IKKE OPPDATERT: Det synes å være mye arbeid å gjøre innenfor norsk ordbok-bransje. Klassikeren bokmålsordboka har for eksempel ikke vært innholdsoppdatert på 30 år, ifølge lingvist Øivin Andersen, som nå lager en ordbok for flyktninger i Norge. Den skal inneholde alt fra hvordan rettssystemet fungerer, til banning og vulgære ord. Foto: Scanpix
IKKE OPPDATERT: Det synes å være mye arbeid å gjøre innenfor norsk ordbok-bransje. Klassikeren bokmålsordboka har for eksempel ikke vært innholdsoppdatert på 30 år, ifølge lingvist Øivin Andersen, som nå lager en ordbok for flyktninger i Norge. Den skal inneholde alt fra hvordan rettssystemet fungerer, til banning og vulgære ord. Foto: ScanpixVis mer

Nå kommer ordboka som har både banning, skjellsord og nyord

Professorer lager ordbok for flyktninger. - Vi er lei av at ordbøker er så moralske. Vulgære ord for kjønnsorganer, sex og banneord må også med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Siden 2011 har de to lingvistikk-professorene Øivin Andersen og Marianne Haslev Skånland brukt fritida si på å lage en ordbok for innvandrere og flyktninger som har vært i Norge en stund, og som har fått litt opplæring i norsk, men som trenger større ordforråd for å klare seg godt i det norske samfunnet: En norsk-norsk synonym- og definisjonsordbok for fremmedspråklige.

- Vi har mer og mer flerspråklighet i Norge, og trenger oppdaterte ordbøker. Hvorfor skal flyktninger bruke ressurser på ord de ikke har bruk for? Vi lager en ordbok der de slipper å bruke tid på unødvendige ord, sier Andersen.

Guling og svarting Professor Andersen vet hva han snakker om. Allerede på 1980-tallet jobbet han med å lage en norsk-vietnamesisk ordbok sammen med ivrige vietnamesere som ville lære norsk, men som sleit med tungrodde ordbøker som inneholdt en mengde ord som knapt noen bruker. Som de to første ordene i ordboka som mange av vietnameserne brukte: Abbed og abbedisse. 

- Vietnameserne startet sjøl å lage egen ordbok, og kom etterhvert til oss for å få hjelp. De hadde en norsk-engelsk lommehåndbok for turister som utgangspunkt. Ordene var ikke rettet mot det vietnameserne trengte for å komme inn i det norske samfunnet, men for en turists behov, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lingvisten er en idealistisk mann, som brukte mye ubetalt fritid til arbeidet og som gikk praktisk til verks. Hentet fram ord og uttrykk som var kontroversielle den gangen. Guling og svarting.

- Det var sterkt nedsettende ord som vietnameserne kunne få ropt etter seg. Jeg tenkte at det var viktig å ha med i ordboka. De skulle i hvert kunne gå hjem og slå opp ordene, for å skjønne hva de får slengt etter seg på gaten, sier Andersen.

Ordbok-moralisme Det synes å være mye arbeid å gjøre innenfor norsk ordbok-bransje. Klassikeren bokmålsordboka har for eksempel ikke vært innholdsoppdatert på 30 år, ifølge Andersen. 

- Verbet suge, for eksempel, har helt klart nye betydninger som ikke eksisterte før. Så har vi banneordene. Det var en avgjørelse vi tok i fellesskap: Vi irriterte oss over hvorfor ordbøker skal ha noe moralsk over seg. Språket er som det er, og vulgære ord for kjønnsorganer, sex og banneord er også en del av norske språket. Vi har dem med i vår ordbok, og har da markert disse ordene som vulgære, forteller Andersen.

I arbeidet med å lage den norsk-vietnamesiske ordboka, løsrev Andersen og de andre seg fra de tradisjonelle ordbøkene.

- De kopierer alle fra hverandre. Vi trengte ord som var tilpasset vietnameserne på den tida. De måtte lære seg juridiske ord, for å forstå samfunnet. Et annet tema vi brukte tid på var grunnleggende medisinske termer, sier Andersen.

Ferdig om ett år Andersen og kollega Skånland har nå jobbet med ordboka i over fem år. De har jobbet helt i det stille, og har ikke ønsket noe søkelys på arbeidet deres. Men Bergens Tidende ble tipset om prosjektet.

- Vi startet prosjektet før den voldsomme flyktningstrømmen til Norge, men en slik bok blir mer viktig enn noensinne. Tanken bak er at vi vil at alle med minoritetsspråk i Norge skal ha tilgang til en bra ordbok, som de så kan oversette til sine språk, forklarer professoren.

Det er en enorm jobb: Mange ord er vanskelige å oversette, spesielt på grunn av kulturelle forskjeller. I løpet av de fem åra de to kollegene har jobbet med ordboka, har det også kommet til en mengde med nyord.

- Et ord som snakkis, for eksempel. Og så har vi jo eksisterende ord som har fått nye betydninger, sier Andersen.

Ordboken skal etter planen komme på nett, og blir, hvis Andersen skal tippe «klar i løpet av ett års tid».

IDEALIST:  Øivin Andersen er professor ved lingvistikk ved Universitetet i Bergen, men lager ordbok for flyktninger etter jobb. Foto: Privat
IDEALIST: Øivin Andersen er professor ved lingvistikk ved Universitetet i Bergen, men lager ordbok for flyktninger etter jobb. Foto: Privat Vis mer