Nå fomler presidentkandidatene

Ingen konkrete forslag til å løse finanskrisa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det er ikke bare USAs økonomi som vakler. Det samme gjør de to presidentkandidatene når de skal forklare og foreslå løsninger på det økonomiske uføret.

Med kollapsen av bankgiganten Lehman Brothers forsvant den siste rest av feststemning etter de respektive nominasjonsmøtene, og Barack Obama og John McCain våknet i går opp med valgkampbakrus.

Da handlet det meste om at Obama-leiren forsøkte å gjøre et poeng ut av McCains utspill om at «fundamentet i amerikansk økonomi fortsatt er sterkt».

Hvordan kunne republikanernes presidentkandidat mene at økonomien var sterk? Og hvordan kan McCain fikse økonomien hvis han ikke en gang forstår at den er ødelagt? spurte Obamas pressetalspersoner.

Svarene hadde de selv. De mente at McCain var ute av takt med resten av samfunnet, og at selv etter 26 år i Washington hadde den 72 år gamle Arizona-senatoren fortsatt ikke fått tak på dette med økonomi.

McCain fikk støtte

Noen timer senere, da McCain hadde forflyttet seg fra Jacksonville til Orlando i Florida, fikk han sjansen til å utdype hva han egentlig hadde ment med kommentaren.

McCain sa at han mente amerikansk økonomis fundamentale styrke er den typiske amerikanske arbeideren og evnen til innovasjon og nyskapning.

LITE KONKRETE: Både John McCain og Barack Obama går inn for strengere lovbestemmelser for å regulere finansinstitusjonenes virksomhet. Men hvilke konkrete tiltak de går inn for, er høyst uklart. Foto: SCANPIX
LITE KONKRETE: Både John McCain og Barack Obama går inn for strengere lovbestemmelser for å regulere finansinstitusjonenes virksomhet. Men hvilke konkrete tiltak de går inn for, er høyst uklart. Foto: SCANPIX Vis mer

McCain fikk også støtte av Michael Bloomberg, borgermester i New York og et kjent navn i Wall Street-sammenheng.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg er enig i at grunnleggende sett har USA en økonomi som er sterk. USAs styrke er mangfoldet, hardt arbeid som blir lagt ned, gode finansinstitusjoner, de brede kapitalmarkedene, de enorme naturressursene og arbeidsmoralen, sa Bloomberg til Politico. 

Økonomi et mareritt

Alt tyder på at de to presidentkandidatene hadde håpet å bli tatt i ed før de måtte komme med detaljerte forslag til hvordan nedgangstider skal snus til oppgangstider.

Spesielt konkrete har de i hvert fall ikke vært til nå.

Begge er de enige om at skattebetalernes penger ikke skal redde konkurstruede banker og finansinstitusjoner. Og begge er de enige om at strengere lovbestemmelser må på plass for å regulere finansinstitusjonenes virksomhet.

Der Obama vil «modernisere», vil McCain «erstatte et utdatert, lappeteppe av regulerte tilsynsregler». McCains hodepine er imidlertid at hans resymé i løpet av mange år på Capitol Hill viser en senator som har gått mer inn for å kutte, ikke øke, det føderale regelverket for finansinstitusjoner.

I 1999 stemte McCain for et dereguleringstiltak som tillot kommersielle banker og investeringsselskaper å slå seg sammen for første gang siden 30-årene. Og selv om McCain støttet Bush-administrasjonens overtakelse av Fannie og Freddie Mac, går han inn for å selge utlånsselskaper til privatpersoner, skriver finansnettavisen Bloomberg.

Nå fomler presidentkandidatene

Til finansavisen Wall Street Journal i fjor sa han:

- Jeg er alltid for færre reguleringer, selv om jeg er klar over at det er behov for at myndighetene fører kontroll. Men fundamentalt sett går jeg inn for å fjerne regulerende bestemmelser, sa McCain.

Tette bånd til Wall Street

Obamas problem er imidlertid at også han har lite å skryte av når det kommer til økonomi.

Verken hans første periode som Illinois-senator siden 2004 eller hans åtte år i delstatssenatet har gitt Obama mye å skilte med når det kommer til dette området, skriver avisa The New York Times.

Med store aktører som Merrill Lynch og American International Group (AIG) på randen av konkurs, spørs det også om flere vil sverge til McCains karakteristikk av Obama.

- Kan han være en betryggende lederfigur i en sak som er så omfattende som et jordskjelv i finansmarkedet, spør The Wall Street Journal.

Selv om han som har gått inn før tøffere regulering enn McCain, har Obama også knyttet sterke bånd til noen av tungvekterne på Wall Street.

Obama har samlet inn 9,9 millioner dollar eller i underkant av 55 millioner norske kroner fra personer tilknyttet den amerikanske investeringsbransjen. Det er tre millioner dollar mer enn McCain, ifølge Center for Responsive Politics.

Ikke sittet i finanskomiteen

Ingen av de to presidentkandidatene får særlig drahjelp av sine visepresidentkandidater i økonomispørsmålet.

Jo Biden, Obamas mann, ble nok valgt mer på grunn av sin ekspertise på sikkerhetspolitikk enn økonomi.

Toårig Alaska-guvernør Sarah Palin har ikke noe imponerende rulleblad å vise til når det gjelder økonomiske snuoperasjoner.

Men mest av alt skyldes Obama og McCains vage økonomiske politikk at ingen av dem har sittet i Senatets finanskomité.

Det er som oftest der forslag om å innføre strengere lovbestemmelser for finansindustrien ender, og siden lobbyister lykkes med å legge reguleringsforslag død, betyr det at senatorer utenfor komiteen sjelden får sjansen til å ta stilling til dem.