PÅ BESØK: President Mahmoud Ahmadinejad inspiserer et atomforsikningssenter i Teheran, og blir avbildet av sin offisielle fotograf, 15. februar i år. Foto: AP / NTB Scanpix
PÅ BESØK: President Mahmoud Ahmadinejad inspiserer et atomforsikningssenter i Teheran, og blir avbildet av sin offisielle fotograf, 15. februar i år. Foto: AP / NTB ScanpixVis mer

Nå skal Iran la inspektører besøke atomanleggene

Men eksperter tviler på den reelle verdien av ny avtale.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter mange forhandlingsrunder skal omsider FNs atomenergibyrå (IAEA) og Iran undertegne en avtale om inspeksjon av iranske atomanlegg. Men de fleste tviler på om det kommer noe konkret ut av det på kort sikt.

Avtalen skal etter planen undertegnes 16. januar. Men å få iverksatt prosessen med å la inspektører fra IAEA få tilgang til iranske atomanlegg, kommer til å bli en langtrukken og vrien affære, påpeker mange eksperter.

- Dette vil ikke bli gjort over natten, det vil ta flere år, påpeker diplomater i Wien, der IAEA har sitt hovedkontor.

Overraskende I desember kunngjorde IAEA at byrået, etter «gode samtaler» i Teheran, var blitt enige med iranske myndighetene om en avtale. Nyheten kom overraskende på de fleste ettersom tidligere samtaler i årevis ikke har ført fram.

Men man bør ikke ha for store forhåpninger om at det vil skje store endringer selv om en avtale nå blir undertegnet..

- Vi har gått denne veien før, sier analytikeren Mark Fitzpatrick ved International Institiute for Strategic Studies og henviser til at IAEA tidligere har vært optimistisk, med at det så har endt med ingenting.

Høyeksplosivt IAEA vil at byråets atominspektører skal få komme inn på atomanlegg i Iran, snakke med ansatte der og granske dokumenter. IAEA ønsker å se om det kan finnes spor som peker i retning av at atomanleggene brukes til å utvikle atomvåpen.

I en rapport som kom i 2011 skrev IAEA at det var «omfattende og troverdige beviser for at slike aktiviteter pågikk i Iran fram til 2003, og trolig også har pågått etter det».

IAEA nevner i rapporten at disse aktivitetene blant annet inkluderer eksperimenter med høyeksplosivt stoff, tester som simulerer atomeksplosjoner, utforming av ballistiske raketter som kan bære atomstridshoder samt et prosjekt om å skjule anriking av uran.

Kilder Men det stilles også spørsmål om hvilke kilder IAEA har brukt for å få disse opplysningene.

Atomenergibyrået har selv opplyst at en av deres kilder er en «utenlandsk ekspert», trolig en tidligere sovjetisk atomforsker som jobbet i Iran, i tillegg til satellittbilder, åpne dokumenter og iranske informanter.

FÅR INSPISERE: Visedirektør Herman M.G. Nackaerts (t.h.) hos Det internasjonale atomenergibyrået. Foto: AFP / NTB Scanpix
FÅR INSPISERE: Visedirektør Herman M.G. Nackaerts (t.h.) hos Det internasjonale atomenergibyrået. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

Det meste kommer imidlertid fra utenlands etterretningstjenester, deriblant tusen sider med dokumenter som ble funnet på den såkalte «dødens laptop» en PC som CIA tok beslag i i 2004.

Iran avviser alle IAEAs beviser, og sier de enten er gitt til byrået av «fiendestater», eller ikke er atomrelatert og at IAEA dermed ikke har noe med det å gjøre. Men IAEA fastholder at Iran skjuler noe.

Problematisk Iran ønsker en enighet om det begge parter omtaler som et dokument med «strukturell tilnærming», IAEA-sjargong for en arbeidsplan som skal ta for seg alle problemstillingen på en metodisk måte.

- Men dette kan bli problematisk fordi Iran vil inkludere elementer som flere av IAEAs medlemsland frykter vil undergrave byråets autoritet til å skaffe seg den informasjonen den trenger, sier Mark Hibbs ved Carnegie Endownent for International Peace.

(NTB)

SMILER: Irans representant hos Det internasjonale atomenergibyrået - Ali Asghar Soltanieh. Foto: AP / NTB Scanpix
SMILER: Irans representant hos Det internasjonale atomenergibyrået - Ali Asghar Soltanieh. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer