FORPLIKTET:  - Jeg understreker at man har en forpliktelse til å forsørge barna og følge dem opp økonomisk. Man bør jo tenke seg om før man får barn, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.
FORPLIKTET: - Jeg understreker at man har en forpliktelse til å forsørge barna og følge dem opp økonomisk. Man bør jo tenke seg om før man får barn, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. Foto: Øistein Norum Monsen/DAGBLADET.Vis mer

- Nå får vi mulighet til å ta dem som ikke vil betale

Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm skal jakte på bidragsrømlingene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Norge har som første stat ratifisert den nye og forbedrede bidragskonvensjonen, som gjør det lettere å kreve inn bidrag på tvers av landegrensene.

- Dette systemet gjør at de som har barn i Norge og lurer seg unna å forsørge dem får mindre mulighet til å slippe unna. Nå får vi mulighet til å ta dem som ikke vil betale, og det er dessverre en god del av dem, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm til Dagbladet.

Det finnes 20 000 saker der bidragspliktige foreldre sitter i utlandet og der den som skal motta barnebidraget har bedt om offentlig innkreving fordi man enten ikke har blitt enig eller om man er usikker på at den bidragspliktige faktisk vil betale.

- Det vanlige er at barnet bor sammen med moren i Norge, og at faren bor et annet sted og ikke betaler. Det går utover barna om man ikke har gode systemer for å få krevd inn disse pengene, og derfor er det viktig å ha gode systemer og internasjonale avtaler — hvis ikke blir det altfor lett å lure seg unna, sier Bjurstrøm.

- Forpliktelse Men det er ikke bare slik at det er fedre som sitter i utlandet som ikke vil betale. Det finnes også 10 000 bidragspliktige i Norge der den som skal motta penger har bedt myndighetene i landet han eller hun bor i gripe inn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeidsminister Bjurstrøm mener egentlig den moralske forpliktelsen når man får et barn bør være nok, men at det har vist seg å ikke holde.

- Jeg understreker at man har en forpliktelse til å forsørge barna og følge dem opp økonomisk. Man bør jo tenke seg om før man får barn, sier hun og fortsetter:

- Pengene skal til barnet ditt — ikke kvinnen du har fått barn med. Det er for at barnet skal få gode oppvekstforhold, men historien har beklageligvis vist at menn ikke alltid føler det slik etter at de har blitt fedre.

Operativt system Men problemet i at man ikke betaler barnebidrag er tydelig.

- Det er helt klart et problem når det nå er behov for å forsterke avtalene som allerede er på plass, sier Bjurstrøm.

Utfordringen med de tidligere avtalene er at stater har kunnet slutte seg til dem uten å ha på plass et system til å behandle sakene. Med den nye avtalen må alle land som ratifiserer konvensjonen ha et operativt system for å håndheve sakene.

- Det er viktig for oss nå at flere ratifiserer avtalen, og det er ikke så mange land som skal til før avtalen trer i kraft. Det er viktig å få med store land som USA og EU, sier hun.

- Lett å stikke seg unna
- Hvorfor går Norge foran?

- Det gjør vi ofte og det er veldig viktig å gå litt foran. Det gjorde vi også da jeg i vinter jobbet med klima, og det pushet EU litt også. Når Norge gjør det blir det en push internt i EU, mener Bjurstrøm.

Spesielt utenlandske fedre og mødre har det vært vanskelig å håndheve innkreving av barnebidrag.

- Når man ikke har løpende kontakt med barnet, så er jo ikke ønsket om å finansiere barnet økonomisk alltid like stort. Men barnet trenger en god oppvekst likevel. Da er det veldig lett å stikke seg unna ved å bo i et annet land. Vi har ikke muligheten til å ta trekk i lønn som her i Norge, men det blir nå lettere.

- Enormt mange Leder i Aleneforeldreforeningen, Cecilia Dinardi, sier til Dagbladet at foreldre som ikke betaler barnebidrag er et stort problem.

— Det er jo enormt mange i utlandet, så det er ikke noe tvil om at vi har hatt og vil ha behov for å samkjøre regler på tvers av landegrensene. Den nye bidragskonvensjonen gjør hele prosessen mer effektiv, sier Dinardi.

—Dette er særlig positivt for aleneforeldrene da disse nå kostnadsfritt vil kunne få behandlet søknader etter konvensjonen, fortsetter hun.

Dinardi mener man bør tenke seg godt om før man får barn, og at når et barn først kommer til verden må man ta ansvaret som følger med.

— Det er et viktig prinsipp at foreldre sammen har en felles bidragsplikt økonomisk. Hvordan omsorgen blir seg i mellom er én ting, mens plikten til å bidra økonomisk er noe man må holde fast på, sier hun.

- Må være bevisst Hun er enig med statsråd Bjurstrøm i at den moralske forpliktelsen når man får et barn egentlig bør være nok, men konstaterer at realiteten er en annen.

—I dagens samfunn er samlivsbrudd blitt en realitet av betydelig karakter og dette stiller større krav til at foreldre er bevisst de forpliktelsene som følger med dette - både av moralsk, men også av økonomisk karakter. Det er et naturlig utgangspunkt å tenke seg nøye om hva det innebærer å få barn. Spesielt med en partner som ikke er fast bosatt i Norge, eller folk med planer om å flytte, bør man tenke seg godt om.

Dinardi er selv både alenemor og samværsmamma, og forteller at hun dermed har klart å gjøre seg erfaringer både som bidragspliktig og mottaker.

STORT PROBLEM:  Leder i Aleneforeldreforeningen, Cecilia Dinardi, sier at foreldre som ikke betaler barnebidrag er et stort problem. Foto: Privat
STORT PROBLEM: Leder i Aleneforeldreforeningen, Cecilia Dinardi, sier at foreldre som ikke betaler barnebidrag er et stort problem. Foto: Privat Vis mer