VIL HA MILLIONER AV DE TILTALTE: Generalsekretær i LNU Martin Østerdal og advokat Steffen Brandstad varsler vil fremme millionkrav mot enkelte tidligere ledere og ansatte i SOS Rasisme underveis i rettssaken i Haugesund. Her fra Barne- og ungdomstinget i 2011. Foto: LNU
VIL HA MILLIONER AV DE TILTALTE: Generalsekretær i LNU Martin Østerdal og advokat Steffen Brandstad varsler vil fremme millionkrav mot enkelte tidligere ledere og ansatte i SOS Rasisme underveis i rettssaken i Haugesund. Her fra Barne- og ungdomstinget i 2011. Foto: LNUVis mer

Nå går de for lommeboka til SOS-toppene, men først må de knekke en juridisk nøtt

Varsler millionkrav, men vet ennå ikke mot hvem.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HAUGESUND: - Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner vil fremme erstatningskrav individuelt mot flere av de tiltalte fra SOS Rasisme i løpet av rettssaken de neste ukene. Totalt blir kravet på et tosifret antall millioner. Vi kommer tilbake til hvem og hvor mye, sier LNUs advokat Steffen Brandstad til Dagbladet.

Rettssaken starter i dag i Haugaland tingrett. Åtte tidligere ledere og ansatte står tiltalt for bedragerier av 16,8 millioner kroner sammenlagt, som kan gi flere år i fengsel om de blir dømt. Ingen erklærer seg skyldig i henhold til tiltalene.

Nå vil den største kreditoren ha en andel av sparepengene og framtidige inntekter i tillegg.

LNU er et samarbeidsorgan for 96 barne- og ungdomsorganisasjoner som har 500 000 medlemmer, og er en stor aktør i det frivillige Norge. De forvalter over 100 millioner kroner i form av ulike støtteordninger, og i flere år var SOS Rasisme medlem og blant de som fikk årlige millionutbetalinger. Så fikk LNU sterke mistanker om medlemsjukset og pengene ble krevd tilbake.

Fire år og 0,- kroner Over fire år er gått siden SOS Rasisme ble dømt til å betale tilbake 9,7 millioner kroner pluss 800 000 i saksomkostninger til LNU. Retten konkluderte med at pengene ble utbetalt på uriktig grunnlag til SOS Rasisme og dens ledelse, samtidig som dette måtte vært helt klart for sentrale personer i organisasjonen.

Siden har ikke en krone kommet inn på LNUs kontoer. Med små utgifter til sekretariatet har store utlegg til advokat, flere ansatte som håndterte medlemsjukset og reiser til rettssaker tynget organisasjonens økonomi i flere år.

Eiendomssalg ikke nok LNU fikk arrest i SOS Rasisme eiendommer, prissatt til over 10 millioner kroner i flere byer. De er solgt, men lån fra banker med sikkerhet i lokalene og andre omstendigheter har gjort at de nå ligger an til å bare å få rundt fem millioner kroner.

Pengene er fremdeles i boet etter SOS Rasismes investeringsselskap og uansett ikke nok til oppgjøret, som har vokst.

- Her har det løpt renter og renters renter i flere år. LNU har langt mer utestående nå enn da dommen falt i 2011, sier Brandstad.

Juridisk nøtt Krav om tilbakebetaling av penger fra tillitsvalgte etter medlemsjuks er forsøkt før. Under rettssaken for medlemsjuks mot sentrale personer i Målungdommen i 2003, frafalt Økokrim kravet om solidarisk ansvar på 9,8 millioner for seks tiltalte.

Organisasjonen ble dømt til betale tilbake over 2 millioner kroner. De involverte fikk fengsel, men uten noe erstatningskrav. Det var hovedsaklig to årsaker:

RISIKERER SPAREPENGENE: Fra før er de tiltalt for bedragerier av 16,8 millioner. Nå vil den største kreditoren ha over 10 millioner kroner av dem.
RISIKERER SPAREPENGENE: Fra før er de tiltalt for bedragerier av 16,8 millioner. Nå vil den største kreditoren ha over 10 millioner kroner av dem. Vis mer

• Det var uklart hvem som hadde det konkrete ansvaret for viktige deler av jukset.
• Pengene ble utbetalt av det statlige Fordelingsutvalget, som ikke har en fast sum penger de må dele opp mellom organisasjonene. Derfor var det ikke klart nok hvem som hadde lidd et tap i saken.

Selv om tapet til syvende og sist var skattebetalernes, var det juridiske kravet for å kreve penger tilbake likevel at noen må kunne påvise et tilsvarende konkret tap.

Under rettssaken der flere tillitsvalgte i AUF ble dømt for medlemsjuks i 1998 var ikke erstatning fra de dømte et tema.

Felles pengepott I saken som går mot SOS Rasismes tidligere ledelse i Hagesund er forholdene annerledes.

• SOS Rasisme ble slått konkurs i 2013 og kan ikke betale tilbake penger over tid, slik Målungdommen gjorde i de etterfølgende årene.
• LNUs medlemsorganisasjoner deler en fast årlig bevilgning fra staten mellom seg utfra fordelingsnøkler, basert på medlemstall og andre kriterier som antall lokallag og aktivitet.
• En ungdomsorganisasjons andel av inntekter fra bevilgningen vil normalt gå på bekostning av en annen.

SAKENS KJERNE: Den enorme veksten i antall medlemmer og støtteutbetalinger på 2000-tallet er sakens kjerne i rettssaken som starer i Haugesund i morgen. Grafikk: Nyhetsgrafikk
SAKENS KJERNE: Den enorme veksten i antall medlemmer og støtteutbetalinger på 2000-tallet er sakens kjerne i rettssaken som starer i Haugesund i morgen. Grafikk: Nyhetsgrafikk Vis mer

Brandstad og LNU mener dette gjør at det kan påvises tap for medlemsjukset, påført de andre medlemmene i LNU som gjør det mulig å kreve erstatning fra personer som kan holdes ansvarlige for de falske medlemstallene og søknadene om pengestøtte siste halvdel av 2000-tallet.

- LNU står fritt til å fremme et slikt krav underveis i rettssaken, så får vi se hvordan dette håndteres av tingretten, sier aktor i saken, politiadvokat Halvard Bjørndal til Dagbladet.

Etter det Dagbladet forstår vil hvilke personer LNU bestemmer seg for å holde ansvarlige avhengige av forklaringer og vitnemål som kommer fram i retten underveis i saken.

• Les også Penger i madrassen, 42 000 dokumenter, 170 vitner, 16,8 jukse-millioner og åtte tiltalte

Starter i dag Saken som starter i dag handler om støtte utbetalt til den kjente ungdomsorganisasjonen fra 2007 til 2011. Størsteparten av pengene utbetalt de fire årene er vekk, men politiet har tatt millionbeslag i kontanter, bankkontoer og eiendom.

Tidligere leder Trond Thorbjørnsen og daglig leder Kjell Gunnar Larsen er i tillegg tiltalt for dokumentforfalsk, hvitvasking og økonomisk utroskap. For de to er den samlede strafferammen ni års fengsel.

- De tiltale har hatt ulike roller, men deltatt i en bevisst strategi for å få tilgang til statlige midler gjennom juks med medlemstall, sier statsadvokat Asbjørn Eritsland.

Rettssaken er ventet å vare i ti uker og skjer i Haugesund, der organisasjonens hovedkontor lå til konkursen i 2013. Ingen tiltalte erkjenner straffskyld.

- Underlig tiltale - Det er en svært underlig tiltale. Den forutsetter at all støtte for medlemmer eller kurs er bedrageri. Vi vil føre bevis for det motsatte, sier Larsen advokat John Christian Elden til Dagbladet.

Aktoratet vil argumentere for at det omfattende medlemsjukset gjør at organisasjonen ikke skulle fått noen av pengene de fikk utbetalt i fireårsperioden. Elden og tiltalte vil ventelig føre bevis for at mye av aktiviteten og medlemmene kvalifiserte til støtte, og at de tiltalte ikke kan holdes ansvarlige for verken andres feil eller beløpene i tiltalen.

- Organisert kriminalitet Politiet åpnet etterforskning mot SOS Rasisme og Larsen i november 2011. I januar 2012 sprakk den sterke lojaliteten blant ledere og ansatte i SOS Rasisme, noe som ble avgjørende for etterforskningen. Mangeårig ansatt og tillitsvalgt Bård Eskild Frantzen forlot SOS Rasisme i 2012. Frantzen gikk selv til politiet og Dagbladet og fortalte hvordan han og andre i SOS Rasisme rapporterte inn for høye medlemstall og falske studiegrupper for å melke støtteordninger.

- Så lenge jeg har jobbet i SOS Rasisme har jeg vært vitne til organisert økonomisk kriminalitet med millioner av kroner. Det må det ryddes opp i. Jeg vet jeg risikerer en fengselsstraff, men velger likevel å fortelle. Kanskje andre nå tør det samme, sa Frantzen til Dagbladet i februar 2012.

Etter at Frantzen stod fram fikk han følge av to ynge aktivister som hoppet av.

Politiet betegner avhørene og vitneprovene deres som viktig for både etterforskningen og rettssaken.

Bevisene Siden Dagbladet avslørte medlemsjukset i 2010, har aktivister ødelagt flere tusen dokumenter og en rekke pc-er som kunne inneholdt viktig bevismateriale. Det er blitt brent i ovner, kastet på søppeldynga og dumpet i elver utenfor Oslo. Likevel mener politiet de har nok beviser for å få fellende dommer.

Da politiet ransaket Larsen hus i 2014, tok de beslag i en pc. Den ble overlevert datateknikere i politiet, som fant titalls tusen eposter, chatter og interne dokumenter. Nå står det sentralt i politiets prosedyre under rettssaken.

- Datafunnene er en del av bevisgrunnlaget, mer kan jeg ikke si om det, sier politiadvokat Hallvard Bjørndal til Dagbladet.