VURDERER. Regjeringen vurderer hvilke eventuelle andre bidrag Norge kan komme med i kampen mot ISIL i Irak etter at USA kom med forespørsel. Her utenriksminister Børge Brende sammen med USAs utenriksminister John Kerry. Foto: Vegard Kristiansen Kvaale / Dagbladet
VURDERER. Regjeringen vurderer hvilke eventuelle andre bidrag Norge kan komme med i kampen mot ISIL i Irak etter at USA kom med forespørsel. Her utenriksminister Børge Brende sammen med USAs utenriksminister John Kerry. Foto: Vegard Kristiansen Kvaale / DagbladetVis mer

- Nå går den arabiske verden i front mot ISIL

Derfor blir det ikke Vesten mot ekstreme islamister, sier Børge Brende.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Utenriksminister Børge Brende (H) sier at regjeringen fortsatt vurderer forespørslelen fra USA om å bistå Irak i kampen mot de ekstreme terroristene ISIL.

Drøfter nye bidrag Hva slags bidrag Norge skal gi, vil bli drøftet med Stortinget, forsikrer Brende. Beslutningen vil tas innen kort tid.

- Så vi vil vi komme med det som eventuelt går utover det vi allerede gjør. USA har spurt om bidrag langs fem linjer: Det humanitære, hvordan stoppe finans- og pengeflyt til islamistiske grupper, ideologisk oppgjør med slik ekstremisme, bekjempelse av fremmedkrigere, og militære bidrag, sier Brende.

Når det gjelder forespørselen om militær bistand, er det først og fremst militær kapasitetsbygging som vurderes.

Krever global respons - Men det er ingen tvil om at verdenssamfunnet står overfor en form for ekstremisme og en brutalitet som vi ikke har sett i moderne tid. Det krever ikke bare en regional respons, men en global respons, sier Brende.

Vesten mot ISIL? Under Nato-toppmøtet i Wales advarte statsminister Erna Solberg mot å gå militært inn i kampen mot ISIL, fordi det ville framstå som Vesten mot ekstreme islamister.

Hun understreket at man må tenke på konsekvensene av et slikt bilde. Nå sier USA at man er i krig med ISIL

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samlingsregjering i Irak Brende mener scanariet Erna Solberg advarte mot ikke lenger er aktuelt fordi Irak har fått en inkluderende samlingsregjering som vil gå i front mot terroristene.

- Videre er det er nå bred enighet mellom de arabiske landene landene og Gulf-landene om å bidra i første rekke sammen med den irakiske regjeringen. Så skal Vesten også stille opp.

- Det statsministeren gjorde klart i Wales, var at Norge stiller opp i kampen mot ISIL.

Siden toppmøtet i Wales har Irak nå fått en samlingsregjering der også moderate sunnier er med.

Vesten støtter Det USA gjør, er å støtte opp under den krigen Irak har startet mot ISIL.

Det er i samarbeid med den arabiske verden og Gulf-statene at man oppnå de riktige resulatene, sier Brende.

Har mandat Ifølge Brende er det ikke behov for ytterligere FN-mandat til å bistå Irak.

- Når det kommer en forespørsel fra et land som føler seg truet, så foreligger det et mandat til å hjelpe, sier Brende.

Han viser til uttalelsene fra FNs høykommissær som har vurdert at terroristenes framferd i Irak kan være forbrytelser mot menneskeheten.

Ser alvoret - Dette har bidratt til at den arabiske versen som har stått ganske splittet, har kommet sammen. Vi ser nå en mer samlet arabisk verden som ser alvoret i situasjonen.

Det vi må få til nå, er en samlet, internasjonal kamp mot ISIL, og at det skjer som støtte til den irakiske regjeringen, sier Brende.

På en konferanse om globale sikkerhetstrusler i formiddag sa Brende at regjeringen i vår vil komme med en redegjørelse for Stortinget om den globale sikkerhetssituasjonen.