«Nå går du rett på Bloksen!»

STORD (Dagbladet): Overstyrmann Olav Skjetne kikket ned på radarskjermen sin et øyeblikk. Da han løftet blikket igjen, så han katastrofen. «Nå går du feil!» utbrøt han. Men Skjetnes advarsel til kapteinen kom for seint.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En fullpakket sal på Grand Hotel på Stord satt musestille da overstyrmann Olav Skjetne (38) fortalte om skjebneturen for ti dager siden. Her gir han sin versjon av det 45 minutter lange dramet fra «Sleipner» gikk på skjæret og til passasjerene og mannskapet kavet for livet i sjøen.

Før «Sleipner» nådde Ryvarden fyr, var dette en tur som alle andre. Ifølge overstyrmannens vitneforklaring lå båten omtrent 800 meter fra land og holdt full fart i den trygge, hvite sonen fra Haaskru fyr rett forut.

Men etter at båten rundet fyrodden gikk et eller annet galt. Katamaranen kom ut av kurs. Den fosset rett mot Storabloksen skjær, i stedet for å styre mot det hvite lyset fra Haaskru. Dramatikken startet idet hurtigbåten gikk forbi Litlabloksen skjær.

- Kapteinen sa: «Der er Bloksen tvers. Det skulle vært en radarreflektor på den, så den hadde vært lettere å se.»

- Jeg svarte at det var det andre skjæret som burde hatt reflektor.

Jeg så ned på radaren min igjen for å finne Storabloksen, men så den ikke på radarbildet.

Fant ikke skjæret

Skjetne vet ikke hvor lang tid han brukte på å justere radarens skjermbilde. Men til slutt ga han opp.

- Da jeg kikket opp igjen, var ikke Haaskru lykt der jeg forventet å se den, altså over styrbord baug. I stedet så jeg at det blinket i et lys fra siden. Jeg kvakk til og sa: «Nå går du feil. Nå går du på Bloksen!» Jeg visste vi hadde svingt for tidlig. Lyset fra Haaskru skulle ha ligget rett fram.

- Umiddelbart etter at jeg hadde sagt det, tente han bauglyskasteren. Og der var Bloksen, midt i baugen på oss. De neste sekundene virket forferdelig lange. De har gått i sakte film for meg mange ganger etterpå.

Ga ordre

- Kapteinen ga full fart akterover, men vi gikk på Bloksen i ganske stor fart. Varden på skjæret ble stående rett i styrbord baug. Jeg vet ikke om den gikk gjennom skroget.

Skjetne grep VHF-radioen og sendte ut nødmelding. «Vi har gått på Bloksen, nord om Ryvarden. Vi har 80 passasjerer om bord, og et mannskap på åtte. Vi må ha assistanse øyeblikkelig,» lød den første meldingen hans.

Ifølge boka er det kapteinen som skal betjene nødsambandet. Men det var Skjetne som grep mikrofonen. Det var også han som like etter ga melding til passasjerene over internanlegget, før han ga ordre til maskinisten om å hente overlevelsesdrakter.

- Motorene gikk, og han var opptatt med hendlene. Jeg oppfattet det ikke slik at han prøvde å komme seg av, men tror han forsøkte å vri eller holde båten på skjæret.

Kapteinen falt

Begge motorene stoppet av seg selv. Lyset i styrhuset blinket, før det forsvant og nødstrømsaggregatet slo seg på.

- Kapteinen sa: «Vi må ringe HSD.» Jeg svarte: «Drit i HSD! Hold kontakten med land og snakk med passasjerene». Han tok mikrofonen, og sa: «Alt er dødt her». Jeg snudde meg og så at displayet i både digital VHF og vanlig telefon var svart.

- Vi ble løftet opp og slått ned på skjæret igjen. Under ett av slagene falt kapteinen ned trappa, hvor han landet på brystet.

Skjetne hadde store problemer med å komme seg inn i overlevelsesdrakten, som var for stor. Da han kom seg på dekk, rakk han ikke opp til nødpeilesenderen, som da ikke kunne løses ut. Bølgespruten sto rundt båten, som lå skeivt på skjæret og hadde vann helt opp til toppdekket.

Først hadde Skjetne vurdert det som uforsvarlig å utløse flåtene, på grunn av bølgene som slo inn på akterdekket. Men da båten forandret stilling, skiftet han mening.

- Jeg ropte til kapteinen at han skulle løse ut babord flåter. Så han gikk og fjernet dekselet akter i styrhuset og dro i pumpen som skal løse ut flåtene. Han pumpet flere ganger, fortalte Skjetne.

Men da overstyrmannen gikk ut for å sjekke, var ingen flåter løst ut.

Forferdelige scener

- Da så jeg at vi ble skrudd rundt på skjæret i en jevn, glidende bevegelse. Jeg så et veldig flak i skutesida, fra baugen og bakover. Det var et forferdelig syn, som en svær, åpnet hermetikkboks. Jeg så puter som lå og fløt gjennom flengen i båten.

Skjetne sendte en ny nødmelding: «Nå må vi få hjelp, båten rives i stykker!» Bølgeslag sendte maskinisten i dørken og ut på havet. Skjetne prøvde å komme seg bakover på utsiden av båten, før han bestemte seg for å finne en kniv for å løse ut flåtene med makt.

- Men da jeg kikket inn i styrehuset igjen, var det vann helt opp til manøvreringshendlene, og fartøyet begynte å tippe forover. Jeg gikk bak igjen, og det var masse folk på akterdekket ved øvre salong.

Nå var «Sleipner» løsnet av skjæret, og på vei inn i fjorden.

- Da ble det noen forferdelige scener. Jeg lå og holdt meg fast, båten tippet mer og mer forover. Folk ropte: «Gud!» og «Hvor er flåtene?». En av dem så rett i øynene på meg og sa: «Når kommer helikopterne?»

Virvar

Folk hang i det rekkverket som vanligvis står rett opp. Flaggstanga på akterdekket lå dønn vannrett.

- Deretter gikk det fort. Det var et virvar av folk og bein og skrik. Vi ftr ned hele gjengen. Jeg kjente jeg ble dradd ned av ett eller annet, jeg tror det var en spoiler. Jeg ble trukket under, svelget litt vann og hadde dieselsmak i munnen.

- Folk ble spredt. Jeg hørte noen rope «Hold sammen». Jeg forsøkte å svømme på rygg mot lysene, men klarte aldri å komme bort til noen. Hver gang jeg prøvde å dra opp glidelåsen i overlevelsesdrakten, ble jeg dradd under.

Han lå og kavet for å komme bort til et kjøleskap han trodde ville holde ham flytende. Han nådde aldri fram. Først etterpå ble han klar over hvem som hadde reddet ham.

OVERSTYRMANN: Olav Skjetne.