OPPTATT AV NORRØNE SYMBOLER:  Ministerpresident Vidkun Quisling mottar en kopi av Snartemosverdet (på bordet) på Slottet i 1942. Det opprinnelige Snartemosverdet ble funnet på gården Snartemo i Vest-Agder i 1933. Sverdet var fra folkevandringstiden (ca 500 e.Kr). Kopien ble overrakt Quisling på ettårsdagen for Statsakten. I Nord-Trøndelag fortsetter debatten om NS-bautaen på Stiklestad.
ARKIVFOTO: NTB SCANPIX.
OPPTATT AV NORRØNE SYMBOLER: Ministerpresident Vidkun Quisling mottar en kopi av Snartemosverdet (på bordet) på Slottet i 1942. Det opprinnelige Snartemosverdet ble funnet på gården Snartemo i Vest-Agder i 1933. Sverdet var fra folkevandringstiden (ca 500 e.Kr). Kopien ble overrakt Quisling på ettårsdagen for Statsakten. I Nord-Trøndelag fortsetter debatten om NS-bautaen på Stiklestad. ARKIVFOTO: NTB SCANPIX.Vis mer

- Nå må vi fram positive sider ved Nasjonal Samling

Prost utfordrer den offisielle krigshistorien. - NS er en del av familiehistorien for mange.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fungerende prost Harald Tveit i Nord-Innherad prosti  mener det er tid for å få fram de positive sidene ved Nasjonal samling (NS).

Han ønsker derfor å grave opp igjen NS-bautaen på Stiklestad i Nord-Trøndelag.

Bautaen ble i 1944 avduket av Vidkun Quisling, den siste personen som er blitt dømt til døden i Norge. Bautaen var en hyllest til NS' dyrking av det norrøne.

Monumentet var en 9 meter høy obelisk i kvartsitt fra Vågå. Den tok plassen til Olavsstøtta som ble reist i 1807 til minne om Olav Haraldson, senere signet til Olav den hellige.

Per Sivle-dikt På NS-bautaen var solkors-symbolet hogd inn sammen med fire verselinjer fra Per Sivles dikt «Tord Foleson»: «Mannen kan siga Men merket det må I Norig si jord Som på Stiklestad stå».

Etter frigjøringen i 1945 ble bautaen revet ned og gravd ned. Nå mener flere historikere og forskere at deler av bautaen bør graves fram og vises som en del av Stiklestads historie. Blant dem som er enige, er fungerende prost Harald Tveit i Nord-Innherad prosti.

- Positive sider - Jeg verken forsvarer eller fordømmer NS. Jeg er for ung til det, sier Tveit til Trønder-Avisa.

Tveit har som statsansatt prest hatt god kontakt med NS-medlemmer og barn av NS-medlemmer.

Han mener at omtale av NS lett blir demoniserende.

Alt som handler om NS blir negativt, og da er det ikke rom for å si noe positivt om det nasjonalistiske, fascistinspirerte partiet, sier han til avisa.

- Må være nyansert En avdekket bauta må vise et mer nyansert bilde av NS, mener presten. Bautaen må kunne vise positive sider ved partiet, mener Tveit.

Han viser til at NS hadde mange medlemmer i en del av bygdene på Innherred, hvor han selv forkynner Bibelens ord. NS er en del av familiehistorien for mange der.

- Hvis alt som har med NS å gjøre blir negativt, så vil det skape mange sår, mener Tveit. Og hvis de som har andre meninger om NS ikke får komme til orde, så er det bedre å la bautaen ligge i jorda til 2045, mener han.

-Naziparti? - Vi må slutte å bruke ordet nazist om de som var medlem av Nasjonal Samling. De var ikke nazister. Det var motstanderne deres som brukte ordet nazist, sier Tveit.

Ikke alle er enige med ham. Falstadsenteret i Levanger er et minnested og senter for menneskerettigheter.

- Det var ulike motiver for at folk meldte seg inn i NS, men det var et nasjonalsosialistisk parti. Dermed kan medlemmene kalles nasjonalsosialister, eller nazister, sier forsker Leiv Sem ved Falstadsenteret til NRK.

- Et annet syn Tveit er enig i at folk hadde ulike motiver for å melde seg inn i NS, men han mener saken krever mer forskning.

- Dette er et spørsmål som er for komplekst til at jeg kan gi et godt svar. En del av NS-sympatisørene har et annet syn enn den offisielle krigshistorien.

- De vil hevde at NS ikke var en støttespiller til det tyske regimet, men en måte å forholde seg til det tyske regimet på, der de samarbeidet med regimet til beste for det norske folk, sier han.

- Jeg registrerer at det er to vidt forskjellige syn på okkupasjonshistorien, og at bruken av ordet nazist signaliserer et annet syn på okkupasjonen enn det NS sto for. Her har historikerne en viktig oppgave, som både handler om forskning, og om å tillate en mer nyansert forståelse av krigshistorien, mener Tveit.

(NTB).