Joe Biden

Nå haster det: - Katastrofalt

Utfordringene står i kø for USAs president Joe Biden. I forkant av de viktige klimaforhandlingene i Skottland i november, henger hans eget klimaprosjekt i en tynn tråd. Det kan få konsekvenser for utfallet av toppmøtet.

SKOGBRANN: Deler av USA har de siste åra blitt hardt rammet av store skogbranner. Den neste uka må landet få gjennom en massiv klimaplan, mener flere. Foto: John Hendricks / Oregon Office of State Fire Marshal via AP / NTB
SKOGBRANN: Deler av USA har de siste åra blitt hardt rammet av store skogbranner. Den neste uka må landet få gjennom en massiv klimaplan, mener flere. Foto: John Hendricks / Oregon Office of State Fire Marshal via AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Tida begynner å renne ut for USAs president Joe Biden, dersom han ønsker å oppnå klimamålene i Parisavtalen. Både det politiske og vitenskapelige handlingsrommet har snevret seg inn rundt presidenten.

Når USA inntar forhandlingsbordet under FNs klimatoppmøtet i Glasgow om halvannen uke, må den amerikanske Kongressen ha vedtatt presidentens enorme klima- og velferdspakke «Build Back Better».

Det mener i hvert fall flere i Det demokratiske parti.

- Det vil se helt idiotisk ut, dersom de dukker opp tomhendte. Det vil være utrolig dårlig for amerikansk lederskap, dårlig for samtaler, og katastrofalt for klimaet, sier den demokratiske senatoren Sheldon Whitehouse til avisa The Guardian.

USAs klimautsending John Kerry er også preget av stundens alvor. I et intervju med nyhetsbyrået AP sier han at dersom Biden ikke lykkes med å få gjennom en ambisiøs klimapakke, vil det få store konsekvenser for resten av verdens vilje til å handle.

- Det vil kunne sammenliknes med da president Donald Trump trakk USA ut av Parisavtalen, sa den tidligere utenriksministeren til byrået i forrige uke.

Manglende politisk vilje

USA-ekspert og forsker ved Norce forskningsinstitutt, Hilmar Mjelde, er ikke helt enig i Kerrys dramatiske sammenlikning.

- Det er forskjell på å ikke lykkes, og å direkte motsette seg. Problemet for Biden-administrasjonen er at det er ikke politisk vilje i USA til å iverksette store, virkningsfulle tiltak, sier Mjelde.

Han forklarer hvorfor USA er så viktig i denne sammenhengen.

- USA verdens største økonomi, nest største forurenser og en diplomatisk supermakt. USA kan derfor sakke ned eller akselerere verdenssamfunnets respons på klimaendringene, sier Mjelde til Dagbladet, fortsetter han

- Bidens tøffeste periode

Situasjonen er krevende på flere fronter for Biden. Prøvelsene begynner å hope seg opp. Coronasituasjonen er fortsatt ikke under kontroll, han har fått massiv kritikk for kaotiske uttrekningen fra Afghanistan, og i tillegg til å kjempe mot egne partifeller for å få gjennomslag, sliter han også på meningsmålingene.

- Han er inne i sin tøffeste periode som president. Når det er sagt – alle presidenter har perioder der alt synes å butte mot. Han har fortsatt OK sjanser for å lande dette, mener Mjelde.

Det over 3,5 billioner dollar dyre forslaget skal blant annet drastisk kutte USAs CO₂-utslipp. Speaker i Representantenes hus, Nancy Pelosi, har uttalt at klimapakken vil kunne fungere som en «modell for resten av verden».

Hun har lovet at pakken vil bli vedtatt innen FN-toppmøtet som starter 31. oktober. Det er langt fra sikkert at Pelosi kan holde dette løftet. Spesielt to demokratiske senatorer har satt seg på bakbeina. Joe Manchin fra Vest-Virginia og Kyrsten Sinema fra Arizona har gått ut mot presidentens ønske.

- Problemet er at han prøver å få gjennom en historisk ambisiøs velferdsstatsutbygging uten å ha bredt nok kongressflertall eller mandat fra valget til det. To demokratiske senatorer har satt seg på bakbeina. Og det er legitimt, USA er ikke et parlamentarisk system. Senatorene Manchin og Sinema er innvalgt for å representere delstatene sine, ikke partiet, forklarer forsker Mjelde.

- Det er to grunner til at USA vegrer seg i klimasaken. De er redd for å skade egen økonomi, og de tror at andre store forurensere uansett ikke vil foreta seg særlig, fortsetter han.

KRITISERES: NRK kritiseres etter denne «værmeldingen» for 2050. Video: NRK Vis mer

- Løsning kan komme denne uka

Det pågår derfor for øyeblikket en dragkamp innen Det demokratiske partiet. Reuters rapporterer tirsdag at presidenten har vært i en rekke møter i et forsøk på å lande på en pakke som flertallet kan stille seg bak. Kilder til nyhetsbyrået mener en avtale kan bli annonsert i løpet av uka.

Det kan medføre et massivt priskutt.

- Prisen kan måtte gå ned fra 3,5 billioner dollar, til 1,9 eller 2,2, sa kongresskvinne Pramila Jayapal til nyhetsbyrået etter å ha deltatt i et møte i Det hvite hus tirsdag.

Kuttene kan i hovedsak komme til ramme velferdsdelen av pakka. Det er også langt fra sikkert at presidenten kan få gjennom så omfattende kutt i klimautslipp.

Haster politisk

Foruten det vitenskapelige faktum at verden snart når bristepunktet dersom verdens ledere ikke får innført massive kutt i utslipp av klimagasser, haster det også for Biden på andre områder.

Historisk sett vinner nesten aldri partiet til en sittende president i det første mellomvalget etter et presidentvalg, og her er det et nytt valg allerede neste år.

- USA går straks inn i en mellomvalgkamp, og deretter nytt presidentvalg. Biden vil miste politisk kapital til å kunne gjøre noe særlig fra og med neste år, sier Mjelde.

Les alt om klimatoppmøtet Les alt om klimatoppmøtet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer