Tok ut millioner i lønn og utbytte fra barnehagen.

Nå føler foreldrene seg lurt

Foreldrene trodde barnehagen hadde dårlig råd, men i virkeligheten hadde den skyhøye overskudd. Nå starter kommunen tilsyn.

REAGERER: Foreldrene Silje Ottestad, Ingvild Carstens og Ole Ørjan Hilden har alle hatt, eller har barn i barnehagen. De reagerer på at ikke mer av pengene barnehagen har fått i offentlig støtte og foreldrebetaling brukes på barna. Foto: Carina Johansen
REAGERER: Foreldrene Silje Ottestad, Ingvild Carstens og Ole Ørjan Hilden har alle hatt, eller har barn i barnehagen. De reagerer på at ikke mer av pengene barnehagen har fått i offentlig støtte og foreldrebetaling brukes på barna. Foto: Carina JohansenVis mer

- Jeg har alltid bare trodd at barnehagen har dårlig råd. Samtidig har de fantastiske ansatte, så jeg har tenkt, ja, ja.

- Man føler seg så lurt. Jeg har betalt penger for min datter, hvorfor kommer de ikke henne til gode. I stedet er pengene gått til utbytte.

Foreldrerådsrepresentanten setter ord på det mange av foreldrene føler.

Ved 100-meterskogen barnehage i I idylliske Røyken reagerte foreldrene på det de opplever som mangelfull bemanning og knapphet på en rekke områder. Da de gikk gjennom årsregnskapene fikk de sjokk.

For samtidig som de hadde vært med på det de mener er i overkant omfattende dugnader og betalt 15 kroner per pølse på barnas avslutningsfest, har styrer i barnehager, som også er eier sammen med sin mann, tatt ut årlige utbytter fra barnehagen i tillegg til lønn. Til sammen har det blitt millioner.

TILSYN: Røyken kommune skal nå gjennomføre tilsyn med barnehagen i Røyken. Foto: Carina Johansen
TILSYN: Røyken kommune skal nå gjennomføre tilsyn med barnehagen i Røyken. Foto: Carina Johansen Vis mer

2,5 millioner i 2016

I toppåret 2016 var utbyttet på 1,8 millioner. Samtidig har styreren hatt lønn på nær 700 000 kroner, slik at samlet utbetaling ble nesten 2,5 millioner.

Inntektene til barnehagen samme år var på 11 millioner kroner og besto utelukkende av offentlig støtte og foreldrenes betaling.

Sagt på en annen måte. Over 20 prosent av barnehagens budsjett gikk til styrer og eier dette året.

Barnehagen, som er en enkeltstående privat barnehage, har i underkant av 60 barn. De siste ti åra har leders lønn og utbytte vært på til sammen 16 millioner kroner.

På spørsmål om dette er rimelig, svarer eier og daglig leder Ingvild Hansen at hun har en lønning som ligger jevnt med andre som styrer i kommunen.

- Når det gjelder utbytte, så har vi i løpet av de tolv åra vi har drevet, tatt ut litt over 7 millioner. Jeg vet ikke om det er så galt, sier hun.

Hun korrigerer seinere dette til at samlet utbytte har vært på 8,4 millioner. Leders lønn kommer i tillegg.

- Vi er lurt

Foreldrerepresentantene ser det ikke på samme måte.

- Du sier du føler deg lurt, jeg sier vi er lurt i forhold til hva pengene våre brukes til, Ingvild Carstens, SU-representant i barnehagen.

MENER LOVEN ER FOR VAG: - Hva er egentlig rimelig utbytte, spør foreldrerådsrepresentant Ole Ørjan Hilden og SU-representant Ingvild Carstens. Foto: Carina Johansen
MENER LOVEN ER FOR VAG: - Hva er egentlig rimelig utbytte, spør foreldrerådsrepresentant Ole Ørjan Hilden og SU-representant Ingvild Carstens. Foto: Carina Johansen Vis mer

- 100-meterskogen barnehage har hatt et overskudd helt opp i 34 prosent. I barnehagebransjen ellers ligger det på mellom 5 og 7 prosent, påpeker Ole Ørjan Hilden. Han har valgt å ta sitt barn ut av barnehagen på grunn av forholdene der, men representerer fortsatt foreldrene som foreldrerådsrepresentant.

- Lite vikarbruk

Foreldrene mener bemanningen også har gått ut over kvaliteten. Flere forteller om et tidvis konfliktfylt miljø med forekomster av mobbing og mangel på voksne til å ta imot ved levering.

- I perioder fungerte det bra i barnehagen. Nye ansatte kom inn med ny giv. Men så bygget det seg opp, de ble slitne og frustrert. Det ble nye runder med konflikt, og de sluttet. Det ble store utskiftinger. Jeg føler ikke at eier har tatt inn over seg kritikken fra den gangen, sier Silje Otterstad, som tidligere har hatt barn i barnehagen.

Ifølge en tidligere ansatt ble det ikke satt inn tilkallingsvikarer før etter 14 dagers sykdom, når Nav tar over kostnaden.

Foreldre reagerte

Røyken kommune har nå besluttet å gjennomfør tilsyn med kvaliteten i barnehagen. De vil også gjennomføre et økonomisk tilsyn.

Det er andre gang det gjennomføres tilsyn i barnehagen, men først gang det er et økonomisk tilsyn i tillegg. Ifølge tilsynsrapporten ble det gjennomført et varslet tilsyn i 2011. Til stede i barnehagen var da ekteparet som eier barnehagen, samt en ansatt. Det var ingen foreldrerepresentant til stede.

Kommunalsjef for oppvekst og utdanning i Røyken, Helga Tharaldsen, sier alt da var i skjønneste orden.

- Ingenting tydet på at det skulle være noe. Alle dokumenter og alt er i orden. Det har ikke vært noe foruroligende. Nå skal vi gå i dybden, se på billagene og hva pengene faktisk blir brukt til, sier hun.

Kommunalsjefen vil ikke si om hun synes overskuddene er for store.

- Vi kan ikke ta parti før vi har gjort tilsynet. Vi skal være uhildet i dette. Vi skal jobbe oss gjennom det, sier Tharaldsen, men understreker at hun er veldig glad for at foreldrene har tatt kontakt.

Bekymring også tidligere

Også tidligere foreldrekull har reagert på ressurssituasjonen i barnehagen.

I et møtereferat fra Samarbeidsutvalget i barnehagen i juni 2016, står det at foreldrenes arbeidsutvalg «ønsker en gjennomgang av regnskapene til barnehagen på bakgrunn av flere bekymringsmeldinger.»

«Mange opplever det som problematisk og etisk betenkelig at styret tar ut mer og mer utbytte. Dette spesielt i lys av at det spesielt høst 2015 ble mange klager på mangel på personell og dermed ugreie situasjoner for både barn og ansatte. Foreldrene opplever i tillegg at det ikke ble tatt inn vikarer når ansatte var sykemeldt.» heter det dokumentet.

Her vises det også til et lotteri året før, og dugnader som foreldrene ifølge referatet mener er «dratt litt langt», med blant annet do- og vindusvask.

«Det ble ikke utført lotteri. Årsaken er at flere av barna oppfattet fjorårets lotteri som ubehagelig, og at mange foreldre viste seg kritiske til å samle inn penger til barnehagen, når styret tar ut 1 million i utbytte samme år», står det.

Det står videre at mange foreldre opplever at det er lite bemanning ved levering, og det vises konkret til at det ved en situasjon der det er 18 barn og bare en voksen.

Kommunen har ikke tilgang

Overfor Dagbladet avviser styreren at dette har skjedd.

- Det skjer ikke. Men det kan hende at ikke de vokse er så synlige fordi de er opptatt med andre barn, sier hun.

Kommunen oppgir at de ikke har sett referatet.

- Hadde det vært en kommunal barnehage ville vi hatt tilgang til dem, det har vi ikke når barnehagen er privat. Men når vi nå gjennomfører tilsynet, skal vi ha tilgang til SU-referatene, sier Tharaldsen.

Men styrer i barnehagen sier at «referatet aldri ble godkjent» og oppgir at de har et annet i sitt arkiv.

- Det ble laget en kommentar til det han skrev. Jeg tror det ligger et annet referat hos oss. Det var en misforståelse med det referatet, vi hadde et møte etter det, sier hun.

Dette er ukjent for den tidligere FAU-representanten som skrev referatet.

Han sier han sendte referatet til styreren og ba henne sende det ut til de andre møtedeltakerne.

- Hun svarte meg aldri og det ble heller ikke noe nytt møte med oss. Det kom heller ingen ønsker om endringer i teksten, sier han.

Bedre enn gjennomsnittet

Ifølge barnehageeier er det nok bemanning i barnehagen. Hun viser til et bedre gjennomsnitt enn i resten av landet, noe det også opplyses om på barnehagedirektoratets faktaside.

- Det er ikke topp bemanning i noen barnehager hele tiden. De ansatte jobber i 7,5 timer og barnehagen holder åpent i ti timer, fra klokka 7 til 17. Da må du nesten gå til fylkesmannen om du mener det er feil, sier hun.

- Men du hadde fint hatt råd til flere ansatte med det overskuddet dere har?

- Jeg kunne kanskje hatt en til. Men hvorfor skal jeg det? Spør hun.

- Da må det bli et krav om det. De ansatte her er godt fornøyd med bemanningen, sier hun.

Hun avviser også at de ikke erstatter ansatte som er syke:

- Har vi sykdom setter vi ofte inn en vikar, men det hender også vi ser det an, og ser hvor mange barn det er. I en barnehage er det ikke slik at det bare er å sette inn en person som barna ikke kjenner. Fordi vi har god grunnbemanning har vi ofte ikke trengt det.

Barnehagestyreren sier hun ikke skjønner hva som er foreldrenes problem og mener også at de ikke representerer flertallet av foreldrene.

Hun forklarer også de store overskuddene med at de takket være egeninnsats og godt nettverk klarte å bygge barnehagebygget rimelig og derfor er uten gjeld.

- Vi har også et høyere overskudd da vi har valgt å bare ha ett firma, uten underfirmaer. Derfor blir heller ikke barnehagen fakturert for leie av bygg, sier hun og legger til:

- Mitt formål er å drive noe som er bra, men selvfølgelig skal jeg kunne ha mulighet til å ha fortjeneste på det. Det er min motivasjon. Jeg skal selvfølgelig ha en personalgruppe som trives og brenner for det de gjør og fornøyde foreldre. Det er uheldig at vi har fått inn noen nå som ikke er fornøyde. Men det er helt fritt for foreldre å søke andre steder.

- Ikke ment å være så lukrativt

Trond Erik Lunder, seniorforsker ved Telemarksforskning med doktorgrad i samfunnsøkonomi, beskriver overskuddene i barnehagen som «veldig solide».

- Det er nok ikke ment at det skal være så lukrativt. Samtidig går regelverket på om du bruker nok på barna. Er det god nok bemanning og bra nok lønnsnivå, så skal det oppfylle kravet. Noen kommuner har veldig høyt tilskudd, da kan du ha mulighet til å oppfylle begge deler, sier Lunner, som har laget flere rapporter om barnehageøkonomi på oppdrag for regjeringen.

- Så vidt jeg forstår er det egentlig ikke noe i regelverket som setter en maksgrense for hvor mye du kan ta ut, så lenge du oppfyller rammeplanen for barnehagen, sier Lunner. Han sier unntakene er når uttak er forsøkt skjult.

- Men det heter i barneloven at foreldrebetaling og tilskudd skal komme barna til gode?

- Ja, når det er så store beløp som her, så kan det nærme seg en grense. Det hadde vært interessant å se det testet juridisk, sier han.

- Lite maktmidler

Dagens foreldre forsøkte å få til en dialog med barnehagestyrer om situasjonen i barnehagen før sommeren. De mener styrer ikke hadde gjort jobben sin med å legge til rette for foreldreråd og SU. Men forsøkene strandet.

- Da ble vi så fortvilet med hvordan vi opplevde dialogen at vi kontaktet kommunen, forteller Ingvild Carstens, som er SU-representant.

De berømmer kommunen, men flere dialogmøter gjennom sommeren har ikke ført fram.

- Andre foreldre i Røyken må vite hva de går til i denne barnehagen, sier Hilden om hvorfor de går åpent ut med situasjonen

Samtidig er foreldrerepresentantene opptatt av at kommunene burde hatt større mulighet til å gripe inn overfor de private barnehagene.

- Kommunen har lite maktmidler og lite pressmidler til faktisk å gjøre endringer. Det er vi opptatt av, nå som barnehageloven er ute på høring. De kan iverksette tilsyn, men det tar tid. Det får ikke resultater på kort sikt. Det er ingen god situasjon i barnehagen nå og en ganske drøy situasjon vi står i, sier Carstens.

Hun mener også at dagens barnehagelov er for valg på hvor mye fortjeneste en barnehageeier kan ta ut.

- Hva er egentlig rimelig utbytte? Er det en ting denne sommeren har lært meg er det at vår formening om det står langt fra hva barnehageeier mener, påpeker Carstens, som får støtte av Hilden.

- I et fritt marked vil konkurransesituasjonen regulere markedet, men her er det en markedssvikt, mener han.

- Fellesskapets midler

Heller ikke Bjarte Engen Grostøl (Høyre) som er leder i oppvekstutvalget i Røyken kommune synes overskudd på denne størrelsesorden er i orden.

- Nei, det synes jeg ikke noe om. Generelt synes jeg det å drive barnehage dreier seg om mer enn å drive bedrift. Er man flink og driver effektivt, er det bra. En fornuftig kostnadsdekning er fint slik at det blir stabilt, og det skal også være insentiv for å skape en egen arbeidsplass og bidra til arbeidsplasser. Men blir det for høyt over mange år, er det noe annet. Det er fellesskapets midler som hentes ut, samtidig som det går utover barna, sier han.

Han avviser at tilskuddene i barnehagene i Røyken kommune er for høye

- Ser en på resultatene i de andre barnehagene, ser du at det ikke er slik. Nettverket av de private barnehagene i kommunen, mener det er for lavt, sier han.