NÅ: Regjeringen endrer kullkriteriet

Oljefondet øker også satsingen på fornybar infrastruktur. 2018 var fondets nest dårligste år noensinne.

SE TV: Finansministeren presenterer meldingen om Statens pensjonsfond 2019. Video: NTB Scanpix Vis mer

Regjeringen endrer kullkriteriene i Statens pensjonsfond utland, kjent som oljefondet, slik at selskaper med betydelig kullrelatert virksomhet også omfattes, ifølge NTB.

Finansminister Siv Jensen er klar på at endringene vil medføre at langt flere kullselskaper nå utestenges fra fondsinvesteringer.

- Men hvilke selskaper som utelukkes, det kan ikke jeg svare på, sier Siv Jensen.

Fornøyd Solhjell

Grensen for utelukkelse av kullselskaper fra Oljefondet settes nå ved selskaper som utvinner mer enn 20 millioner tonn kull i året, opplyser Jensen. Hun understreker samtidig at fondet ikke skal være et instrument for å ivareta norsk klima- og utenrikspolitikk.

- Å stramme inn kullkriteriet er et skritt i riktig retning mot å fase kull helt ut av fondet, sier WWF-sjef Bård Vegar Solhjell om dagens regelendring.

Oljefondets grense på 30 prosent kullvirksomhet i et selskap beholdes. Det betyr at et selskap som er store på kull, men har mye annen energi i miksen, nå kan bli kastet ut av fondet.

Siv Jensen avviste i dag også at Oljefondet vil etablere egne etiske kriterier for å hindre fondet i å investere i spillselskaper.

Store tap

Det ble kjent da Siv Jensen la fram fondsmeldingen fredag. Oljefondet har eierskap i mer enn 9000 selskaper verden over. På grunn av nedgang i finansmarkedene i fjor, var 2018 det nest svakeste året i Oljefondets historie.

- Vi må også framover være forberedt på at det kan komme store og raske bevegelser i markedene, sier Siv Jensen.

I løpet av 2018 tapte Oljefondet 232 milliarder kroner. Siden den gang har markedet justert seg opp og Oljefondet er nå verdt mer enn 9000 milliarder kroner. Det er den høyeste verdien fondet noensinne har hatt.

Fornybar dobling

Oljefondet får investere i fornybar infrastruktur innenfor rammen av miljømandatene. Rammen økes fra 60 til 120 milliarder kroner. Grensen for fornybar infrastruktur settes til to prosent av fondet «for å ramme inn risikoen», skriver DN.

120 milliarder kroner i grønne investeringer, inkludert infrastruktur, utgjør rundt 1,3 prosent av Oljefondets verdi. To prosent av fondet, som er maksgrensen for infrastruktur, utgjør 180 milliarder kroner med dagens fondsverdi.

- Fornybar energi er et marked i sterk vekst, konkluderer Jensen på pressekonferansen.

Null kull

Miljøorganisasjonene Greenpeace og Urgewald publiserte nylig en rapport der de peker på en lang rekke selskaper de mener har kommet seg gjennom smutthull i regelverket i Oljefondet.

Ifølge rapporten har Oljefondet fortsatt 77 milliarder investert i kull.

Som Dagbladet har avslørt, har Oljefondet blant annet 1,4 milliarder investert i «klimaverstingen» RWE.

Til tross for kullgruvene, kullkraftproduksjonen og de enorme utslippene av CO₂, er ikke RWE kastet ut av Oljefondet. Årsaken var hvordan det gamle «kullkriteriet» i Oljefondets retningslinjer var utformet og hvordan fondet håndhevet dette kriteriet.