Nå får Ebadi fredsprisen

Vår eneste muslimske stortingsrepresentant, Afshan Rafiq, mener det vil inspirere muslimske kvinner til å bli modigere. Se programmet for Nobeldagene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nobelkomiteens begrunnelse

Dette er Shirin Ebadi - Jeg er veldig glad for at Shirin Ebadi fikk fredsprisen, både fordi det kan styrke muslimske kvinners stilling og fordi den er en korreksjon av det bildet som ble skapt av den islamske verden etter 11. september 2001. Det er ingen motsetning mellom islam og menneskerettigheter og demokrati. Jeg tror prisen vil være en viktig støtte til dialog og bedre relasjoner mellom den islamske og vestlige verden, sier Afshan Rafiq.

- Ikke-religiøse iranere kritiserer Ebadi for å søke likestilling på grunnlag av Koranen. De mener det er falskt å hevde at kvinners rettigheter i Iran kan kjempes frem innenfor islam, og viser til at islam er kvinnefiendtlig?

- Denne kritikken viser at de ikke har kunnskap nok om islam. Islam slår fast at både mannen og kvinnen har sjel og de har likeverdig status. De forskjellene Gud har lagt ned mellom kvinner og menn gjør at de to kan utfylle hverandre og tilsammen skape en fullverdig helhet både på det individuelle planet i hver enkelt familie, og på det kollektive planet i samfunnet.

I islam har begge kjønn har stort sett samme ansvar og samme plikter overfor Gud. Belønning for gode gjerninger og synd for dårlige er helt uavhengig av kjønn. Begge kjønn har rett til å eie ting, drive virksomhet, inngå avtaler og ha et selvstendig økonomisk forhold. I straffesaker har kjønnene like rettigheter til beskyttelse og forsvar, og de skyldige får samme straff uansett kjønn. Både sønner og døtre har samme rettigheter overfor foreldrene sine. Foreldrene er pålagt å være rettferdige når de deler noe mellom barna. Kvinner har rett til å velge sine ektemenn på lik linje med sine brødre. De har rett til å skille seg, til å sette krav og å forhandle avtaler med sine ektefeller.

Muslimske kvinners røst er likevel ikke hverdagskost i samfunnsdebatten _ særlig ikke når det handler om omstridte saker. Dette bidrar til å sementere inntrykket av muslimske kvinner som tause og undertrykte.

Nobel-programmet:

10. desember:

  • Fredsprisseremonien finner sted i Oslo Rådhus kl. 13.00.
  • CNN-program med Shirin Ebadi, Oslo Rådhus kl. 17.00 - 18.00.
  • Fakkeltog til ære for prisvinneren arrangert av Amnesty International Norge i samarbeid med flere. Oppmøte 18.00 på Youngstorget. Hyller vinneren ved Grand Hotel klokken 19.00.


11. desember:

  • Osloskolenes Fredsprisforestilling i Oslo Rådhus kl 15.30. Prisvinnerne og Den Norske Nobelkomite er tilstede.
  • Nobels Fredspriskonsert arrangeres i Oslo Spektrum, kl. 20.00.

- Men det finnes mange kvinner i den islamske verden som sier fra, som kjemper mot diskriminering og for frihet, sier Rafiq.

- Har muslimske kvinner i Norge blitt mer frigjorte?

- Ja, det skjer en positiv utvikling, men jeg synes likevel det går for sakte. Man kjemper i mot sterke tradisjoner og holdninger som ikke endres over natten. Nøkkelen ligger i å bryte isolasjonen, og jeg tror initiativet må komme fra kvinnene selv. Stadig flere muslimske kvinner tar høyere utdanning, tjener sine egne penger og blir økonomisk selvstendige. Da tør de også si sin mening. Og det er nettopp det vi ser i Norge: Muslimske kvinner utdanner seg og kommer i jobb. Men enda flere må gjøre det. Med kunnskap og selvtillit er det lettere å ta oppgjør med mannsdominansen.

- I Iran har presteskapet all makt. Har imamene for stor makt blant muslimer i vestlige samfunn?

- Jeg tror den makten de er tillagt er overdrevet. Makten ligger først og fremst hos familien. Det er her forandringen må starte. Makten ligger først og fremst hos familien, som tar viktige avgjørelser på vegne av de unge, spesielt jentene, for eksempel når det gjelder hvem en skal inngå ekteskap med.

- Bør muslimske kvinner slutte å dekke til hodet?

- Det handler om personlig frihet og bør være et valg som er opp til hver enkelt. Jeg synes ikke det er vesentlig om Ebadi mottar fredsprisen med sjal eller uten. At hun vil provosere presteskapet i Iran så voldsomt ved å opptre barhodet under seremonien, tviler jeg på. Det er provokasjon nok at hun er tildelt fredsprisen, mer Rafiq. Selv dekker hun ikke til hodet med sjal i andre anledninger enn når hun ber i moskeen.

Afshan Rafiq synes Ebadi er modig som fortsetter sitt virke i Iran tross en iskald skulder fra regiment.

- Hun har tydelig funnet en overlevelses-strategi. Hun har skaffet seg et nettverk og inngått allianser som gjør at hun kan drive sitt menneskerettighets-arbeid også i hjemlandet. Og det er både fornuftig og imponerende.

PRISVINNEREN: Shirin Ebadi mottar Nobels fredspris i dag.
PRISER VINNEREN: - Ebadi bør ikke dra hjem til Iran og det forferdelige styret, men markere tydelig avstand til dem, mener de iranske jentene f.v. Sahar(16), Neda(16) og Mina(16)- her i samtale med stortingsrepresentant Afshan Rafiq.