OVERVÅKER ELEVENE: Flere og flere lærere får tekniske løsninger som gjør det letter å se hvor mye tid elevene bruker på oppgaver, hvilke oppgaver de sliter med og hvor de trenger ekstra hjelp. Én av skolene som har startet å bruke denne formen for teknologi er Haugenstua ungdomsskole i Oslo. Der bruker de matematikkprogrammet «Kikora». —Hovedpoenget med slike programmer er at de er pedagogiske gode og til hjelp for elevene, sier mattelærer Are Enger.
Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
OVERVÅKER ELEVENE: Flere og flere lærere får tekniske løsninger som gjør det letter å se hvor mye tid elevene bruker på oppgaver, hvilke oppgaver de sliter med og hvor de trenger ekstra hjelp. Én av skolene som har startet å bruke denne formen for teknologi er Haugenstua ungdomsskole i Oslo. Der bruker de matematikkprogrammet «Kikora». —Hovedpoenget med slike programmer er at de er pedagogiske gode og til hjelp for elevene, sier mattelærer Are Enger. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Nå kommer Youtube-læreren

I framtida kan mer av undervisningen foregå hjemme, mens oppgaver og lekser vil bli gjort på skolen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er ett av rådene til Teknologirådet, som skal veilede Stortinget og regjeringen om konsekvenser av teknologiske endringer.

I juni vil de sende et nytt innspill til Stortinget, «En skole for framtida».

- Skolen har vært for opptatt av antall PC-er og smartboards. Nå er det på tide å prioritere det som betyr mest: Å gi lærerne tid til å følge opp hver enkelt elev, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe.

Youtube-lærere  - Vi står foran en revolusjon i norske klasserom, sier Tennøe.

En av de nye løsningene kalles «det omvendte klasserom». Det går kort og godt ut på at mer av undervisningen foregår hjemme.

Tennøe forteller at dette allerede er utbredt på flere skoler i USA.

- Når elevene kan se læreren gå gjennom stoffet på nettplattformer som Youtube kvelden før, kan lærerne heller bruke klassetimen til å veilede elevene individuelt, sier Tennøe.

Han mener dette også vil gjøre elevene mindre avhengig av foreldrehjelp til leksene. Flere og flere lærere får tekniske løsninger som gjør det lettere å se hvor mye tid elevene bruker på oppgaver, hvilke oppgaver de sliter med og hvor ekstra hjelp de trenger.

Én av skolene som har startet å bruke denne formen for teknologi er Haugenstua ungdomsskole i Oslo. Der bruker de matematikkprogrammet «Kikora».

Overvåker elevenes tid Programmet gir lærerne mulighet til å se hvor langt tid hver enkelt elev bruker på oppgavene, også når de løser dem hjemme.

Tiendeklassingen Silje Henriksen (16) har brukt programmet i tre år.

- Det som er fordelene er at læren ser hva vi ikke får til. I tillegg kan vi få hjelp i programmet når vi sitter fast, sier Henriksen.

BEST MED LÆRERE: Elevene på Haugenstua skole tror det fort kan bli for mye teknologi. —Vi sitter lenge nok foran dataen som det er. Det er ganske slitsomt å sitte foran pc-en hele dagen, sier 16 år gamle Silje Henriksen (t.h.). Maninderjit Singh (15) har mer tro på tradisjonelle læremetoder. —Det er fortsatt lærerne som lærer bort best, sier Singh. Her sammen med Thaksha Mahendran (16), Nikolai Hjelle (15), begge til venstre i bildet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
BEST MED LÆRERE: Elevene på Haugenstua skole tror det fort kan bli for mye teknologi. —Vi sitter lenge nok foran dataen som det er. Det er ganske slitsomt å sitte foran pc-en hele dagen, sier 16 år gamle Silje Henriksen (t.h.). Maninderjit Singh (15) har mer tro på tradisjonelle læremetoder. —Det er fortsatt lærerne som lærer bort best, sier Singh. Her sammen med Thaksha Mahendran (16), Nikolai Hjelle (15), begge til venstre i bildet. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Hun syntes ikke det gjør noe at lærerne ser hvor mye tid hun bruker på hver oppgave.

- Men noen ganger glemmer jeg å logge av oppgaven, for eksempel når jeg skal spise middag, så da ser det ut som jeg har brukt tre timer på én matteoppgave, sier Henriksen.

Ny teknologi vil gjøre det lettere å overvåke eleven, og muligheten for overvåkning er stor, ifølge Teknologirådet.

Vil man i framtida få skoler som overvåker elever helt ned til minste detalj? Helt ned til hvor lang tid elevene bruker på dopauser?

- Her er det viktig at ikke overvåkningen blir for total. Det er tross alt frie borgere vi skal lære opp, sier Tennøe.

Sitter lenge foran dataen Elevene på Haugenstua skole tror det fort kan bli for mye teknologi.

- Vi sitter lenge nok foran dataen som det er. Det er ganske slitsomt å sitte foran pc-en hele dagen, sier Henriksen.

Maninderjit Singh (15) har mer tro på tradisjonelle læremetoder.

- Det er fortsatt lærerne som lærer bort best, sier Singh.

Mattelærer Are Enger tror vi i framtida vil få flere programmet som «Kikora». Han forteller at Haugenstua skole har oppnådd gode resultater innen matematikk, og at noe av grunnen er programmet.

- Hovedpoenget med slike programmer er at de er pedagogiske gode og til hjelp for elevene, sier Enger, som syntes forslaget om «det omvendte klasserommet» er spennende.

REVOLUSJON: —Skolen har vært for opptatt av antall PC-er og smartboards. Nå er det på tide å prioritere det som betyr mest: Å gi lærerne tid til å følge opp hver enkelt elev, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe. Her sammen med Johan Kvarving Vik, som er av gründerne bak matteprogrammet «Kikora». Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
REVOLUSJON: —Skolen har vært for opptatt av antall PC-er og smartboards. Nå er det på tide å prioritere det som betyr mest: Å gi lærerne tid til å følge opp hver enkelt elev, sier Teknologirådets direktør Tore Tennøe. Her sammen med Johan Kvarving Vik, som er av gründerne bak matteprogrammet «Kikora». Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Men jeg tror dette passer best for ressurssterke elever, sier Enger, som tror det kan være vanskelig for enkelte elever å finne roen til å følge undervisningen hjemme.

Internett på eksamen Et annet forslag fra Teknologirådet er å åpne for å bruke Internett under eksamen.

I Danmark har man allerede testet ut bruken av Internett på eksamen i fire fag på videregående nivå: Dansk, samfunnsfag, matematikk og bedriftsøkonomi.

- Den nye eksamensløsningen bidro til et kvalitetsløft i det daglige pedagogiske arbeidet i form av mer tidseffektiv undervisning, bedre utnytting av ulike læringsmetoder og større fokus på fagenes bredde og dybde, sier Tennøe, som forteller at i Norge er det vedtatt å prøve ut full internettilgang ved eksamen i enkelte fag på noen utvalgte videregående skoler i 2012.

I rapporten til Stortinget slår Teknologirådet fast at mye av skolenes IKT-satsing har vært feilslått de siste femten åra.

- Målet med teknologi bør være å øke tiden lærerne bruker på elevene. Mye av teknologien har heller slukt lærernes tid og skapt uro i klasserommet, man kunne spurt seg om en del av pengene hadde vært bedre brukt på lærere enn datamaskiner. Målet er ikke mer teknologi, men smartere teknologi, sier Tennøe.

NYTT UTSTYR: Elevene på Haugenstua skoler bruker nytt dataprogram i matteundervisningen. - Vi er kjempefornøyd med programmet og elevene, sier lærer Are Enger. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
NYTT UTSTYR: Elevene på Haugenstua skoler bruker nytt dataprogram i matteundervisningen. - Vi er kjempefornøyd med programmet og elevene, sier lærer Are Enger. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer