Nå kan de snart lese tankene dine

Nei, det er ikke sci-fi, men forskning som kan revolusjonere livet til de stumme.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskerne ved Berkeley-universitetet i California slapp litt av en nyhet på januars siste dag.

- Snart kan vi lese tanker, hevdet de.

Og før konspirasjonsteoretikerne får alt for mye vann på mølla: Det dreier seg ikke om et CIA eller Voldemort-finansiert prosjekt for å kue verdens frittenkende, men et forsøk på å gi de som har mistet taleevnen språket tilbake.

Gjettet ordene Ifølge pressemeldinga har forskerne klart å dekode aktiviteten i hjernens tinninglapp mens en person lyttet til en vanlig samtale. Kun basert på informasjonen fra tinninglappen, klarte forskerne å finne ut hva som ble sagt i samtalen.

- Denne forskninga baserer seg på lydene en person faktisk hører, men for å benytte seg av det til å rekonstruere tanker, må disse prinsippene tilpasse seg en persons interne ordforråd, sier Brian N. Pasley, en av forskerne.

Han påpeker altså at man foreløpig bare klarer å finne ut av hva en person hører fra andre, ikke hva personen selv tenker.

- Men det finnes ting som tyder på at det å høre en lyd og forestille seg lyden aktiverer liknende deler av hjernen. Hvis vi kan forstå godt nok forholdet mellom hva hjernen hører og tenker, kan vi enten få ut den faktiske lyden noen tenker, eller bare skrive ut ordene, sier Pasley.

Forskerne er begeistret for funnene de nå kan presentere. I tillegg til at det åpner enorme muligheter for de som ikke kan snakke, forteller forskninga «mye om hvordan hjernen til normale viser og behandler talelyder».

- Dette er stort for pasienter som har skadet talemekanismen på grunn av et slag eller ALS for eksempel, og som ikke kan snakke, sier medforfatter Robert Knight, professor i psykologi og neurovitenskap.

256 elektroder Studien ble gjennomført med hjelp fra frivillige pasienter, som sa seg villige til å få festet opp mot 256 elektroder på tinninglappen.

Pasley besøkte hver enkelt på sykehuset og fulgte med på hjerneaktiviteten mens pasientene hørte på en samtale i fem-ti minutter.

Forskeren forklarer at man har sett på hvilke deler av hjernen som stimuleres ved forskjellige lydfrekvenser. Pasley sammenlikner taktikken med en pianist som vet hvilken lyd tangentene lager, og dermed kan se på en annen pianist spille i et lydtett rom, og likevel «høre» musikken.

Robert Knight trekker paralleller til arbeidet med proteser. Der klarer hjernen etter hvert å styre kroppsdeler som ikke er naturlige.

- Men det arbeidet, til tross for at det ikke er lett, er fortsatt relativt enkelt sammenliknet med å rekonstruere språk. Dette eksperimentet tar det tidligere arbeidet til et helt nytt nivå, sier Knight.