HJORTELUSFLUE: Hjortelusflua er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Hjortelusflua er 4,5 til 5 mm. Den er kjent som både hjortelus og elglus, men må ikke forveksles med flått. Foto: "Lipoptena cervi 01" by Sanja565658 - Own work. Licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lipoptena_cervi_01.JPG#mediaviewer/File:Lipoptena_cervi_01.JPG
HJORTELUSFLUE: Hjortelusflua er en blodsugende parasitt på hjortedyr som rådyr, elg og hjort. Hjortelusflua er 4,5 til 5 mm. Den er kjent som både hjortelus og elglus, men må ikke forveksles med flått. Foto: "Lipoptena cervi 01" by Sanja565658 - Own work. Licensed under Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Lipoptena_cervi_01.JPG#mediaviewer/File:Lipoptena_cervi_01.JPGVis mer

Nå er det høysesong for hjortelusflua

Og den lille blodsugende parasitten inntar stadig nye deler av landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den har blitt kalt «flåttens onde fetter», men i motsetning til flåtten er ikke hjortelusflua farlig for mennesker.

Den er bare irriterende. Eller ekkel, om du vil.

- For mennesker er det nå på høsten at hjortelusflua merkes. Det er nå den klekkes, og ofte ender med å lande på oss. Men den vil ikke kunne utvikle seg videre på mennesker, sier avdelingsdirektør Preben Ottesen i Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

Er man uheldig kan over femti individer slå seg ned. De krabber rundt i hår, skjegg og klær. Hjortelusflua kaster vingene etter at den har landet, så det kan være vanskelig å bli kvitt den.

Vanligvis stikker den ikke mennesker, men om det skulle skje kan stikket klø i lang tid, ifølge Folkehelseinstituttet.

Øker - I Norge ble hjortelusflua oppdaget i 1983 i Halden i Østfold. Siden har den spredd seg gjennom Østfold, Akershus og videre nordover mot Elverum og Trysil, samt på vestsiden av Oslofjorden fra Hurum via sørlige deler av Lier og inn i Kjekstadmarka i Asker, sier Ottesen fra sin hytte i Sørkedalen i Oslo.

I fjor ble hjortelusflua også vanlig i Oslo-marka; i sørvestlige deler av Krokskogen, sørlige deler av Bærumsmarka og i Romeriksåsene. Flere funn er gjort i ytterkantene av Nordmarka og noen få i indre deler. 

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Ja, og nå er den her i Sørkedalen også, sier Ottesen.

- Her fant jeg den første for et par uker siden, og jeg har fått meldinger om at den er registrert i andre deler av Sørkedalen også.

Hjortelusflua er også vanlig i Vestfold og sørøstre deler av Telemark. Den synes dessuten å ha spredt seg uavhengig fra Kristiansand til traktene rundt, da det ennå ikke foreligger funn mellom Langesund og Arendal.

Vanskelig beskyttelse Foreløpig har man ikke funnet noe insektmiddel som tar knekken på hjortelusflua. Hjortelusflua reagerer nemlig ikke på lukt - bare på bevegelse, forteller Ottesen.

- Noen synes det er så ille at de har sluttet gå i skogen. Det er uheldig. Ingen bør stoppe å gå tur i skogen, flua er ikke verdens undergang. Og den er ikke farlig for mennesker, understreker han.

- Hvordan kan man beskytte seg mot den?

I SKOGEN: Avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet forteller at han nyligoppdaget hjortelusflue ved hytta si i Sørkedalen for første gang. 
Fotograf: Anne Lene Solbakken
I SKOGEN: Avdelingsdirektør Preben Ottesen ved Folkehelseinstituttet forteller at han nyligoppdaget hjortelusflue ved hytta si i Sørkedalen for første gang. Fotograf: Anne Lene Solbakken Vis mer

- Man kan kjøpe en romfartsdrakt.

- Ellers kan det være lurt å ha med en kam i skogen, som man kan bruke som hurtig-hjelp. Jeg har det, sier Ottesen.

- Oppsving i starten
Det kan være lurt å plukke hjortelusfluene av seg så raskt som mulig etter at de har landet. Å klemme dem i hjel er ikke mulig mot hud, da de er læraktige og flate, skriver Folkehelseinstituttet.

Det beste er å knipe dem med fingrene og kaste dem vekk. Har de alt har kastet vingene, vil de ikke ha mulighet til å oppsøke andre dyr eller mennesker.

Ottesen tror hjortelusflue-bestanden i Norge vil stabilisere seg etter noen år.

- Ofte ser man en oppsving i starten, men etter noen år er det vanlig å se at bestanden går tilbake, sier han.

Funnet på steinaldermann Selv om hjortelusflua er et nytt problem i Norge, er den dokumentert som et problem alt for 5200 år siden.

Steinaldermannen «Ötzi» ble i 1991 funnet halvt innefrosset i en isbre i Alpene på grensen mellom Østerrike og Italia. Klesdrakten av strå har ved senere grundige analyser vist seg å ha godt identifiserbare deler av fire ulike hjortelusflueindivider.

Han hadde trolig fått dem på seg under sin vandring gjennom skogsområder fra lavlandet til høyfjellet.