SNAKKER UT: De to nordmennene som er tiltalt for drap i Kongo forteller nå sin versjon av drapsdagen til Dagbladet.Foto: TORGEIR P. KROKFJORD
SNAKKER UT: De to nordmennene som er tiltalt for drap i Kongo forteller nå sin versjon av drapsdagen til Dagbladet.Foto: TORGEIR P. KROKFJORDVis mer

Nå snakker de ut om drapsdagen

Her forteller Tjostolv Moland (28) og Joshua French (27) sin versjon av skjebnedøgnet i Kongo.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KISANGANI (Dagbladet):

Mandag morgen 5.mai:
Tjostolv Moland (28) og Joshua French (27) rullet ut av hotellsengene på hotell Riviera i diamantbyen Kisangani. Hodene deres var en anelse tunge etter noen kalde Primus-øl kvelden før. Det var mandag 5. mai 2009. En helt vanlig dag — så langt.

De draps- og spiontiltalte nordmennene har tidligere aldri snakket om hva som skjedde denne dagen. Det hadde de tenkt å gjøre i retten. Men de hevder de har mistet all tillit til militærdomstolen og nekter nå å forklare seg.

De velger å fortelle sin historie i Dagbladet.

Moland og French var i Den demokratiske republikken Kongo på 30 dagers turistvisum, men ville hjem. Ikke til Re, Oslo eller Vegårshei, men til Kampala, hvor Molands sikkerhetsselskap hadde kontor. De to hadde vært tre dager i Kisangani.

— Det er fascinerende å se hvordan historien manifesterer seg i kulehull og ødelagte bygninger. Også har du Kongo-elva — og de eneste hotellene i mils omkrets som er ok å bo på, forklarer Joshua French.

— Vi var på guttetur, ikke noe annet, og besøkte også Beni og Mombasa. Tidligere har vi gjort liknende turer i Tanzania og Zambia, forteller han.

French sier de hadde 1500 dollar med seg inn i landet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den lett trimmede Yamaha motorsykkelen de tok seg fram på hadde gått i stykker. Kickstarten var gåen. Sykkelen måtte trilles i gang og nektet å yte mer enn 1700 omdreininger. Det var mye lettere å få sykkelen fikset i Kampala enn her i Kisangani. De to tok derfor kontakt med hotellpersonalet for å få tips om en pålitelig sjåfør. Hotelleieren fikk 100 dollar i forskudd, og lovte å finne transport.

De to måtte imidlertid vente et par timer, akkurat nok tid til å bestille turens siste Primus, før de kunne trille motorsykkelen ned til markedsplassen, der skyss skulle være å finne.

Mandag 5. mai, klokka 18.00:
Transporten hotelleieren hadde fikset var en overfylt lastebil. Et redselsfullt, overlesset skue. De to nordmennene ville ha forskuddet tilbake fra sjåføren — dette holdt ikke. Det oppsto en diskusjon. Tjostolv Moland passet bagasjen mens Joshua French forhandlet om pengene.

En engelskspråklig hotellassistent fikk fem dollar for jobben med å tolke etter seansen, og det var han som oppdaget Abedi Kasongo og hans Toyota Landcruiser. Han hadde plass nok til både nordmennene og motorsykkelen, og fikk til slutt 40 liter bensin fra lastebilsjåføren.

40 liter bensin på pumpe koster vanligvis omkring halvparten av forskuddet, altså 50 dollar, og lastebilsjåføren var fornøyd da nordmennene omsider kom av gårde.

Det var også Gina Kepo og Kasimu Aradjabo. De to skulle samme vei, tok kontakt og fikk sitte på i Kasongos bil. Vitnene hevdet i retten at Moland og French ikke ønsket dette, men insisterte på å få være alene i bilen. Ifølge nordmennene er  dette blank løgn.

Kasongo fikk 200 dollar i forskudd; resten skulle han få ved turens slutt. Etter noen småærender i byen kom turen skikkelig i gang. Klokka var blitt seks på ettermiddagen. French satt foran i førerhuset, Moland på lasteplanet.

Mandag 5. mai, klokka 19.00:
Etter en time gjorde Kasongo en kort stopp, på Kepo og Aradjabos initiativ. Det var godt å strekke på beina, husker French; det var ganske trangt om plassen.

Etter pausen tok begge nordmennene plass foran. French satt i midten, mellom Kasongo og Moland. Det skulle ikke gå mer enn en time til før følget igjen gjorde holdt. Kepo og Aradjabo ville ha en pause, noe som var helt greit for de to nordmennene. Ølen fra tidligere måtte ut, og de to gikk for å late vannet.

Mandag 5. mai, klokka 20.00:
Nattemørket hadde for lengst lagt seg over den sentralafrikanske grusveien. De to gikk til grøfta til høyre foran bilen for å gjøre sitt fornødne. Det var en 5-7meter tilbake til bilen, husker French. Han sto lengst bort, og Moland nærmest bilen.

French sier han hørte at Kepo og Aradjabo hoppet av lasteplanet.

Og plutselig var helvete løs.

SIN VERSJON: Joshua French og Tjostolv Moland forteller sin opplevelse av dramaet som førte til at de ble arrestert og tiltalt for drap i Kongo. Her er de på vei til retten i Kisangani.Foto: ESPEN RØST
SIN VERSJON: Joshua French og Tjostolv Moland forteller sin opplevelse av dramaet som førte til at de ble arrestert og tiltalt for drap i Kongo. Her er de på vei til retten i Kisangani.Foto: ESPEN RØST Vis mer

De hørte et skudd. Det var omkring en meter mellom bilen og grøfta, og French mente det var her skuddet kom fra.

Moland og French la på sprang. Ikke ut i bushen, som var svært tett. Ikke forover, der lyset fra bilen ville avsløre dem. De bakover, mens skudd nummer to runget gjennom jungelen.

French var raskere enn sin noe større kamerat, og var kommet 15-20 meter bak bilen da en skygge kastet seg over ham. Personen prøvde å holde ham igjen, og de to ramlet om kull på bakken. French havnet underst, og holdt hardt rundt motstanderen for at denne ikke skal få tak i eventuelle våpen. Flere skudd ble avfyrt. Det hele var raskt unnagjort. French kom seg på beina og vekk fra sin mørkhudede motstander, som la på sprang ut i bushen — til venstre, når French så tilbake mot Kisangani.

— Kom igjen, ropte Moland, som sto noen meter nærmere landcruiseren.

Nå hadde de to hørt til sammen fem skudd. Folk beveget seg i bushen på begge sider av veien.

— Tilbake til bilen, tilbake til bilen!

Moland hoppet opp på lasteplanet. French løp mot førersetet. Da han kom fram, så han en kropp ligge på veien. Ikke i bilen, som vitnene hevdet. French er fast bestemt på dette. Liket lå på veien.

— Jeg tror det var sjåføren. Men det var jo så mørkt at jeg ikke kan være sikker, sier French til Dagbladet.

Joshua French satt bilen i første, og de to spant av gårde. Etter å ha kjørt i høy fart et par kilometer for å komme i trygghet, stoppet de to opp. De trengte en plan for veien videre.

De to konkluderte med to ting. For det første kunne de ikke stole på hæren, og måtte unngå soldater for enhver pris. De var overbevist på at alle funn ville bli brukt mot dem, dersom soldater fikk vite om hva som hadde skjedd.

Og de måtte komme seg vekk. Fort. Enten ut av landet, eller eventuelt ta kontakt med vaktene i Epulu-parken, for å få låne en telefon og kontakte UD. Nordmennenes mobiltelefoner hadde ikke dekning. French ønsket å kontakte parkvaktene, mens Moland var fast bestemt på at det lureste var å forlate landet så fort som mulig.

Tirsdag 6. mai, midnatt
De to fortsatte flukten østover, mot Nia Nia, men hadde ikke bestemt seg for hva som var lurest. I Kasongos bil kjørte passerte de et stykke forbi Epulu Ranger Station, der de slo leir for natta. Da de slo leir oppdaget de at førersetet var dynket i blod, og Moland prøvde å få vekk det verste.

Det var nå det infamøse bildet ble tatt, av en smilende Tjostolv Moland som skyfler blod ut av førersetet.

— Det var et spontant bilde, forteller Joshua French.

— Jeg husker ikke hva jeg sa til Moland. Men vi hadde nettopp opplevd en så syk situasjon, at jeg synes ikke det er noen spesielt unaturlig reaksjon, sier 27-åringen.

— Det ser nok sykt ut. Men det var helt «in the moment.»

Tirsdag 6. mai, klokka 04.00
Etter å ha slått opp telt fikk de dødsens trøtte rømlingene sove noen timer. Da de våknet, kjørte de to for å finne vann. Da de kjørte ut fra teltplassen og mot Epulu, så de en blå lastebil kjøre østover på den smale grusveien mot Mombasa.

De ankom etter noen kilometer en liten landsby, og gikk ut for å finne vann. Da var den blå lastebilen der igjen.

Denne gangen kom det flere menn hoppende ut. De hadde macheter og våpen.

French ropte mot Moland, og hoppet inn bak rattet. En u-sving seinere var de to i vill flukt vestover — innover i landet igjen — vekk fra de bevæpnede desperadoene. Flere skudd ble avfyrt mot nordmennene, men ingen traff.

De sier de ikke hadde andre fluktmuligheter, og Moland og French bestemte seg for å gi avkall på landcruiseren, og i stedet flykte til fots. De to kjørte tilbake til teltplassen, pakket raskt en sekk hver med det aller nødvendigste; kart, kompass, GPS og noen klær, og løp ut i jungelen.

Først flyktet de sammen i tre dager, fram til Joshua French ble pågrepet fredag 9. mai. Moland flyktet i ytterligere tre dager.

Han overga seg frivillig på morgenen den påfølgende mandag 12. mai.

Resten er historie.

FORKLARER BILDET: - Det var et spontant bilde. Jeg husker ikke hva jeg sa til Moland. Men vi hadde nettopp opplevd en så syk situasjon, at jeg synes ikke det er noen spesielt unaturlig reaksjon, sier Joshua French til Dagbladet. - Det ser nok sykt ut. Men det var helt «in the moment».Foto: PRIVAT
FORKLARER BILDET: - Det var et spontant bilde. Jeg husker ikke hva jeg sa til Moland. Men vi hadde nettopp opplevd en så syk situasjon, at jeg synes ikke det er noen spesielt unaturlig reaksjon, sier Joshua French til Dagbladet. - Det ser nok sykt ut. Men det var helt «in the moment».Foto: PRIVAT Vis mer