SPYR LAVA: Eyjafjallajökull har det siste døgnet gått over fra å spy ut hovedsakelig aske til å støte ut glødende lava. Det viser at utbruddet er inne i sin siste fase. Foto: LUCAS JACKSON/REUTERS/SCANPIX
SPYR LAVA: Eyjafjallajökull har det siste døgnet gått over fra å spy ut hovedsakelig aske til å støte ut glødende lava. Det viser at utbruddet er inne i sin siste fase. Foto: LUCAS JACKSON/REUTERS/SCANPIXVis mer

Nå spyr hun ild

Men det er godt nytt. Imens holder alle pusten for Katla.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): De spektakulære bildene du ser her av Eyjafjallajökull-vulkanen som spyr ut glødende lava og ild, ble tatt i natt. Vulkanen, som fortsatt lammer flytrafikken i store deler av Europa, har fortsatt å kaste ut smeltede steinmasser utover dagen i dag.

Men det er godt nytt for flytrafikken. Det betyr nemlig etter alt å dømme at utbruddet er gått inn i sin siste fase, og at det etter hvert blir slutt på askeutslippet.

Glass- Det store askeutslippet fra Eyjafjallajökull-vulkanen skyldes at den, som mange islandske vulkaner, er dekket av en isbre. Når den har utbrudd, smelter isen, og smeltevannet reagerer voldsomt med lavaen, forteller geolog og vulkanekspert Hans E.F. Amundsen til Dagbladet.

- Magmaen (den smeltede steinmassen) holder gjerne 1000 grader, og når den kommer i kontakt med vannet, blir den avkjølt veldig raskt, samtidig som det dannes vanndamp og et voldsomt trykk. Dermed eksploderer magmaen som et slags skum og blir straks til forstøvet vulkansk glass - som er det vulkanasken består av. Det vi ser nå, er mindre askeutslipp fordi mye av breisen har fordampet, forklarer han.

Dermed kan europeisk luftfarts største prøvelse i manns minne være over innen dager. Selv om utbruddet kan fortsette ennå i uker, måneder og år. Men gleden kan bli kortvarig; hvis den langt større nabovulkanen Katla finner det for godt å få utbrudd, kan både de lokale konsekvensene på Island og følgene for flytrafikken bli større enn det vi nå opplever.

- På VEI-skalaen (vulkaneksplosivitets-
indeksen) er Eyjafjallajökull en 4-vulkan. Katla er en 5-vulkan, forklarer Amundsen.

Ti ganger sterkereVEI-skalaen er, i likhet med Richter-skalaen, en logaritmisk skala. Det betyr at Katla har ti ganger sterkere utbrudd enn naboen, målt i utslippsmengde, -høyde og varighet.

LAMMET EUROPA: Eyjafjallajökull under utbrudd er et malerisk skue, men vulkanen har den siste uka forårsaket enorme problemer for den europeiske flytrafikken. Foto: LUCAS JACKSON/REUTERS/SCANPIX
LAMMET EUROPA: Eyjafjallajökull under utbrudd er et malerisk skue, men vulkanen har den siste uka forårsaket enorme problemer for den europeiske flytrafikken. Foto: LUCAS JACKSON/REUTERS/SCANPIX Vis mer

- Katla har bl.a. en stor isbre oppå seg, og produserer ditto mer aske. Så langt er det ingen tegn til at det skulle komme et utbrudd nå - det er ikke registrert rystelser - men historisk sett har hun hatt flere utbrudd enn Eyjafjallajökull, og alltid etter naboen. Dessuten var siste observerte utbrudd i 1918, så hun er på overtid, sier Amundsen.

- Hvorfor får Eyjafjallajökull alltid utbrudd før Katla?

- Det har nok å gjøre med prosesser dypt nede i jordskorpa. De to vulkanene ligger bare 20 km fra hverandre og kan være del av samme tilførselssystem for magma. Så det er rimelig å anta at de danser litt tango, uten at vi helt vet hva som skjer.

EN HÅNDFULL: Vulkansk aske er et ekstremt fint støv bestående av glasspartikler og mineralkorn. Foto: USGS
EN HÅNDFULL: Vulkansk aske er et ekstremt fint støv bestående av glasspartikler og mineralkorn. Foto: USGS Vis mer

Like «fingeravtrykk»Men noen ledetråder fins. De kjemiske fingeravtrykkene til Eyjafjallajökull-utslippene er svært lik Katlas sist bekreftede utbrudd i 1918, viser en ny, foreløpig rapport.

- Dette viser at de deler samme system nede i dypet, sier Amundsen.

Likevel, forskerne mangler gode data. Selv om Katla, som gjennomsnittlig har utbrudd to ganger hvert hundrede år, går for å være på overtid, kan hun fortsatt være inaktiv lenge.

Et utbrudd trenger heller ikke å være stort, men kan komme i form av et lite oppstøt som ikke trenger gjennom den tykke breisen over vulkanen. Vulkanologer mistenker at Katla kan ha hatt et slikt miniutbrudd i 1955.

- Damp ble sett over breen, uten at man klarte å fastslå at det virkelig hadde vært et utbrudd, forklarer Amundsen.

Et riktig stort Katla-utbrudd kan imidlertid få katastrofale konsekvenser for Island. Smeltet breis kan føre til gigantiske flommer, såkalte jökulhauper, som utgjør en dødelig trussel mot bebygde områder rundt vulkanen. Store mengder is, jord og stein som havner i sjøen, kan videre føre til lokale tsunamier på sørspissen av Island.

VULKANEKSPERT: Geolog Hans E.F. Amundsen (51) er blant landets mest kjente vulkanforskere. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX
VULKANEKSPERT: Geolog Hans E.F. Amundsen (51) er blant landets mest kjente vulkanforskere. Foto: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Vis mer

Lysere tiderI mellomtida opplever Norge det som altså etter mye å dømme er de siste drastiske virkningene av Eyjafjallajökull-utbruddet. På grunn av bl.a. et lavtrykk er askeskyen over deler av landet i ferd med å bli tykkere, og en del flyplasser er nå igjen stengt, etter å ha blitt åpnet i går.

Men deretter ser det lysere ut.

- Vi ser ut til å slippe heldig unna den nærmeste tida, opplyser vakthavende meteorolog Helge Strand ved Meteorologisk institutt til Dagbladet.

FRA ROMMET: Island og askespredningen sett fra Nasa-satellitten «Terra». Foto: AP/NASA
FRA ROMMET: Island og askespredningen sett fra Nasa-satellitten «Terra». Foto: AP/NASA Vis mer

- Vinden ser ut til å være mer nordvestlig, hvilket betyr at asken hovedsaklig går sør for Norge. Da er det helst De britiske øyer, Benelux og Nord-Frankrike som får konsentrasjonene, sier Strand.

Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til disse spredningsprognosene. Mer vil være klart i 14-tida når ytterligere informasjon kommer inn fra Volcanic Ash Advisory Center (VAAC) i London.

- Uansett er det gunstig at vulkanen nå har sluttet å spy aske så høyt; toppen ligger på rundt 10 000 fot. Det begrenser spredningen med vindene. Dessuten er det en del nedbør som bidrar til å vaske ut partiklene, sier Strand.

På grunn av den økte konsentrasjonen av aske over Norge vil trolig vestlandskystområdet oppleve svovellukt og synlig askestøv igjen, som i utbruddets tidlige fase. Fagmiljøet er imidlertid enige om at vulkanasken ikke utgjør noen betydelig helserisiko i Norge.

Nyttige nettstederNILUs simulering av askespredningen
Meteorologisk institutts askepredningsside
Avinors infoside om flybegrensninger
Luftkvalitet.info
Folkehelseinstituttets informasjonsside om vulkanutbruddet og helsevirkningene
Info fra Mattilsynet om drikkevann, husdyr, m.m.
Astma- og Allergiforbundets infoside

«DANSER TANGO»: Eyjafjallajökull og Katla ligger bare 20 km fra hverandre. En kaldera er for øvrig ikke et aktivt krater, men en nedsynkning etter at vulkanen har tømt seg ferdig. Som vist i dette bildet er det betydelig størrelsesforskjell mellom Eyafjallajökulls kaldera og den du finner på storesøster Katla.
Grafikk: LANDMÆLINGAR ÍSLANDS, HELGI BJÖRNSSON, SARA M. STRACHAN, M.FL.
«DANSER TANGO»: Eyjafjallajökull og Katla ligger bare 20 km fra hverandre. En kaldera er for øvrig ikke et aktivt krater, men en nedsynkning etter at vulkanen har tømt seg ferdig. Som vist i dette bildet er det betydelig størrelsesforskjell mellom Eyafjallajökulls kaldera og den du finner på storesøster Katla. Grafikk: LANDMÆLINGAR ÍSLANDS, HELGI BJÖRNSSON, SARA M. STRACHAN, M.FL. Vis mer