MELKEVEIEN: Bare en tredjedel av verdens befolkning kan se Melkeveien. Lysforurensning gjør at himmelen blir svart. Foto: Kai-Wilhelm Nessler / NN / Samfoto / NTB Scanpix
MELKEVEIEN: Bare en tredjedel av verdens befolkning kan se Melkeveien. Lysforurensning gjør at himmelen blir svart. Foto: Kai-Wilhelm Nessler / NN / Samfoto / NTB ScanpixVis mer

Nå er det bare et fåtall av oss som kan se vår egen galakse

- En tredjedel vil aldri forstå at vi er en del av et stort univers.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): En klar stjernehimmel var noe alle mennesker på jorda kunne se noen tiår tilbake. Oppholder du deg i en by i dag, kan du neppe se vår galakse Melkeveien.

Dette gjelder for så mange som en tredjedel av verdens befolkning.

Det viser en ny studie fra europeiske og amerikanske forskere.

Nesten alle enkeltstjerner vi ser på jorda, er en del av galaksen. At du ikke kan se Melkeveien skyldes lysforurensning, skriver forskning.no som først omtalte saken.

For mye elektronisk lys

Elektronisk lys får himmelen til å gløde, og gløden fører til at stjernene blir umulig å se.

- Siden det også er mye vanndamp og støvpartikler i lufta, reflekteres lyset i byene tilbake til jorda, og himmelen får en gråaktig farge, sier Pål Brekke, solforsker ved Norsk Romsenter.

I de største byene i verden er det faktisk så mye lys at det aldri blir ordentlig mørkt.

STJERNER: Melkeveien over DNT-hytta på Vossafjell. Foto: Espen Haagensen / NTB Scanpix
STJERNER: Melkeveien over DNT-hytta på Vossafjell. Foto: Espen Haagensen / NTB Scanpix Vis mer

- I Oslo ser man bare de sterkeste stjernene, knapt Karlsvogna. Reiser man en time unna byen kan man se hele galaksen, sier Brekke.

Allerede i 2003 varslet britiske forskere at briter som vokser opp i dag, ikke vil kunne se stjernehimmelen.

- Synd

I dag er Melkeveien synlig for bare 60 prosent av den europeiske befolkningen, og synlig for 80 prosent av nordamerikanerne, skriver den britiske avisa The Guardian. For å kunne se Melkeveien i Nord-Amerika må man besøke nasjonalparker.

- Det er synd at flere millioner mennesker aldri får sett Melkeveien, og det tror jeg kan føre til at man mister forståelse for at man er en del av et stort univers, sier Pål Brekke.

MELKEVEIEN: Pål Brekke sier det er synd at bare 60 prosent av europeerne kan se jordas galakse. Foto: Norsk Romsenter
MELKEVEIEN: Pål Brekke sier det er synd at bare 60 prosent av europeerne kan se jordas galakse. Foto: Norsk Romsenter Vis mer

Lysforurensningen tvinger også forskere til å søke seg bort fra sivilisasjonen. Blant annet på Hawaii og den spanske øya Tenerife er det romstasjoner høyt oppe i fjellene, der forskere trekker unna byene.

Brekke sier at forskere alltid vil kunne tilpasse seg omgivelsene, ved blant andre å benytte seg av satellitter i større grad. Han mener for øvrig at lysforurensning har større konsekvenser for menneskene på jorda.

- Det er synd at folk ikke får muligheten til å se den flotte galaksen, sier Brekke ved Norsk Romsenter.

Også andre forskere er enig med Brekke. Blant annet Marek Kukula, som er astronaut ved Greenwich-observatoriet, sier at å se Melkeveien er en fin måte å forstå at vi er en del av et større univers.

- Nattehimmelen er en del av vår natur. Det er en skam at noen av oss mister den direkte forbindelsen med noe som er større enn oss, og noe som er veldig vakkert, sier Kukula til The Guardian.

- Vil påvirke nordlyset

I Norge er det fortsatt noen steder som er nesten fri for lysforurensning, for eksempel Jotunheimen.

Pål Brekke ved Norsk Romsenter sier lysforurensningen også påvirker nordlyset.

- Det må være ekstra mørkt for å kunne se nordlyset. De få gangene man kan se nordlys i Oslo, er det ikke med samme kontrast som det ville vært utenfor Oslo - eller i Nord-Norge, der det vises best, sier Brekke.

Landene med minst lysforurensning er Tsjad, Madagaskar og Den sentralafrikanske republikk.