Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nå skal de slutte å krangle

Statsministeren mener at regjeringens nye spilleregler for å hindre internkrangel gir resultater. Raseriet i Frp over at en IS-kvinne hentes hjem kaller Erna Solberg politisk uenighet.

SE NÅ: Stortingets spørretime. Vis mer

SUNDVOLLEN (Dagbladet): - Vi må kunne snakke om sak uten å karakterisere hverandre, og uten å stille ultimatumer og komme med absolutter. Jeg opplever at vi nå er ganske samstemte, sa Erna Solberg til Dagbladet mandag.

Et døgn seinere varslet hennes egen statsråd Sylvi Listhaug at Frp har tatt dissens på regjeringens beslutning om å hente hjem en IS-siktet kvinne og hennes to barn. Christian Tybring-Gjedde vil ha Frp-gruppa på Stortinget til å stemme over hans forslag om å forlate regjeringen.

Statsminister Erna Solberg avdramatiserer situasjonen.

- Uenigheten fra i høst om å hente hjem det antatt syke barnet, og dermed også mor og søster, er en avklart politisk uenighet, ikke krangling, uttalte Erna Solberg til Dagbladet seint i tirsdag kveld.

I et intervju i helga hevdet Høyre-nestoren Kristin Clemet at regjeringen må slutte å krangle, samt fornye både politikken og mannskapet for å ha sjanse til å beholde makten etter stortingsvalget neste høst. Civita-sjefen la fram en rekke forslag til hva Erna Solberg burde gjøre for å overleve 2021-valget.

Bevisføringen

- Kristin har noen poeng. Og kanskje det aller viktigste er å huske det gamle mantraet om at man blir aldri valgt for det man har gjort – man blir valgt for det man vil gjøre, sier Erna Solberg under en pause i Høyres felleskonferanse på Sundvolden hotell, der hennes regjering ble født høsten 2013.

- Men i det vi har gjort, så ligger faktisk bevisføringen for hva vi kan få til framover. Vi må alltid være obs på hvilke områder vi kan fornye oss på, og stille spørsmål med de vi ha gjort tidligere om det fortsatt er de riktige virkemidlene, sier statsministeren.

Erna Solberg og Kristin Clemet har lang fartstid sammen som politikere. Begge debuterte som stortingsrepresentanter for Høyre i 1989 da Solberg var 28 år og Clemet 32 år. Begge var statsråder i Bondevik-regjeringen 2001-05.

Lite fellesskap

- Kristin Clemet er opptatt av at du må synliggjøre langt tydeligere for velgerne hva som skiller din regjering fra et rødgrønt alternativ …

- Problemet er at det er litt vanskelig å vite hva det alternativet er. De rødgrønne har jo ikke noe fasttømret alternativ. Det er lite fellesskap på den siden, og det er jobbet lite med å bygge et rødgrønt fellesskap. Når vi påpeker noe hos dem, er det derfor veldig lett for et av partiene på venstresiden å si: «Vi mener ikke det.» Men velgerne vet ikke hva summen av opposisjonspartiene vil bli, sier Erna Solberg.

SAMLING: Partileder Erna Solberg oppildnet sine partifeller til innsats da hele Høyres partiapparat var samlet til konferanse på Sundvolden hotell i helga. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
SAMLING: Partileder Erna Solberg oppildnet sine partifeller til innsats da hele Høyres partiapparat var samlet til konferanse på Sundvolden hotell i helga. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen Vis mer

Hun viser til regjeringserklæringen fra Granavolden.

- Der ligger vårt ideologiske grunnlag. Felles for de fire partiene er troen på at utvikling kommer nedenfra og opp, troen på skapertrangen og troen på et konstruktivt samarbeid mellom privat og offentlig.

Mistenkeliggjøring

- Clemet er kritisk til det hun kaller regjeringens manglende forsvar av privat sektor. Har hun rett?

- Jeg mener vi har stått opp for privat sektor. Venstresidens mistenkeliggjør alle som tjener penger på det de gjør og kaller dem for velferdsprofitører med uedle motiver. Kanskje må vi vise enda tydeligere hvor feil de rødgrønne tar. Det stempelet Rødt satte, bruker nå hele venstresiden. Jeg synes det er uvant å se hvordan til og med Arbeiderpartiet har adoptert velferdsprofitør-retorikken fra ytterste venstre, i stedet for å si at vi trenger en sterk privat sektor for innovasjon, jobbskaping og skatteinntekter.

Avhengig av private

Statsministeren poengterer at bærekraftsmålene for klima må løses i samarbeid mellom offentlig og privat sektor.

- Vi er rett og slett avhengig av innovasjonskraften til private bedrifter for å takle klimautfordringene. Det samme gjelder de store helse- og velferdsutfordringene. Vi må tenke nytt, sier hun.

Erna Solberg understreker at det viktigste offentlige ansvaret ligger i å finansiere helsevesenet, utdanningssystemet og barnehagene slik at alle har lik tilgang til et tilbud.

- Det er veldig viktig å passe på. Men innfor en slik finansieringsmodell må det være rom for ulik kreativitet og ulike løsninger. Der er ikke det offentlige løsningen alene, sier hun.

Uforståelig kritikk

Høyre-lederen synes at kritikken mot privat virksomhet er uforståelig.

- Fastlegene er i utgangspunktet ikke en offentlig løsning. De er private næringsdrivende som er avhengig av et overskudd. Men ingen beskylder fastlegen for å være velferdsprofitør, sier Erna Solberg.

Hun poengterer at private legespesialister sterkt bidrar til å ta unna helsekøene.

- På samme måte som at samarbeidet med ideelle organisasjoner har vært avgjørende for å gi et bedre tilbud innenfor rus og psykisk helse. Det treffer grupper som ikke har opplevd å bli truffet av det offentlige tilbudet. Det burde vi egentlig bare applaudere.

LEDELSEN: Partileder Erna Solberg mener at media er mer opptatt av hvem som taper enn hvem som vinner i regjeringen. Her sammen med nestleder Jan Tore Sanner på Sundvolden hotell. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen
LEDELSEN: Partileder Erna Solberg mener at media er mer opptatt av hvem som taper enn hvem som vinner i regjeringen. Her sammen med nestleder Jan Tore Sanner på Sundvolden hotell. Foto: Hans Kristian Thorbjørnsen Vis mer

- Jeg opplever at venstresiden har lagd seg et monomant angrepspunkt på at dette er folk som skal tjene penger og uthule det offentlige. Mens vi i stedet burde være glad for denne innovasjonskraften, sier Høyre-lederen.

Sinne mobiliserer

- Clemet mener regjeringen må bli flinkere til å vise fram seirene …

- I en ideell verden er det sånn. Jeg mener selvsagt at alle fire partiet må selge seirene og snakke mer om hva de faktisk får gjennom. Problemet er bare at ingen journalister synes det er gøy å skrive om en KrF-politiker som forteller at det går bra med saken deres. Da vil media i stedet snu seg rundt, og finne dem i regjeringen som var uenig i vedtaket, sier Erna Solberg.

- Dilemmaet er ofte at selv etter en stor seier for et parti, vil medieoppmerksomheten dreie seg om det partiet som tapte i regjeringen. Velgerne er ikke takknemlig for det du gjør. De kan nikke og synes at det er fint. Men blir sinte når de er uenige. Sinne er en mer mobiliserende følelse enn glede, sier Høyre-lederen.

Bekjempe fordommene

Selv tenker hun mest på hva som er neste skritt.

- Jeg vil framover, jeg vil løse neste oppgave. Jeg mener Norge er bra, men Norge kan bli enda bedre. Vi kan bli bedre i arbeidslivet vårt, med å skape plass til folk som ønsker å jobbe, men som ikke kan fylle alle dagens premisser. Vi må bekjempe disse fordommene. Vi kan bli bedre på å integrere innvandrere, sier statsministeren.

- Vi kan bli bedre til å følge opp barn med psykiske utfordringer. Og vi kan bli mye bedre til å legge til rette for verdiskapning, vekst og innovasjon i private bedrifter. Vi skal få ned klimautslippene ved å gi bedrifter økonomiske rammebetingelser som setter dem i stand til å investere i ny grønn teknologi.

- Du må fornye mannskapet sier Clemet …

- Ja, det er en helt naturlig ting. Vi må nå gå gjennom å høre hvem som vil være på laget videre, og hvem føler at det nå er på tide å gjøre noe annet. Og det gjelder i alle deler av korpset vårt. Det er ingen hemmelighet at det er en sak vi må foreta en diskusjon om på et tidspunkt.

Ultimatum

- Clemet mener regjeringspartiene må slutte å krangle og i større grad må framstå som ett lag …

- Det er alle de fire partiene også opptatt av. Så må vi bare være flinke til å etterleve det i praksis. Samtidig mener jeg at det er viktig å skille mellom det som er krangel og det som er åpenbare politiske diskusjoner. Iskanten er ikke en krangel, men en uenighet om balansepunktet. Etter kommunevalget har vi opptrådt ganske samlet, synes jeg. Vi må kunne snakke om sak, uten å karakterisere hverandre. Og uten å stille ultimatumer og komme med absolutter.

NAV-reaksjonen

- Hvor ofte har du slått i bordet det siste året?

- Jeg har ikke slått i bordet så ofte, jeg. Vi lagde noen spilleregler, og jeg opplever at vi nå er ganske samstemte.

- Hvor preget er regjeringen av NAV-saken?

- Vi er selvfølgelig preget. Først og fremst fordi vi må rydde opp. Vi stiller det samme spørsmålet som alle andre: Hvordan kunne en sånn feilpraksis skje? Det skal nå granskingsutvalget finne ut av.

- Hvordan reagerte du da du først fikk høre om skandalen?

- Jeg syntes det var helt vanvittig, sier Erna Solberg.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media