- Nå er jeg en skurk

Alf Henrik Christensen har ikke sett datteren sin på tre år. Sønnen spiller han fotball med i luftegården.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STAVANGER (Dagbladet.no): Alf Henrik Christensen har sittet fengslet siden 24. august 2004. Politiet og påtalemyndighet mener at han deltok i NOKAS-ranet femte april 2004. Det som knytter han til ranet er at han kjørte sammen med kameraten Erling Havnå til Stavanger dagen før ranet. Havnå har tilstått, mens Christensen har hele tiden sagt at han er uskyldig.

To ganger har den 44 år gamle familiemannen pakket kofferten og forberedt seg på et liv i frihet. To ganger har han blitt skuffet.

Han legger vekt på at han hele tiden har vært optimist i forhold til å bli frikjent for et ran han sier han ikke har vært med på.

- Jeg var optimist i tingretten. Jeg følte at jeg fikk belyst at jeg ikke hadde noe med ranet å gjøre. Jeg hadde pakket cella, så fikk jeg en dom på 13 år. Det var helt uvirkelig. Jeg trodde jeg skulle bli løslatt.

Det gikk ikke noe bedre for barnevernsarbeideren fra Arendal i lagmannsretten. Han ble kjent skyldig på alle punkter og venter nå på straffeutmålingen som kommer om to uker.

Men også her var han optimist på forhånd.

- Jeg var mer optimist på slutten, så jeg pakket cella igjen og trodde de skulle slippe meg fri, sier han.

Men slik gikk det ikke. Dagene etter kjennelsen har vært som et vakuum for småbarnsfaren.

 - JEG VAR IKKE MED PÅ RANET: Alf Henrik Christensen er dømt for NOKAS-ranet i både tingretten og lagmannsretten, men hevder han er uskyldig. Foto: KAMILLA THORESEN
- JEG VAR IKKE MED PÅ RANET: Alf Henrik Christensen er dømt for NOKAS-ranet i både tingretten og lagmannsretten, men hevder han er uskyldig. Foto: KAMILLA THORESEN Vis mer

- De 14 dagene som har gått har forandret meg. Jeg har aldri sett på meg selv som en kjeltring, men nå er jeg en skurk. Og det må jeg forholde meg til. Det er ikke sunt.

Må leve med kjeltringstempelet

Han har såvidt rukket å gjøre seg opp noen tanker om livet utenfor murene en gang i framtiden og hvordan det blir å vende tilbake til familie og venner.

Christensen mener det vil gå helt fint å leve med kjeltringstempelet i forhold til de nærmeste, men at han gruer seg mer til tilfeldige møter i nærmiljøet med de han ikke kjenner så godt.

Har ikke sett datteren på tre år

Den veltrente eks-kickbokseren ville bli barnevernarbeider, men endte i stedet opp i fengselet. Christensen forteller at han startet utdannelsen til å bli barnevernspedagog i 2002.

- Jeg jobbet med de tøffeste ungene og trivdes veldig godt med det.

Det var på jobben at han knakk den ene kneskålen og ble sykmeldt en periode i februar 2004. Da fikk han mer tid til skolearbeidet. Samtidig gikk kona gravid med parets andre barn. Datteren fyller snart tre år og har en storebror på syv år.

Christensen har ikke sett datteren siden han ble fengslet 24. august 2004.

Han og kona har hatt en diskusjon om hvordan det er for barna å se faren i fengsel. Besøksrommene er nærmest for kott å regne, og det er ikke noe for to barn i den mest spretne alderen, så de ble enige om at barna ikke skal komme i fengselet på besøk.

Fikk møte sønnen i luftegården

Christensen forteller at han likevel har fått besøk av sønnen to ganger det siste halve året mens han har sittet i Stavanger fengsel.

- De har vært veldig flinke her og ordnet det sånn at jeg har fått møte ham ute. Da har vi spilt fotball i luftegården og han har vært med på treningsrommet.

Den sympatiske sørlendingen var mye sammen med sønnen sin før han ble fengslet.

- Han var alltid med på trening, han var med over alt, sier han.

Trening er svært viktig for den tidligere kickbokseren. Det å være i aktivitet hjelper ham til å tenke positivt.

Svært skuffet

Christensen legger ikke skjul på at han er svært skuffet over å bli kjent skyldig i noe han mener han ikke har gjort, men prøver likevel å ikke la seg prege for mye.

- Jeg gir ikke meg selv lov til å tenke negativt. Det å trene hjelper å stenge tankene ute. Jeg har familien som venter på meg.

Mer enn det vet han ikke om framtiden før den endelige dommen kommer. Han sier at han vil studere, men vet ikke hva.

- Jeg ser ikke hensikten med å gjøre ferdig utdannelsen jeg startet. Jeg får ikke jobbe med dette når jeg kommer ut. Jeg vet jo ingenting, om jeg får fem eller 15 år. Men jeg vil gjøre noe positivt i fengsel.

Leser fransk i fritiden

Christensen har brukt tiden i fengselet til å lære seg fransk.

- Jeg klarer ikke å snakke språket, men leser korte historier. Jeg tror det er positivt å bruke hodet litt.

Det er ikke mye fritid fangene i NOKAS-saken har hatt til rådighet under rettssaken. Mye av tiden går med til transport og forberedelser. Når de er ferdige for dagen har de bare noen få timer til å stelle med sitt.

Tok ordet

Mot slutten av NOKAS-sakens aller siste dag onsdag ba Alf Henrik Christensen om ordet etter at forsvarere og aktorat hadde sagt sitt.

- Etter at jeg ble fengslet 24. august 2004, har det vært en vanskelig tid, og etter lagmannsretten 19. januar har det vært svært vanskelig og spesielt. Jeg vil ikke si hva jeg mener om kjennelsen. Jeg er svært skuffet, men jeg må forholde meg til den. Jeg må godta at den er der, hvis ikke vil jeg ikke kunne klare å fortsette. Jeg har to barn hjemme og en familie som er glade i meg som venter. Jeg håper dere gir meg en dom jeg kan leve med, var Christensens ord.

Klokken ti torsdag 15. februar i menighetshuset på Forus vil Alf Henrik Christensen få vite om lagdommer Daniel Lunde tok hensyn til Christensens siste ord i Norges-historiens største rettssak.