Politiet har aldri hatt bedre oversikt over tunge kriminelle

Nå kan alle gå fri

Politiet har aldri hatt flere konkrete bevis mot så mange kriminelle nettverk som nå. Om de fengsles eller går fri bestemmer Norges Høyesterett denne uka. Her er den eksklusive historien hvordan fransk politi masseovervåket norske borgere, påstander om løgn og kampen om sannheten.

DET SISTE KAPITTELET: Advokatene Berit Reiss-Andersen, Marius Dietrichson og Øystein Storrvik, samt statsadvokat Andreas Strand kjempet om sannheten i Norges Høyesterett, der spørsmålet om bevisene i EncroChat-sakene er lovlig innhentet av Kripos ble behandlet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
DET SISTE KAPITTELET: Advokatene Berit Reiss-Andersen, Marius Dietrichson og Øystein Storrvik, samt statsadvokat Andreas Strand kjempet om sannheten i Norges Høyesterett, der spørsmålet om bevisene i EncroChat-sakene er lovlig innhentet av Kripos ble behandlet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Svensk politi har idømt over 1000 år i fengsel basert på kriminelles ufiltrerte gangstersnakk på den krypterte telefontjenesten EncroChat.

I Norge beskylder advokat Marius Dietrichson Kripos for løgn og mener bevisene er ulovlig innhentet av en fremmed makt.

Denne uka faller dommen i Norges Høyesterett.

Lykkes politiet vil hundrevis av fengselsår deles ut på bakgrunn av det franske militærets hemmelige metode for å masseovervåke norske borgere.

Dersom forsvarerne vinner fram, står Norge overfor en politiskandale av enorme proporsjoner.

Dagbladet kan som eneste norske avis nå fortelle historien om den to år lange kampen om sannheten og om bevisene mot et stort, men ukjent antall personer, i det hele tatt kan brukes som bevis.

Mye narkotika

Tilhørerbenkene i Norges Høyesterett deles naturlig av slak trappegang. Som i et bryllup er publikum delt inn etter tilhørighet. På den ene siden satt politiadvokater fra Kripos, riksadvokaten og etterforskere.

Den andre siden var besatt av forsvarsadvokater, pårørende, arrestforvarere og en tiltalt som har sittet over to år i varetekt.

Mannen er tiltalt for befatning med 29 kilo amfetamin, over 250 kilo hasj og marihuana, et stort parti av de narkotiske stoffene MDMA og ecstasy, samt salg av diverse narkotika for over 7 millioner kroner.

Saken er en av 12 dyptpløyende saker Kripos har jobbet fram. Bevisene i alle sakene er basert på chatlogger fra den krypterte telefonen EncroChat, der Kripos mener de kriminelle har diskutert åpent om narkotikaimport, priser, salg og hvitvasking av millioner av kroner.

ENCROCHAT: Slik ser en av de krypterte telefonene ut. Den kunne bare brukes opp mot andre telefoner av samme type og skal koste mellom 3000 og 4000 euro i året i driftskostnader. Foto: Politiet.
ENCROCHAT: Slik ser en av de krypterte telefonene ut. Den kunne bare brukes opp mot andre telefoner av samme type og skal koste mellom 3000 og 4000 euro i året i driftskostnader. Foto: Politiet. Vis mer

Metoden som ble brukt for å hente inn bevisene er klassifisert som topp hemmelig av fransk etterretningstjeneste. Ingen i Norge, ikke engang den lille, lukkede gruppa med etterforskere og politiadvokater i Kripos, vet hvordan fransk politi fikk kloa i millioner av chatlogger fra norske borgere.

De vet bare at innholdet i loggene har avdekket organisert, kriminell virksomhet i en skala som aldri før er tatt for retten i Norge.

Dette er persongalleriet:

Marius Dietrichson: Forsvarsadvokat. Har spesialisert seg på det krypterte telefonsystemet EncroChat. Har to klienter som begge risikerer 21 års fengselsstraff.

Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Richard Beck Pedersen: Politiadvokat i Kripos. Står i spissen for den norske innsatsen i Operasjon Emma. Ansvar for de juridiske vurderingene.

Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Rune Reitan: Etterforsker i Kripos. Ledet den norske innsatsen i Operasjon Emma, som ledet til 12 store saker mot et ukjent, men stort antall siktede og tiltalte.

Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Berit Reiss-Andersen: Forsvarsadvokat med talerett i Høyesterett.

Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Tre tiltalte: Tre personer tiltalt for alvorlige narkotikakriminalitet.

NETTVERK: Slik mener Kripos nettverket knyttet til EncroChat-saken i Høyesterett ser ut. Saken er en av 12 store saker som involverer et ukjent antall tiltalte og siktede personer.
NETTVERK: Slik mener Kripos nettverket knyttet til EncroChat-saken i Høyesterett ser ut. Saken er en av 12 store saker som involverer et ukjent antall tiltalte og siktede personer. Vis mer

Omkamp

En grå tirsdag i januar var det duket for omkamp om bevisene i en ny sak i tingretten. Denne gangen ville Dietrichson forsøke å bevise at Kripos visste mer enn de har fortalt. På et tidligere tidspunkt enn det de hadde vitnet om under ed.

Marius Dietrichson stormet inn i rom 207 i Oslo tingrett ti minutter før dommeren satte retten. Advokaten hilste ikke rundt seg, men gikk rett bort til plassen sin.

Bak seg hadde han to nederlag. Først i tingretten, der han mente at bevisene som Kripos la fram var ulovlig innhentet. Så kom lagmannsretten fram til samme konklusjon som tingretten. Dette tapet var nok bitrere for Dietrichson å bite i seg, fordi han langt på vei hadde fått medhold i sine påstander.

At bevisene var ulovlig innhentet dersom aksjonen hadde skjedd på norsk jord.

KLEGG: Advokatene Marius Dietrichson og Albulena Krasniqi møtte i Oslo tingrett for andre gang for å be tingretten avskjære bevis i EncroChat-saken. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
KLEGG: Advokatene Marius Dietrichson og Albulena Krasniqi møtte i Oslo tingrett for andre gang for å be tingretten avskjære bevis i EncroChat-saken. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

Lagmannsretten ga altså forsvarerne rett i at operasjonen ikke ville vært lovlig i Norge, men fordi Kripos hevder de ikke visste at fransk politi angrep norske telefoner, men bare avlyttet en server i Frankrike, endte avgjørelsen likevel på at bevisene skal kunne brukes.

- Vi har avdekket at politiet har brutt seg inn i telefoner i Norge. Lagmannsretten har slått fast er at det er ulovlig, men den eneste grunnen til at de får lov til å bruke disse bevisene er at politiet ikke forsto hva de var med på, sier Marius Dietrichson.

Operasjon Emma

Våren 2020 fikk Kripos tilgang til det krypterte telefonsystemet EncroChat som ble hyppig brukt av kriminelle. Det var alle mann til pumpene på seksjon for organisert kriminalitet. Etterforskerne kunne i sanntid følge meldinger som avslørte alvorlige narkotikaforbrytelser, hvitvasking av millioner av kroner og internasjonal organisert kriminalitet.

I praksis godkjente Kripos masseovervåking av norske borgere, før de hadde rettens godkjenning til å iverksette kommunikasjonskontroll. Dette er strengt regulert i Norge.

Etter å ha fulgt med på meldingene som gikk fram og tilbake mellom de kriminelle, valgte de ut 12 saker der omfanget av den antatte kriminaliteten var stor nok til å gi lange fengselsstraffer.

Dagbladet kjenner ikke til detaljene i alle sakene, men erfarer at tingretten godkjente flere hemmelige etterforskinger på bakgrunn av chattene politiet hadde fulgt i sanntid.

Ikke behandlet

I Sverige har ikke landets øverste rettsinstans åpnet for behandling av om bevisene er lovlig. Til tross for innrømmelsen fra svensk politi.

Nylig rundet svensk politi 2000 idømte fengselsår basert på bevis hentet ut fra de krypterte telefontjenestene Anon, EncroChat og Sky ECC.

130 saker har vært oppe til behandling i landets tingretter. 50 av disse er behandlet av Hovretten, som er det samme som lagmannsretten i Norge

Patrik Zanders er politiinspektør i NOA (Nationella operadiva avdekningen) og koordinerer innsatsen i det svenske politiets operasjon Omega.

ETTERFORSKER ENCROCHAT: Patrik Zanders er politiinspektør i NOA (Nationella operativa avdelningen) og koordinerer innsatsen i det svenske politiets operasjon Omega, Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ETTERFORSKER ENCROCHAT: Patrik Zanders er politiinspektør i NOA (Nationella operativa avdelningen) og koordinerer innsatsen i det svenske politiets operasjon Omega, Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Hva mener du om påstandene fra advokater om at dette er masseovervåkning av befolkningen?

- Jeg har forståelse for det. Det går på at man har avlyttet uten skjellig grunn til mistanke, som man ikke får gjøre i Sverige. Det er en balansegang mellom den personlig integriteten og arbeidet mot alvorlig kriminalitet. I dette tilfelle mener jeg det ikke har gått ut over vanlige folk på et feilaktig sett, sier Patrik Zanders, til Dagbladet.

Politiaksjonene i Norge førte til pågripelser av en rekke kjente skikkelser i det kriminelle miljøet. Nesten to år seinere står en lang rekke store narkosaker i kø i rettssystemet. Og proppen som har hindret framgang i sakene er advokat Dietrichson.

Kryptisk og kryptert

På motsatt side rettslokalet i Oslo tingrett, satt Richard Beck Pedersen, politijurist fra Kripos, iført grå blazer, hvit skjorte og et stramt, svart slips. Nordlendingen ga ikke inntrykk av at han syntes dette var godt brukt tid, tvert imot. Blikkene han sendte Marius Dietrichson var utvetydige.

Han dro hånda over den nybarberte issen og kjente de grå hårstubbene mot håndflata. Dette var ikke første gang han måtte svare på Dietrichsons mange spørsmål om bevisene i en rettssal. Dette var ikke første gang forsvarsadvokaten satte integriteten til Pedersen på prøve.

Tingrettens egne systemer i rom 207 feilet. Den hovedtiltalte i saken som ønsket å følge forhandlingene over link, sleit med å koble seg på.

Her skulle altså spørsmålet om hvordan meldinger fra en ende-til-ende-kryptert telefontjeneste, hacket av fransk politi og avlest i sanntid hos Kripos skulle kunne brukes som bevis, avgjøres.

Dommer Bjone forklarte at han hadde vokst opp med fjærpenn.

Krass tone

I tillegg til å være aktor i saken sammen med statsadvokat Frederik Ranke, skulle Richard Beck Pedersen også vitne om hvordan bevisene ble innsamlet.

Den irriterte diskusjonen mellom partene vitnet om tidligere trefninger. I et brev til dommeren før retten ble satt hadde Dietrichson bedt om at den krasse tonen i rettssalen måtte roes ned, at man gikk på sak, ikke mann.

En felle Dietrichson selv gikk i da han ikke fikk svar på et av de mange spørsmålene sine.

- Dette har du jo selv sendt brev om, sa administrator Bjone og irettesatte advokaten.

Kanskje ikke så rart at stemningen var amper når beskyldninger om løgn hang over rommet. Kanskje ikke så underlig at forsvarerne rev seg håret når Kripos notoritet i samarbeidet med fransk politi var nesten fraværende.

Hva Kripos kunne vite og når kom fra dokumenter hentet ut fra rettssaker om samme tema fra England og Tyskland, ifølge advokat Dietrichson.

- Bevisene er dønn ulovlig og kan ikke brukes som bevis i Norge, men det gjøres et unntak, alene fordi politiet ikke var klar over hva de var med på, sa Marius Dietrichson, i sitt innledningsforedrag.

Taus

Til tross for at Dietrichson la fram dokumentasjon som kunne så tvil om Kripos sin forklaring, vant politiet fram i denne runden også.

Politioverbetjent Rune Reitan ved Kripos ledet det norske arbeidet inn mot det internasjonale politisamarbeidet.

I tingretten fortalte Reitan at han først fikk vite at fransk og nederlandsk politi hadde et gjennombrudd i arbeidet med å hacke den krypterte telefontjenesten. Informasjonen skulle han ha fått gjennom en e-post.

- Det er ikke en e-post dere kan få se, sa Reitan til retten, og oppga grunnen til at Kripos ikke vil utlevere informasjon fra samarbeidende polititjenester i utlandet.

- Vi har taushetsplikt, sa Reitan.

9. mars deltok Kripos i et møte med sine europeiske samarbeidspartnere.

2. april fikk Kripos tilgang til dataavlesning i sanntid og konkluderte med at kommunikasjonen var av kriminell art.

Høyesterett

Viserne på klokka over inngangen til anda avdeling i høyesterett stoppet en gang på kvart på ti. Gjenskinnet fra lysekronene speilet i gullmalt stakkiatur i takhvelvingen og framhevet de grønne skrivebordslampene plassert rundt hesteskoen der de fem dommerne satt konsentrert i høyryggede stoler.

De fem dommerne skal avgjøre om politiet har brukt en ulovlig metode for å samle inn bevis.

Saken som prøves for høyesterett vil ha avgjørende betydning for om et stort antall mennesker kan dømmes for kriminalitet som kan medføre lovens strengeste straff på 21 år i fengsel.

ULOVLIGE BEVIS?: Advokat Marius Dietrichson og kollega Berit Reiss-Andersen prosederte i høyesterett der spørsmålet om bevisene i EncroChat-sakene er lovlig innhentet av Kripos ble behandlet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet
ULOVLIGE BEVIS?: Advokat Marius Dietrichson og kollega Berit Reiss-Andersen prosederte i høyesterett der spørsmålet om bevisene i EncroChat-sakene er lovlig innhentet av Kripos ble behandlet. Foto: Øistein Norum Monsen/Dagbladet Vis mer

- Å bryte loven for å opprettholde den er et absurd forslag, sier Berit Reiss-Andersen, som representerer den ene av de tre tiltalte i saken.

Politiet risikerer å miste bevisgrunnlaget i alle sakene der den hackede telefonen EncroChat.

- Rikets øverste dommere, det er en selvmotsigelse i at det som er strengt regulert i Norge tillates brukt bare fordi man hevder at det er innhentet i utlandet, fortsatte Reiss-Andersen.

To runder i tingretten og en behandling av bevisspørsmålet i lagmannsretten har alle endt i politiets favør.

Den tiltalte mannen på tilhørerbenken har tilbrakt over to år i varetekt i påvente av saken.

Han har begått kriminelle handlinger og har innrømmet noen av punktene i den alvorlige narkotikatiltalen. Men selv kriminelle har rettigheter i Norge.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer