Det var en stor utfordring for helsemyndigheter og helsepersonell å håndtere coronapandemien i mars, på et tidspunkt med lite kunnskap om viruset og sykdommen. Nå er det den norske befolkningen som står overfor sin store prøvelse knyttet til pandemien.

Tida fram til man får vaksinert en stor del av den norske befolkningen mot covid-19 blir utfordrende av flere grunner, men særlig på grunn av økt risiko for smittespredning og tiltakstretthet.

- Veldig viktig

- Den perioden er veldig viktig, og kan bli ganske lang. Selv om vi kan håpe på at vi får de første vaksinene i januar, så vil det ta lang tid før en stor andel av befolkningen er blitt vaksinert – kanskje fram mot sommeren. Så vi må nok ha tiltak som er ganske omfattende gjennom hele vinteren og vårperioden, men det er lys i tunnelen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog til Dagbladet.

- Blir dette den store prøvelsen for befolkningen?

- Ja, på mange måter blir det det. For hvis vi slipper opp for mye, så vil vi likevel få dramatiske konsekvenser av denne pandemien. Vi har muligheten nå til å holde dette under kontroll, og unngå at vi får så katastrofale konsekvenser som vi ellers kunne ha fått. Men det betyr at vi må holde ut og det krever mye av hver enkelt av oss. Det er mange som betaler en veldig høy pris nå. Heldigvis har vi en økonomi i Norge, som gjør at de aller fleste blir tatt godt vare på i den situasjonen.

Smittespredning

Den aktuelle perioden sammenfaller med den tida på året hvor det er høysesong for luftveisinfeksjoner.

Når kulda kommer, trekker folk seg innendørs. Vi vet at coronaviruset sprer seg enklere innendørs enn utendørs, og det er derfor sannsynlig at vintermånedene vil gjøre det vanskeligere å kontrollere smittespredningen.

- Dette er en veldig viktig periode, og det er det flere grunner til. Det ene er at man regner med at det er større risiko for at luftveisinfeksjoner, inkludert coronaviruset, smitter i denne sesongen når kulden kommer. Vi vet ikke hvor stor betydning det vil ha, sier direktør Camilla Stoltenberg ved Folkehelseinstituttet til Dagbladet.

Tiltakstretthet

Dersom vi ikke klarer å kontrollere smittespredningen i større grad enn vi gjør i dag, så er det sannsynlig at tiltakene vil vare. Ingen vet hvor lenge tiltakene vil vare, men det er sannsynlig at man også må beholde noen av de strengeste tiltakene over lengre tid.

Stoltenberg forteller at etterlevelse av tiltak henger sammen med hvor tydelig man opplever trusselen om smitte, alvorlig sykdom og dødsfall. Dermed mener hun at de siste ukers økning i smitte, innleggelser og dødsfall kan slå positivt ut for etterlevelsen av tiltakene.

- På den andre siden er den store trusselen at tiltakene for mange er en direkte trussel mot deres liv i den forstand at folk mister jobber og blir permitterte. Det tror jeg at mange synes at er tungt og vanskelig, og kan føre til at man stille spørsmål ved rådene og etterlevelse av dem, sier Stoltenberg og avslutter:

- Hele denne pandemien er en stor test for befolkningen i den forstand at vi skal ha et langsiktig mål om å få kontroll på coronaviruset. Samtidig skal vi holde ut, og etterleve tiltak som ikke akkurat er ønskelige: Det er jo ikke slik at vi vil leve såpass lite sosialt, eller vil miste jobbene våre. Men vi må leve på den måten i denne tida.