Nå kommer «metoo-domstolen»

Regjeringen forsikrer at rettssikkerheten ivaretas når Diskrimineringsnemnda gis myndighet til å behandle saker knyttet til seksuell trakassering i arbeidslivet.

EGET FORSLAG: Venstre-leder Trine Skei Grande allerede før metoo-kampanjen til orde for at spørsmål om seksuell trakassering burde kunne håndteres av Diskrimineringsnemnda. Nå blir det en realitet. Foto: Nina Hansen/Dagbladet
EGET FORSLAG: Venstre-leder Trine Skei Grande allerede før metoo-kampanjen til orde for at spørsmål om seksuell trakassering burde kunne håndteres av Diskrimineringsnemnda. Nå blir det en realitet. Foto: Nina Hansen/DagbladetVis mer

- Dette er den mest konkrete lovendringen som kommer etter metoo-kampanjen, sier kulturminister Trine Skei Grande (V), som også har ansvaret for regjeringens likestillingspolitikk.

Forslaget blir fremmet av regjeringen i statsråd fredag. Men allerede i 2016 fremmet Venstre-lederen et representantforslag i Stortinget om å gi Diskrimineringsnemnda myndighet til å ilegge oppreisning ved seksuell trakassering på arbeidsplassen.

- Det var før metoo-kampanjen. Slike saker var på dagsordenen i mange land, men det var knapt noen diskusjon om dette i Norge. Det ville vi gjøre noe med, sier Grande til Dagbladet.

Lavere terskel

Mens Diskrimineringsnemnda allerede har myndighet til å behandle saker om trakassering og diskriminering på alle andre grunnlag, har spørsmål om seksuell trakassering måttet bli brakt inn for domstolene.

- Det kan ha store økonomiske og personlige kostnader å bringe en sak inn for retten. Nå senkes terskelen for å si ifra om seksuell trakassering på arbeidsplassen, sier Grande.

Hun viser til at Diskrimineringsnemnda på selvstendig grunnlag vil avgjøre om det er hold i anklagene.

Inntil 80 000 kroner

Diskrimineringsnemnda kan tilkjenne den fornærmede oppreisning for tort og svie eller erstatning for økonomisk tap. Departementet har i forarbeidene til likestillings- og diskrimineringsloven forutsatt at oppreisningsbeløpet holdes mellom 20 000 og 80 000 kroner.

- Noen saker om seksuell trakassering rammes også av reglene om seksuallovbrudd etter straffeloven. Disse sakene må bringes inn for domstolene, framholder departementet.

Definisjonen av seksuell trakassering i lovforslaget slår fast følgende: «Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Kritikk

I høringen var de fleste instansene positive til lovforslaget som fredag legges fram i statsråd. Men kritiske bemerkninger kom fra flere tunge arbeidsgiverorganisasjoner.

Arbeidsgiverne frykter kort sagt for at rettssikkerheten til dem som blir anklaget, ikke blir godt nok ivaretatt, trass i kravet om at nemndas ledere skal ha dommererfaring.

- Vi er bekymret for at noen kan bli urettmessig dømt ved at det ikke utøves full kontradiksjon eller andre rettssikkerhetsprinsipper. Seksuell trakassering er en veldig tung anklage å få mot seg, og man må få mulighet til å forsvare seg på en ordentlig måte, sa arbeidslivsdirektør Anne Turid Wikdahl i Spekter til Klassekampen i oktober i fjor.

- Blir ivaretatt

Grande forsikrer på vegne av regjeringen at rettssikkerheten ivaretas. Partene gis blant annet anledning til å kreve muntlige forhandlinger, noe som åpner for avhør av parter og vitner.

- Det er også slik at avgjørelsene som nemnda fatter, kan bli tatt videre i rettssystemet, sier Grande.

Diskrimineringsnemnda selv er positiv til å håndtere saker om seksuell trakassering og mener rettssikkerheten vil bli godt nok ivaretatt.

- Det er viktig å skille mellom strafferettslig og sivilrettslig behandling av slike saker. Det er det samme beviskravet i nemnda som i sivile saker i domstolen, sa direktør Ashan Nishantha som leder sekretariatet i Diskrimineringsnemnda til Klassekampen da debatten var oppe i høst.