Nå kan ikke burgerstekere tjene mindre enn 34 kr i timen

Minstelønnen i USA gikk opp for første gang på ti år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I uka som gikk ble minstelønnen i USA hevet for første gang siden 1997. Fra minstelønnssatsen på 5,15 dollar (31 kroner) gikk minstelønnssatsen opp til 5,85 dollar (34 kroner).

Den relativt beskjedne første økningen blir imidlertid etterfulgt av to økninger til fram til 2009, da minimumslønnen skal gå opp til 7,25 dollar – eller 43 kroner – i timen.

– Det første skrittet er veldig beskjedent, på bare 70 cent. Men ved den tredje lønnsøkningen vil hele 12,5 millioner mennesker se at lønna deres går opp. Folk ser dette som den rette og moralske tingen å gjøre, sier Liana Fox, økonomisk analytiker ved tenketanken Economic Policy Institute, til USA Today.

Økningen i minstelønna var et av demokratenes viktigste valgløfter, og den ble vedtatt i Senatet med et flertall på 94 stemmer mot tre. Ifølge NTB har spesielt meningsmålinger blant folket støttet økningen, for de fleste mener at en timelønn på 31 kroner ikke er til å leve av.

Demokratene har sikret seg penger til å gjennomføre minstelønnsøkningen blant annet gjennom et kompromiss med Bush; penger som egentlig skulle gå til krigføringen i Irak, skal gå til å finansiere økningen i minstelønn over de neste tre årene.

President på minstelønn?

Kampen for høyere minstelønn har blitt et viktig tema for vanlige lønnsmottakere. Under den CNN-sendte debatten der seere hadde sendt inn egne spørsmål til demokratenes presidentkandidater via YouTube, ble tidligere senator Mike Gravel spurt om han ville jobbet som president på minstelønn.

– Ja, det ville jeg gjort, men jeg vil si at vi ikke trenger en minstelønn, men en lønn å leve av. Vi har ikke det i dette landet selv med dette vedtaket, sier Gravel til CNN.

FÅR HØYERE MINSTELØNN: Den føderale minstelønnen gikk i forrige uke opp fra 5,15 dollar til 5,85 dollar i timen. Flere arbeidere ansatt innenfor servicenæringen, som Ernestina og Juva som jobber ved en fastfoodrestaurant i Colorado, vil kanskje oppleve de planlagte økningene i lønninger framover. Bildet er tatt i forbindelse med at staten Colorado økte sine egne satser for minstelønn. Foto: Jack Dempsey/AP/Scanpix
FÅR HØYERE MINSTELØNN: Den føderale minstelønnen gikk i forrige uke opp fra 5,15 dollar til 5,85 dollar i timen. Flere arbeidere ansatt innenfor servicenæringen, som Ernestina og Juva som jobber ved en fastfoodrestaurant i Colorado, vil kanskje oppleve de planlagte økningene i lønninger framover. Bildet er tatt i forbindelse med at staten Colorado økte sine egne satser for minstelønn. Foto: Jack Dempsey/AP/Scanpix Vis mer

Her får han støtte fra flere arbeidstakere, som påpeker at effekten av dagens økning vil være liten for de fleste. Mange av statene i USA har også egne vedtak for minimumslønn, og ifølge USA Today har 30 stater allerede lover som sikrer lønnstakere høyere lønn enn den statlige minstelønnen. Derfor vil vanlige folk i mange stater ikke merke noe til økningen forrige uke, noe lokalaviser i blant annet i New York, Charleston og Evansville påpeker.

- Dette påvirker oss absolutt ikke, sier blant annet restauranteier Keeley Steele i Charleston, som allerede betaler mer enn minstelønna.

Samfunnsøkonom Erik S. Reinert ved Norsk Institutt for Strategiske Studier ser ingen stor forskjell for folk flest med forrige ukes heving av minstelønnen til 5,85 dollar. Men han tror at den kommende økningen til 7,25 dollar vil utgjøre en stor forskjell for mange, spesielt for de som jobber innenfor tjenesteytende yrker.

Samtidig tror han det er best at økningen skjer gradvis fram til 2008.

- For en enkelt bedrift der lønningen utgjør en stor del av utgiftene, ville det blitt en høy økning i kostnadene på kort tid. Derfor er det klokt at de tar økningen i minstelønnen over tid, sier Reinert til Dagbladet.no.

- Tror ikke lenger markedet løser alt

Reinert  mener hevingen av minstelønnen er et tegn på en voldsomt skifte i troen på markedet som løsning på alle problemer.

- Nå skjønner USA at markedet alene ikke løser hvordan folk skal få en fornuftig lønn, sier han.

Nå kan ikke burgerstekere tjene mindre enn 34 kr i timen

Reinert ser denne holdningsendringen hos økonomer og politikere i USA spesielt tydelig når han sammenligner med da president Bill Clinton økte minstelønnen i 1996. Da var det voldsom debatt rundt temaet, med et flertall av negative synspunkter. Etter at økningen i år gikk gjennom i Senatet, har amerikansk industri og varehandel hevdet at den vil skade økonomien. Også høyt profilerte personer som Mark Freedman, direktør for arbeidspolitikk i US Chambers of Commerce, har uttalt seg negativt til forslaget, men generelt sett mener Reinert holdningen har vært mer positiv.

- Den gangen kjempet Clinton og arbeidsminister Robert Reich mot et Senat og et flertall av økonomer som advarte mot at dette ville gå til helvete. Ved denne økningen er så å si alle økonomer positive, sier Reinert.

Advarer mot svartere arbeidsmarked

Demokratene har imidlertid varslet om at økningen i minstelønnen ikke trenger å stoppe i 2009. Senator Edward Kennedy tok bare et par dager etter at den nye minstelønnen ble innført før han foreslo å øke minstelønnen til 9,50 dollar per time. Det vil utgjøre om lag halvparten av den forventede inntekten hos en gjennomsnitts lønnstaker i 2011. Kennedy tar også til orde for en minstelønn som er indeksert opp mot inflasjonsmål eller levekostnader.

Flere personer har imidlertid vært kritiske til en så høy minstelønn, og kalt det for et politisk verktøy, og ikke et realiserbart mål.

– Dette vil skape mye problemer. Det er store forskjeller i lokale økonomier, og 9,50 dollar i timen i New York og i Kansas er to helt forskjellige ting, sier økonom Chris Edwards ved det liberale Cato Institute til CNN.

Samtidig er det et ukjent antall illegale innvandrere som lever på minstelønn og godt under. Samfunnsøkonom Reinert advarer mot en for høy økning i minstelønnen kan føre til et større svart arbeidsmarked.

- De risikerer at det da vil komme flere som er villige til å jobbe for mindre enn minstelønnen, blant annet illegale innvandrere, sier Reinert til Dagbladet.no.

FEIRET MINSTELØNNSØKNINGEN: Speaker i Representantenes Hus, Nancy Pelosi, holder tale under en feiring av minstelønnsøkningen på Capitol Hill.
BLE SPURT OM MINSTELØNN: Under den seerstyrte debatten på CNN forrige uke ble demokrat og tidligere senator Mike Gravel spurt om han kunne levd på en minimumslønn.
ØKTE MINSTELØNNA FORRIGE GANG: Bill Clinton møtte mye motbør før han fikk gjennom forslaget om økt mistelønn i 1996.