Nå shopper vi som gale

Kari og Ola nordmann er ute på historiens villeste handletur. Vi kjøper mer klær, flere møbler, lystbåter, mobiltelefoner og mer energi enn noen gang. Vi importerer til og med hundre prosent mer julepynt i dag enn for ti år siden.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I løpet av de siste ti åra har det totale forbruket i Norge økt med 30 prosent. Og forbruksveks-ten bare fortsetter, viser rapporten «Økologisk utsyn 1999», som forskerne John Hille og Vebjørn Aalandslid har skrevet for organisasjonen Framtiden i våre hender.

Hille og Aalandslid har gått gjennom alle aktuelle statistikker fra siste år og konkluderer slik:

Selv om 1998 bare var et middelmådig år for norsk økonomi, med en økning av bruttonasjonalprodukt på beskjedne 2,1 prosent, satte vi nye elleville forbruksrekorder:

  • Norges samlede energiforbruk økte i fjor med formidable 4 TWh, den største økningen noensinne, og tilsvarer mer enn kraftmengden fra åtte Alta-kraftverk. Det totale nettoforbruket av elektrisk kraft her i landet var i 1998 på 110,4 TWh.
  • Flytrafikken økte med 5,5 prosent i fjor.
  • Ferjereiser til og fra utlandet økte med nærmere 11 prosent.
  • Forbruket av fritidsutstyr økte med 15 prosent, nyinnkjøpene av møbler og elektriske varer økte med 11 prosent, mens kleskjøpet økte med åtte prosent.
  • Petroleumsinvesteringene økte med 27 prosent til 79 milliarder kroner.

Forsyner oss grådig

Framtiden i våre hender har i de siste fem åra gitt ut økologiske utsynsrapporter. Organisasjonen ønsker på denne måten å sette økonomiske utviklingstrekk inn i en økologisk sammenheng.

Konklusjonen er den samme hvert år. Utviklingen blir bare mindre og mindre bærekraftig. Vi forsyner oss grådig av jordas ressurser. Det ser ikke ut til at vi viser omsorg for framtidas generasjoner .

Bare i løpet av fjoråret økte det private forbruket med 3,1 prosent. Det var tiende året på rad at det ble satt ny forbruksrekord. Den totale forbruksveksten på 1990-tallet har vært på 30 prosent.

12,7 kilo klær

For enkelte varetyper har forbruksveksten vært formidabel de siste ti åra:

  • Veksten i import av lystbåter, sportsutstyr (med unntak av ski) og fotoapparater har på 1990-tallet vært på om lag hundre prosent.
  • Importen av møbler, reiseeffekter, kosmetikk og blomster har vært på mellom 50 og 70 prosent.
  • I 1991 ble det importert 56000 par rulleskøyter/skøyter, i fjor var tallet kommet opp i 335000 par.
  • Klesforbruket er også formidabelt. På sju år har importen av klær - målt i vekt - økt med 42 prosent. I 1991 ble det importert 39700 tonn klær. I 1998 ble det importert 56200 tonn klær.

Det betyr at hver nordmann i fjor kjøpte i gjennomsnitt 12,7 kilo klær, slår Vebjørn Aalandslid og John Hille fast.

Alvorlige konsekvenser

- For miljøet er det selvfølgelig de fysiske mengdene av tekstiler som har mest å si. Produksjonen av bomull, ull og syntetiske fibre - og den videre bearbeiding til ferdig stoff - har alvorlige miljøkonsekvenser. Bomull utgjør om lag halvparten av den totale mengde klær som importeres. Økningen av Norges bomullsimport i 1990-åra har vært på nærmere 9000 tonn. Det må til 150000 mål dyrket mark og 180 milliarder liter vann for å produsere 9000 tonn bomull, skriver forfatterne.

Men det stopper ikke her: I tillegg til klesforbruket har vi enda større forbruk av tekstiler til utstyrsvarer, for eksempel gardiner og golvtepper.