SKRALT MED BESØK: Her under en gudstjeneste i Sofienberg kirke. Foto: Truls Brekke/Dagbladet
SKRALT MED BESØK: Her under en gudstjeneste i Sofienberg kirke. Foto: Truls Brekke/DagbladetVis mer

Nå forsvinner høymessen

Den norske kirke reformerer. Slik blir de nye gudstjenestene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye gudstjenesteordningen, vedtatt av Kirkemøtet i april i år, fører til store endringer for de statskirkelige menighetene det nærmeste året. Det meste av liturgien i Den norske kirke legges om.

Nytt språk og lokal forankring vil prege gudstjenesten etter den nye gudstjenestereformen, som gradvis vil bli innført kommende år, i de ivrigste menighetene allerede fra advent i år.

- Jeg vet at mange har kritiske synspunkter på gudstjenestene og føler seg fremmede for språket i liturgien. Nå inviterer vi til dugnad for å tenke nytt, sier biskop Helga Haugland Byfuglien i Nidaros, preses i Bispemøtet i Den norske kirke.

Gudstjeneste for alle Lokal forankring, fleksibilitet, folkelig involvering. Det er tre stikkord for fremtiden i norske kirkerom når reformen er gjennomført i løpet av det kommende året.

- Engasjerende gudstjenester skapes av engasjerte mennesker. Dersom du ønsker at menighetens fellesskap og kirkens budskap skal oppdages av flere der du bor, utfordres du her og nå: Bli med på å sette ditt preg på gudstjenesten. Del ditt engasjement med menigheten din. Bli med og tenk nytt! er førstebiskopens oppfordring.

Visjonen er en gudstjeneste for alle. Det vil innebære at ikke bare prester og kirkens ansatte skal utforme gudstjenesten, også lekfolk skal inviteres med i planleggingen.

Det er lagt betydelig vekt på at gudstjenesten i større grad enn før skal ta hensyn til lokale forhold. Også språket skal moderniseres. Som det het i vedtaket fra Kirkemøtet i våres: «Språket i bønnene som skal utformes lokalt, bør tilstrebe å synliggjøre mennesker av ulike samfunnsgrupper, alder og kjønn, og bruke varierte bilder på Gud».

Mye nytt - mye kjent Gudstjenestereformen innebærer at Kirken innfører ny liturgi for hovedgudstjenesten - det som hittil har vært betegnet som høymesse, ny dåpsliturgi og ny tekstbok som angir hvilke bibeltekster som skal leses. Ekteskapsliturgien fra 2003 er ikke endret i denne omgang.

I tillegg blir det i det kommende året ny liturgisk musikk og ny salmebok, som skal sluttbehandles i Kirkemøtet i april neste år. Ny bibeloversettelse forelå allerede i oktober i år.

Selv om det legges opp til større lokal variasjon, skal det også være gjenkjennelse: Hovedelementene i gudstjenesten blir de samme fra sted til sted.

Fortsatt startfasen Generalsekretær i Bispemøtet Christofer Solbakken opplyser til NTB at de færreste menighetene vil merke noen større forandringer allerede i år. De er fortsatt i startfasen med å utarbeide en lokal grunnordning, som så skal godkjennes av biskopen før den iverksettes.

- Vi er midt inne i dette arbeidet nå, sier han.

- Bare et fåtall menigheter vil rekke å innføre ny liturgi allerede fra i år. Men innen første søndag i advent 2012 skal alle menigheter i Den norske kirke ha gjennomført den nye gudstjenestereformen, sier Solbakken.

- Hvordan reagerer menighetene?

- Jeg har inntrykk av at fornyelsesarbeidet har bred og god oppslutning i Kirken, selv om det nødvendigvis vil være delte meninger om en del elementer.

- Det har vært mye diskusjoner underveis, men det er helt naturlig. Det har foregått på en saklig og ordentlig måte, sier Solbakken. Han mener Kirkemøtet i april kom fram til et godt og balansert resultat.

Om ett år skal reformen være gjennomført over hele landet.

(NTB)