NYE REGLER:  På skolene i Esbjerg og Tårnby har man besluttet at lærerne må stemple inn når de ankommer skolen og ut når de går. Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen / Dagbladet
NYE REGLER: På skolene i Esbjerg og Tårnby har man besluttet at lærerne må stemple inn når de ankommer skolen og ut når de går. Illustrasjonsfoto: Frank Karlsen / DagbladetVis mer

Nå må danske lærere stemple inn og ut

- En mistillit man bør være på vakt mot, sier Utdanningsforbundet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Når lærerne i Tårnby i Danmark returnerer til skolen etter ferien, er det helt andre arbeidstidsbestemmelser og stemplingsur som venter dem.  

De er nødt til å stemple inn når de ankommer og stemple ut når de går hjem, melder TV2 Nyhederne.

I en forlengelse av folkeskolereformen har Tårnby og Esbjerg kommune besluttet at lærerne skal bruke hele arbeidstiden på skolen, og de har derfor satt opp stemplingsur på samtlige av kommunens åtte skoler.  

- Mangel på tillit - Alle lærerne har fått et brev i sommerferien, hvor det står at de må huske å ta med seg nøkkelkort eller en kode når de møter opp på første arbeidsdag, sier Ulla Erlandsen fra Danmarks lærerforening til TV2 nyhederne.  

- Det er akkurat som i gamle dager på fabrikkene, hvor arbeiderne sto i kø for å stemple seg inn og ut, sier hun videre.  

Lærerne skal ifølge reformen tilbringe all sin arbeidstid på skolen i tidsrommet mellom klokka 07 og 17. Bare tre prosent av den samlede arbeidstiden får lov til å finne sted utenfor skoleområdet, har kommunen besluttet.  

Lærerne er alt annet enn glade for omleggingen.  

- Vi opplever det som en mangel på tillit. Det virker nærmest som et hån mot lærerne at vi skal måtte stemple inn og ut. Det er med på å drepe arbeidsgleden, sier Erlandsen.  

Folkeskolereformen Folkeskolereformen ble innført 25. april i fjor, nesten en måned etter at arbeidstidsforhandlingene mellom Danmarks lærerforening og Kommunernes Landsforening (KL, tilsvarende KS i Norge) kollapset. Uenigheten bunnet i hvem som skulle ha rett til å bestemme fordelingen av lærernes arbeidstid for undervisning, samt for- og etterarbeid.

Sluttresultatet ble at lærerne fra 2014 fikk samme arbeidstidsregler som de fleste andre yrkesgrupper i offentlig sektor i Danmark, samtidig som skolelederne større frihet til å styre lærernes arbeidstid.

Og arbeidstid er nettopp stridens kjerne her hjemme, hvor situasjonen mellom KS og Utdanningsforbundet for tida er fastlåst. KS har tidligere ikke lagt skjul på at de har fulgt nøye med på hva deres søsterorganisasjon i Danmark fikk i stand etter lockouten.

- Ikke danske tilstander Utdanningsforbundet tror likvel ikke vi vil se stemplingsur på norske skoler, men sier dette er en type mistillit man bør være litt på vakt mot.

- Man har sett en type mistillit også her i landet. Det så man ved KS sine utspill helt i starten av forhandlingene om arbeidstid. Da antydet man at lærerne ikke jobbet nok, de underviste for lite og var bare opptatt av ferien sin, når det egentlig handlet om å gi det best mulige tilbudet til elevene, sier Utdanningsforbundets nestleder, Steffen Handal, til Dagbladet.

Han mener at det å innføre stemplingsur viser at man ikke har respekt for læreryrkets egenart.

- Man skrur ikke av og på i læreryrket. Jeg er helt sikker på at dette ikke vil gi det beste tilbudet til elevene. Man kan få inntrykk av at slike arbeidsgivere er mer opptatt av at man skal gjøre en jobb for kommunen enn å gjøre det som er best for elevene.  Å si at du har klokket deg ut og ikke kan hjelpe en elev vil oppleves som latterlig for både elev og lærer, sier Handal.

- Jeg tror ikke vi får danske tilstander i Norge. Men da må det politiske Norge stå opp og faktisk verne om læreryrkets egenart, ikke bare i ord, men også i handling, sier han avslutningsvis.

KRITISK:  Nestleder i Utdanningsforbundet, 
Steffen Handal, mener stemplingsur viser at man ikke har respekt for læreryrkets egenart. 
Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix
KRITISK: Nestleder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, mener stemplingsur viser at man ikke har respekt for læreryrkets egenart. Foto: Vegard Grøtt / NTB scanpix Vis mer