Sykkelveier

Nå kommer supersykkelveiene

Samferdselsbyråd Lan Marie Bergs siste valgløfte er et sammenhengende nett med «sykkel-motorveier». Men det er langt igjen for å få Oslo-folk opp på sykkelsetet om vinteren.

GIR GASS: Byråd Lan Marie Berg lover 100 km nye sykkelveier. Men har hun selv tryna på sykkel noen gang? Reporter: Jørgen Gilbrant / Video: Lars Eivind Bones Vis mer

Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg kommer - selvsagt - syklende da hun møter Dagbladet i sykkelhotellet ved Oslo S.

På vei inn i de moderne lokalene der Oslo-folk kan parkere sykkelen trygt før de tar toget videre, kommer MDG-Lan til sine egne. Alle hilser på kvinnen som jobber iherdig med å gjøre det enklere og tryggere å sykle i hovedstaden.

VINTERSYKLIST: Lan Marie Berg sykler sommer som vinter, men Oslo-folk har fortsatt langt igjen til å nå MDG-målene for andelen sykkelreiser året rundt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VINTERSYKLIST: Lan Marie Berg sykler sommer som vinter, men Oslo-folk har fortsatt langt igjen til å nå MDG-målene for andelen sykkelreiser året rundt. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Vi vil gjøre Oslo til en ekte sykkelby. De siste åra har vi endelig fått bygget ut mye sykkelvei i Oslo, men vi har fortsatt en lang vei å gå, sier MDG-toppen Lan Marie Berg, etter nok et tilfeldig - og hjertelig - møte på sykkelhotellet.

Supersykkelveien

Sykkelhotellet er et eksempel på infrastrukturen som bygges ut i Oslo for å gjøre hovedstaden til det Lan omtaler til en ekte sykkelby. I sykkelplanen for Oslo - som har en ramme på over 13 milliarder fram til 2040 - skal man i utgangspunktet bygge 100 km ny sykkelvei fram til 2025.

På landsmøtet til MDG i mai lovet imidlertid MDG-Lan at det skulle gå to år kjappere - hun lover at 10 mil ny sykkelvei skal stå ferdig innen neste fireårsperiode.

Nå går hun enda lenger:

- Vi lover at vi skal bygge et eget nett med «supersykkelveier» i Oslo som er opphøyd og atskilt så det skal føles trygt for alle å sykle, sier en svært entusiastisk sykkeldronning.

Flere skadde og drepte

Bakgrunnen for løftet er alvorlig. Fra 2007 til 2017 har antall hardt skadde og drepte syklister i storbyområdene økt med hele 66 prosent, ifølge Trygg Trafikk.

Samme organisasjon anslår at hvis det ikke blir tryggere å sykle og gå, vil det årlig være 500 flere hardt skadde og drepte syklister og fotgjengere i 2030 enn i dag. Dette er under forutsetning av at nullvekstmålet i byene oppfylles, som betyr at all trafikkvekst tas av fotgjengerne og syklistene, og at det ikke gjennomføres tiltak for å gjøre det tryggere.

Tall fra Oslo kommune viser at det nettopp er sikkerheten som stanser mange fra å ta spranget fra fire til to hjul.

- Jeg skjønner godt at mange folk føler seg utrygge. Det er mye trafikk i Oslo, da må vi gjøre det tryggere og gi syklistene bedre plass, sier Lan Marie Berg.

De nye supersykkelveiene er allerede så smått begynt å bli rullet ut. Langs Ring 2 er det laget en ekstra kant mellom kjørebanen til bilene og syklistene. Den fysiske sperren gjør at bilene ikke så lett kan snike seg over i sykkelfeltet og ramme en syklist som befinner seg i blindsonen.

Høy pris - for bilistene

Men planen koster penger. I mange tilfeller må hele gater endres totalt for å få plass til syklistenes egen «motorvei». Totalrammen for sykkelveinettet forutsetter en statlig andel på to milliarder, mens resten - over 11 milliarder - skal betales av Oslo-bilistene i bomringen.

- Det er helt nødvendig at vi får en mer miljøvennlig sykkelinfrastruktur. Det er også bra for dem som kjører på veien - det blir færre biler, slår Lan Marie fast.

Ifølge Statens vegvesen sto syklistene for sju prosent av totalt antall reiser i Oslo i fjor, en oppgang på to prosentpoeng fra 2013. Målet i sykkelprosjektet - til 13 milliarder - er at dette tallet skal opp til 25 prosent i 2025.

Allerede neste år skal andelen reiser med sykkel opp til 16 prosent, over en dobling på ett år. Det er altså langt igjen for å få Oslo-folk opp på sykkelen, selv om veksten har vært stor de siste åra.

Vintersykling

Men hva skjer om vinteren? Vil Oslo-folk iføre seg lag på lag med klær, to par hansker, finlandshette under hjelmen og suse ned åsene i bitende kulde i februar?

- Jeg har stor forståelse for at ganske mange ikke sykler på vinteren. Men personlig var det å begynne å sykle på vinteren en stor frihetsfølelse. Det var ikke så mye å ta av og på seg og man fikk seg en tur på morgenen og ettermiddagen, sier Lan Marie Berg.

- Men du sykler jo bare rett bortover til Rådhuset når du skal på jobb hjemmefra?

- Jo, men på elsykkel får du medvind også i oppoverbakkene! Det vi har sett i Oslo er at når vi har begynt å brøyte sykkelveinettet, så begynner flere å sykle. De siste åra har vi brukt mye penger på å brøyte sykkelveiene om vinteren og det har gjort at flere sykler, sier Lan Marie Berg.

Entusiasten

Ifølge sykkelundersøkelsen til Lan Marie Bergs egen etat Bymiljøetaten steg antallet Oslo-borgere som syklet ukentlig fra 32 prosent i 2013 til 41 prosent i 2017. Tilsvarende tall for vinterhalvåret er 6 prosent i 2013 og 10 prosent i 2017.

Det vil si at fem ganger så mange syklet ukentlig om sommeren enn om vinteren i 2013, mens andelen vintersyklister økte fram til 2017 da det var fire ganger så mange sommersyklister.

Mens andelen reiser som foretas med sykkel er 7 prosent i sommerhalvåret er andelen bare 2 prosent fra oktober til mars, sa TØI-forsker Erik Bjørnson Lunke til Aftenposten tidligere i år.

- Du er en sykkelentusiast - og entusiastene har syklet på vinteren lenge. Tror du vanlige folk kommer til å begynne med dette?

- Jeg var da vanlig en gang jeg og - da syklet jeg ikke på vinteren. Så begynte jeg å sykle på vinteren og oppdaget at det var veldig bra, bortsett fra at sykkelveiene ikke ble brøytet på vinteren. Det har vi gjort noe med. Så vet vi at det er mange som har lyst til å begynne å sykle, men synes det er litt skummelt. Derfor må vi fortsette å bygge ut flere sykkelveier, sier miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg.