Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Coronavirus

Nå ser hele verden til Island

Island omtales som verdens største laboratorium. Nå har de gjort coronatester som kan lære resten av verden svært mye.

SYMBOL: Islands unike befolkningssammensetning og lave befolkning gir unik data om coronaviruset. Det samme gjør den enorme mengden testing som er gjennomført i landet. Foto: REUTERS/Chris Helgren
SYMBOL: Islands unike befolkningssammensetning og lave befolkning gir unik data om coronaviruset. Det samme gjør den enorme mengden testing som er gjennomført i landet. Foto: REUTERS/Chris Helgren Vis mer

Allerede i begynnelsen av februar begynte Island å teste folk for covid-19, sykdommen som kommer som følge av det nye coronaviruset SARS-Cov2.

Først 28 dager etterpå fant de det første tilfellet av viruset på øya, noen dager etter at det først ble påvist i Norge på en person som kom fra Kina.

Det antas at Norge og Island ligger på et relativt likt stadium i coronaepidemien, men landet med omkring 350 000 innbyggere har gjennomført omkring tre ganger så mange tester per innbygger.

Men det er ikke bare de 20 000 testene i seg selv som gjør Island unikt.

Genbassenget

I Reykjavík sitter en eksentrisk 70-årig forsker, en gang kåret til en av verdens mest 100 innflytelsesrike av magasinet Time og omtalt som en av verdens mest innflytelsesrike forskere på genetikk og befolkningsgrupper de siste 20 åra.

«Ring meg tilbake om én time og 21 minutter» svarer han før undertegnede i det hele tatt rekker å introdusere seg.

Når Kári Stefánsson én time og 22 minutter seinere kommer i gang om hva de har gjort på Island og hva det kan lære oss i bekjempelsen av den verdensomspennende covid-19, stopper han ikke å prate.

PROFESSOR: Kári Stefánsson opprettet deCODE på midtn av 90-tallet og er en av verdens mest anerkjente fagfolk i naturvitenskapen. Foto: deCODE
PROFESSOR: Kári Stefánsson opprettet deCODE på midtn av 90-tallet og er en av verdens mest anerkjente fagfolk i naturvitenskapen. Foto: deCODE Vis mer

Selskapet hans deCODE genetics sitter på genetisk data for hele Islands befolkning, blodprøver fra 160 000 av dem og helse arvematerialet til 60 000 av dem.

Da coronaen begynte å ta grep i verden utenfor Kina, kunne bioteknologiselskapet også bidra. Mens de nasjonale folkehelsemyndighetene, som i andre land satte i verk prosjekter for å teste folk med symptomer og i risikosonen, begynte deCODE å tenke annerledes.

Tester alle som vil

Hva om de kunne teste alle som ville det?

- Testingen på Island har to deler ved seg. Helsevesenet gjør sitt. De tester de i høyrisikogruppa eller med symptomer. 13. mars begynte vi med tester på den generelle befolkningen. Alle som ville, kunne få en gratis test, sier Stefánsson til Dagbladet.

- ER SOM 17. MAI HER: Myndighetene har gitt strenge anbefalinger til befolkningen for å minske spredningen av coronaviruset. Det så ikke ut til å bekymre påskeglade mennesker på Grünerløkka i Oslo lørdag 4. april. Video: Delebekk og Rydning / Dagbladet TV Vis mer

Av de 23 640 testene som er gjennomført på Island lørdag, er over 13 000 av dem gjennomført av det private firmaet. Da de og helsemyndighetene hadde testet intensivt i 15 dager, var det plutselig ikke bomullspinner igjen å oppdrive.

Men i løpet av denne uka dukket det opp bomullspinner igjen, og testingen går sin gang.

Overførbart

Testene av den generelle befolkningen på Island har gitt svært nyttig informasjon, også for norske myndigheter. Da fagdirektør Frode Forland i FHI tidligere i uka fortalte til Dagbladet at over 40 000 nordmenn kan være smittet, var Islands undersøkelser helt avgjørende for beregningen.

Norge fikk påvist sitt første smittetilfelle 26. februar. To dager etter kom det første tilfelle til Island, men en middelaldrende mann som hadde vært på skiferie i Italia.

Smitteutviklingen har deretter gått raskere i Norge med blant annet større befolkningen og flere utenlandssmittede.

Men likevel antar man at epidemien er på relativt likt stadium, fordi Island også innførte omfattende smitteverntiltak. Island hadde lørdag 1417 påviste covid-19-tilfeller mot Norges 5510.

Unike funn

KARTLEGGING: Genprosjektet til deCODE er svært nyttig i kartleggingen av dødelige sykdommer, i hvor stor grad de er arvelige og ikke minst hvordan de kan behandles. Her Hallgrimskirkja i Reykjavik. Foto: Eirik Valebrokk / Dagbladet
KARTLEGGING: Genprosjektet til deCODE er svært nyttig i kartleggingen av dødelige sykdommer, i hvor stor grad de er arvelige og ikke minst hvordan de kan behandles. Her Hallgrimskirkja i Reykjavik. Foto: Eirik Valebrokk / Dagbladet Vis mer

Funnene Island og deCODE har gjort er imidlertid helt unike testene av den generelle befolkningen.

  • På alle testdager har andelen positive alltid vært 0,9 prosent av den generelle befolkningen.
  • Omkring halvparten av dem som har testet positivt har vært symptomfrie.

Tallene forteller mye om den generelle smitten i befolkningen, også hos de uten symptomer. Den forteller også mye om epidemiens utvikling.

- Grunnen til at jeg understreker at andelen positive har vært likt hele veien, er at spredningen ikke har økt. Forsøkene fra myndighetene på å slå ned epidemien har fungert, sier Stefánsson.

Flere mutasjoner

Island har holdt skoler og grenser åpne, men har hatt strenge karanteneregler, samt aggressiv testing. De har også innført forbud mot forsamlinger på mer enn 20 personer.

Forskerne på Island har også sekvensert viruset hos alle på Island.

- Vi har nå sekvensert fra en stor mengde mennesker. Dette viruset har mange sekvenser og mange mutasjoner. Mutasjonen er mindre enn i influensa, men det har infisert så mange at det er utallige muligheter for å mutere, sier Stefánsson.

Viruset har mutert seg siden utbruddet startet, og ifølge Stefánsson finnes det nå i mange varianter.

- I verden vil det være mange forskjellige virus, ettersom det er frakte inn fra forskjellige land. Det er så mange forskjellige sekvenser at det er strenger og variasjoner som er karakteristiske for Østerrike, England og Italia. Man kan finne ut av den geografiske spredningen og brukte dette til å spore smitten, spesielt på et sted som Island. Man kan se hvem som har smittet hvem, noe som er veldig viktig for å stoppe viruset, sier han.

Symptomfrie

Island har hatt aktive team som har sporet opp smittede. Sekvenseringen har også ført til funn.

- Det er funn som tyder på at mutasjon kan gjøre viruset mer smittsomt, men det kan også være tilfeldigheter. Nå har vi så mange mutasjoner at vi har funnet 130 som ikke er blitt beskrevet utenfor Island, sier han.

Han peker imidlertid på at Island nå har gjennomført mange prøver, og at disse variantene av viruset også kan dukke opp i andre land.

Tallene som kanskje har vakt mest oppsikt er at halvparten av den generelle befolkningen som har testet positivt har vært asymptomatiske.

- I begynnelsen hadde en større andel symptomer. Nå har vi testet mange tidlig i infeksjonen. De har vært asymptomatiske når vi tester dem, men kan ha utviklet symptomer. Dette tallet er dermed nok ikke overførbart til alt, sier han.

Dette kan vi lære

Han erkjenner at verden nå ser til Island og resultatene derfra. En rekke universiteter og forskingsinstitusjoner landet rundt er nå involvert i blant annet utvikling av blant annet antistofftester og nye testmetoder.

deCODE-grunnleggeren som på midten av 90-tallet forlot professorstillingen på eliteuniversitetet for å bygge opp den private biotekgiganten på Island, mener det ikke er nok.

- Den viktigste leksa dere kan lære fra oss er å utnytte ressursene som finnes. Det finnes mye kapasitet på universiteter til å teste. Dere må få alle mann på dekk. Alle må bidra. Om du rekrutterer universitetene, er det ikke bare maskiner og tester, men du får dem til å tenke kreativt, sier han.

- Hvorfor er det ingen som tenker på den måten? USA med Stanford, Harvard, Yale, Caltech, MIT. Få de med i arbeidet. Bruk nødlover finn ut hva som skjer, sier han.

Ifølge han var valget enkelt på Island.

- Det er ingen andre enn oss og sykehusene. Her var det ikke annet å gjøre. Samtidig er det spektakulært hva man kan tenke ut, sier han.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!