelse i ettertid. Hva slags informasjon Justisdepartementet hadde eller ikke hadde, har ikke stått sentralt. I Jaglands redegjørelse ble det søkk vekk at Justisdepartementet aldri hadde hatt denne kunnskapen om at det var satt i gang etterforskning mot Furre i 1996.

Det departementet visste var at det pågikk søk på flere navn i Stasi-arkivene, hvorav Berge Furre var ett. Jeg tok ansvar for det departementet visste, men skal jeg ha objektivt ansvar for det departementet ikke visste? Det ville gitt merkelige utslag, sier Faremo.

Hun og Fosheim er enige om at departementet aldri ble orientert om at POT hadde satt i gang etterforskning mot Furre i 1996. Det var kun snakk om søk på flere navn, som man antok ville gi informasjon om gamle forhold.

- Mener du det var urimelig at du måtte gå av på grunn av Furre-saken?
- Den vurderingen får ligge til andre. Det er statsministerens privilegium å skifte ut statsråder. Mitt bidrag er å synliggjøre de formelle sidene. Det jeg har reagert på er de ulike formelle begrunnelser som er forsøkt gitt i ettertid, istedenfor å si at jeg måtte gå av politiske grunner, sier Faremo.

Grundig

Hun understreker at å ta ansvar er mer enn å gå av.
- Ansvar er også å opplyse en sak, uansett hvilken konklusjon som trekkes. I alvorlige saker med mange involverte mennesker må saken være så godt opplyst som mulig før trekker konklusjonene. Furre-saken var en alvorlig sak, jeg skal ikke stikke det vekk. Men jeg har hatt andre vanskelige saker. Det er alltid viktig å opplyse en sak og ha skriftlig beslutningsgrunnlag før man trekker konklusjoner. Det gjelder også i politiske prosesser. I denne saken gikk det meget fort, sier Faremo.

SAMMEN: Under høringene i Stortinget for vel ett år sto Grete Faremo og Berit Forheim langt fra hverandre. Nå er uenighetene historie.