Nå skal legene lære å snakke

En ny undersøkelse av kvinner med brystkreft og underlivskreft avslører alvorlige mangler i kommunikasjonen mellom lege og pasient. Som første land i verden oppretter Norge ti universitetsstillinger for å lære leger å snakke med pasientene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Undersøkelsen viser at 34 prosent, eller over 13000 kvinner, har fått kreftdiagnosen via brev (9%) eller telefon (25%).

- Dette er helt uakseptabelt. Det verste er å få beskjeden per brev. Alle kreftleger er enige om at diagnosen skal overbringes ansikt til ansikt, sier professor Erik Wist ved kreftavdelingen på Ullevål sykehus.

Wist leder et nasjonalt program i lege- og pasientkommunikasjon.

Norge først ute

Som første land i verden setter Norge i gang systematisk opplæring av kreftleger, med ti stillinger ved universitetene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo.

- Dette er et helt unikt tiltak, jeg har ikke sett noe liknende i andre land, sier Wist.

Visegeneralsekretær Hans Asbjørn Holm i Den norske lægeforening sier temaet har vært på dagsorden i mange år.

- God pasientinformasjon og kommunikasjon er helt grunnleggende for utfallet av behandlingen, sier Holm.

Yngre kvinner utsatt

- Leger er verbale, men ordene kan noen ganger stå i veien for aktiv lytting, innrømmer Holm.

Kvinner under 50 år er en spesielt utsatt gruppe. De føler de får manglende informasjon og støtte under og etter behandling. Halvparten av kvinnene får seksuelle problemer, og hver tiende kvinne får trøbbel med økonomien.

Wist mener det er legens plikt å ta opp seksuelle spørsmål med pasienten.

- Legen kan føle at han trenger seg på, men han har plikt til å hjelpe kvinnen, sier Wist.