Nå kan spionene bli avslørt

Nøkkelopplysninger fra Stasi-arkivet kan være på veg til Norge. Stortingspolitiker Anders B. Werp mener de gamle arkivene vil gi viktig kunnskap om radikalisering i Norge i dag.

VIKTIG INFORMASJON: Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp har lenge arbeidet seg for innsyn i gamle spionarkiver. Her med dokumenter han har hentet ut fra Stasi-arkivet. Foto: Thomas Rasmus Skaug/ Dagbladet.
VIKTIG INFORMASJON: Høyres justispolitiske talsmann Anders B. Werp har lenge arbeidet seg for innsyn i gamle spionarkiver. Her med dokumenter han har hentet ut fra Stasi-arkivet. Foto: Thomas Rasmus Skaug/ Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Stortingspolitiker Anders B. Werp (H) har i flere år engasjert seg i norsk spionhistorie.

- Det er veldig viktig å få vite hva som står i de gamle KGB- og Stasi-arkivene, sier han til Dagbladet.
  
- Radikaliseringseffekt - Med utgangspunkt i at den kalde krigen formet landet kulturelt og politisk, trenger vi å vite hvilke drivkrefter som lå til grunn for de nordmennene som valgte å bli spioner. Noen ble presset til å bli det, men noen valgte det ut i fra politisk og ideologisk overbevisning. Det er en radikaliseringseffekt, når du bor i et demokrati og vil avgi makt til et undertrykkende regime. De samme drivkreftene ligger til grunn for de som radikaliseres i dag. Det er en parallellitet her, enten det er politisk eller religiøst betinget. Det er en sammenheng mellom den kalde krigens spioner og dagens fremmedkrigere. Det må vi lære mer om, sier Werp, som er Høyres justispolitiske talsmann.  

Han mener norske myndigheter bør sikre seg og vurdere innholdet i den norske delen av Mitrokhin-arkivet.

30 norske spioner Flere avslørende dokumenter om norske agenter kan være på veg til Norge. Det er kjent at rundt 30 nordmenn spionerte på Norge for Stasi, etterretningstjenesten til det tidligere kommunistiske Øst-Tyskland, i tidsrommet 1969 til 1989.

1920 rapporter om norske forhold ble levert. Stasi-arkivet består av 11 mil hyllerader med førstehånds opplysninger. Her finnes agentnavn og metadata om når de rapporterte, hvor mange rapporter de skrev, hvor viktige de var og hva slags type informasjon de leverte. Anders B. Werp har selv besøkt arkivet og har flere tusen slike dokumenter på sitt kontor.  

- Her har du «Lanze», agentnummer XV/5368/62, sier Werp, og viser fram et av dokumentene.

«Lanze» var en norsk storspion som skal ha levert godt over 300 rapporter om interne forhold i Norge.

Men noe vesentlig mangler i Stasi-arkivet. Da muren falt, destruerte Stasi kartotek-kortene som knyttet kodenavn til personidentitet og hvilken rolle de spilte - om de var agenter eller bare mulige kontakter.

Rosenholz-arkivet Men Stasi hadde backup på mikrofilm. Tidlig på 1990-tallet fikk amerikanske CIA tak i mikrofilmene. I 2003 fikk Tyskland i stand en avtale med amerikanske myndigheter om utlevering av tyske navn fra mikrofilmarkivet, som har fått navnet Rosenholz-arkivet. Nå kan også de norske navnene bli frigitt.  

I 2011 stilte Anders B. Werp spørsmål i Stortinget til daværende justisminister Grete Faremo (Ap), som sa at hun ville be amerikanske myndigheter om innsyn. Ingenting skjedde.  

16. juni i år stilte han spørsmålet i Stortinget til justisminister Anund Anundsen (Frp). Anundsen svarte positivt. 10. juni gikk det brevet fra Justisdepartementet til den amerikanske ambassaden, der Norge ber om at kartotek-kortene blir gjort tilgjengelige for Norge.  

- Felles interesse - Jeg blir veldig skuffet hvis USA sier nei. Norge er en nær alliert, og dette berører forhold av felles interesse. Jeg forventer også at regjeringen følger opp disse sakene tett, sier Werp.

Han understreker at han ikke er ute på heksejakt.  

- Jeg har ingen agenda politisk, det er viktig å understreke. Det strafferettslige er i stor grad tilbakelagt. Det er kunnskapen om radikalisering som er relevant, sier Werp.

SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasili Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: Privat.
SMUGLET: KGBs sjefsarkivar, Vasili Mitrokhin, kopierte for hånd KGBs arkiv da han fikk i oppdrag å flytte det. I dag finnes det i Cambridge. Dagbladet har hentet ut den norske delen. Foto: Privat. Vis mer

Men justisminister Anders Anundsen sa i sitt svar til Werp i Stortinget 16. juni at påtalemyndigheten må vurdere etterforskning dersom det skulle komme for dagen opplysninger før foreldelsesfristen som skulle aktualisere det.  

- Man kan imidlertid ikke utelukke at det for noen personer vil kunne ha konsekvenser, for eksempel for sikkerhetsklarering, dersom vedkommende i dag sitter i en stilling hvor det er nødvendig, sa Anundsen.

Les alle Mitrokhin-sakene her.

 

MITROKHIN-ARKIVET

Mitrokhin-arkivet består av håndskrevne russiske notater fra KGB-arkivet. Vasilij Mitrokhin var sjefarkivar i KGB, og i 1972 fikk han ansvar for å forflytte 300 000 hemmelige mapper fra de siste 60 åra ut til KGBs nye arkiv utenfor den sovjetiske hovedstaden.

• Arkivet beskriver KGB-aktiviteten i flere land. Nå kan Dagbladet for første gang publisere den norske delen. I samarbeidet med historiker Johannes Due Enstad, har Dagbladet gått gjennom Mitrokhins notater hos Churchill College archives i Cambridge.

• Mitrokhin-arkivet ble gitt til britisk etterretningstjeneste i 1991, og er verdens eneste kjente oversikt over KGBs hemmelige operasjoner i vesten under den kalde krigen. Originalarkivet i Russland skal ifølge historikere ha blitt destruert.

• I arkivet omtales flere nordmenn. De er inndelt i tre kategorier; «agenter», «fortrolige kontakter», og personer «under bearbeidelse». Senterparti-veteran Bjørn Unneberg omtales som «fortrolig kontakt», men nekter for å ha hatt kontakt med KGB.

• Lørdag presenterte Dagbladet nordmennene som er omtalt som «agenter», blant annet tidligere arbeidsminister Johan Strand Johansen og lønns- og prisminister Gunnar Bøe (Ap). Under dekknavnet «Mono» skal Bøe gitt KGB graderte dokumenter i bytte mot over én million kroner (i dagens kroneverdi) i 1960 til 1963. Familiemedlemmer bestrider dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer