NÅ STÅR SLAGET:  Innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug har frontet 40 forslag fra Høyre og Frp til å stramme inn på norsk asylpolitikk. Men de har måttet forhandle med de andre partiene for å få punktene igjennom. I dag får vi innsikt i deler av disse forhandlingene, når kommunal- og forvaltningskomiteen legger fram sin anbefaling til Stortinget. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
NÅ STÅR SLAGET: Innvandring- og integreringsminister Sylvi Listhaug har frontet 40 forslag fra Høyre og Frp til å stramme inn på norsk asylpolitikk. Men de har måttet forhandle med de andre partiene for å få punktene igjennom. I dag får vi innsikt i deler av disse forhandlingene, når kommunal- og forvaltningskomiteen legger fram sin anbefaling til Stortinget. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Nå står slaget om Listhaugs flyktningkrav: Dette kan skje hvis hun får viljen sin

Men Frp og Høyre kan tape flere kamper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fredag skal Høyre og Frp's 40 punkter for å stramme inn på asylpolitikken behandles i Stortinget, men det er fortsatt kaos i forhandlingene.

Partiene har forhandlet i kommunal- og forvaltningskomiteen, og de kommer i dag med sin innstilling.

Høyre og Frp står i fare for å tape på flere av sine viktige punkter. La oss se på noen av dem.

• 1. Inntektskrav:
En av de mest dramatiske nye endringene er at regjeringen vil innføre «underholdskrav» for flyktninger.

Dette betyr det: Hvis en flyktning-far vil søke familiegjenforening for kona og barna i dag, har familien hans 12 måneder på å søke fra den dagen han får opphold. Rekker de den fristen, kan de komme selv om far ikke har jobb og inntekt. Rekker de ikke fristen, må far tjene 305 200 kroner i året (og ha gjort det i fjor), for at de skal få komme. Dette er det vi kaller «underholdskravet».

Regjeringa vil ha en inntektsgrense uansett når flyktningen søker. Det er en av de aller mest inngripende punktene som er foreslått.

Dette skjer nå: Det går trolig ikke gjennom.

- Regjeringens ønske om å øke botid og underholdskrav vil bli nedstemt, sa en kilde i samarbeidspartiene til Dagbladet i går kveld.

I dag har altså familien 12 måneder på å søke familiegjenforening, også kan de komme uten at far har noe inntekt. Frp og Høyre foreslår at far må tjene penger uansett når familien søker, men Arbeiderpartiet foreslår at fristen skal kortes ned fra 12 måneder til tre måneder. Og at de som ikke rekker fristen bare må tjene 252 472 kroner i året.

Det får Ap trolig flertall for, etter det Dagbladet kjenner til.

• 2. Kontroversielt barneforslag:
Dette er forslaget det har vært mest rabalder om.

Regjeringen vil: Innføre en ny type oppholdstillatelse for de barna som (enkelt forklart) får asyl som barn, men som ikke hadde fått det som voksne. Barn som bare får opphold fordi de ikke har noen omsorgsperson i hjemlandet.

Dette betyr det: I Norge gjelder dette spesielt for unge gutter fra Afghanistan, som i dag stort sett får opphold, mens voksne menn stort sett ikke får det. Hvis du for eksempel kommer til Norge fra Afghanistan som 15-åring i dag, og ikke har noen som kan ta vare på deg hjemme i Afghanistan, vil du få opphold i Norge.

Med Listhaugs nye forslag, vil du imidlertid bare få midlertidig opphold. Når du blir 18 år, vil du få vurdert søknaden på nytt. Voksne menn fra Afghanistan får som hovedregel ikke opphold i Norge, og du sendes derfor ut etter du har fylt 18 år.

Dette skjer nå: Venstre og KrF har vært særlig kritiske til dette punktet, Arbeiderpartiet har også vært negative. Det kan gjøre at Høyre og Frp taper denne saken.


• 3. Vanskeligere med permanent oppholdstillatelse:
Regjeringen foreslår å øke botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra tre til fem år.

Dette betyr det: Du må altså ha bodd i Norge i fem år før du kan søke permanent oppholdstillatelse, hvis regjeringa får viljen sin.

Dette skjer nå: Arbeiderpartiet er imot dette, og det ser ut til at samarbeidspartiene KrF og Venstre følger Ap. Altså kan Høyre og Frp miste flertallet for å få gjennom dette punktet. 

• 4. Arbeidskrav:
Høyre og Frp vil kreve at flyktninger har tre års arbeid eller utdanning i Norge før de kan søke om familiegjenforening.

Dette betyr det: Dette er mye strengere enn det regelverket som Norge har i dag. I dag finnes det nemlig ikke noe slikt krav for flyktninger.

At du må ha jobbet eller studert i fire år, gjelder i dag bare for dem som søker familieetablering (du giftet deg ikke før du kom til Norge, men vil gjøre det nå og få ektefellen hit). Men den nye reglen for flyktninger gjelder familiegjenforening (du er allerede gift og vil ha kona til Norge).

Dette skjer nå: Venstre og KrF er kritiske til dette punktet, og det kan derfor bli vanskeligere å få det gjennom.

• 5. Redusert klagefrist:
Regjeringen foreslår å redusere klagefristen fra tre til ei uke for asylsøknader som er «åpenbart grunnløse».

Dette betyr det: Hvis du kommer fra for eksempel Albania eller Brasil, eller et annet land som anses som trygt, vil søknaden din stemples som «åpenbart grunnløs». UDI prioriterer den før alle andre asylsøknader og hurtigbehandleren den på 48 timer. Du kan bli fengslet mens søknaden behandles. Regjeringens nye forslag i dag er at du bare får ei uke på å klage, hvis du er uenig i at du får avslag og kastes ut.

• 6. 24-årskrav og tvangsekteskap:
Regjeringen vil ha et alderskrav for å søke familiegjenforening på 24 år.

Det betyr det: Hvis du kommer til Norge som en flyktning på 20 år, kan du ikke søke familiegjenforening før både du og partneren din fyller 24 år.

• 7. Kan nekte familiegjenforening:
Regjeringen foreslår å nekte familiegjenforening for flyktninger dersom familielivet «trygt kan utøves i et tredjeland som familien samlet sett har sterkere tilknytning til enn Norge».

Dette betyr det: Dette betyr at hvis far og barn er i Tyrkia eller i Jordan, for eksempel, og mor er i Norge, så mener regjeringen at familien kan familiegjenforentes der. Altså bør da mor heller reise til Tyrkia eller Jordan hvis hun vil være med familien, enn at familien kommer hit.


• 8. Vil kunne bortvise asylsøkere på grensa
Høyre og Frp vil ha mulighet til å snu asylsøkere som kommer over grensa fra nordiske naboland og bortvise dem.

Dette betyr det: Hvis en asylsøker kommer til Norge fra Sverige, kan Norge stoppe ham på grensa og nekte å behandle søknaden hans. Grunnen regjeringa vil bruke, er at det er trygt for asylsøkeren å være i Sverige. Altså kan han holde seg der.

- Dette vil være et ekstraordinært tiltak som kan settes i verk dersom regjeringen mener Dublin-samarbeidet i realiteten har opphørt å fungere, skriver regjeringa.

For å klargjøre: Dublin-samarbeidet betyr at en asylsøker bare skal registreres én gang innenfor Schengen - i det landet han først kom til. Kommer du først til Italia og registreres der, vil Norge sende deg tilbake til Italia. Så får de behandle søknaden. Det siste året har Dublin-ordningen stått for fall, ettersom store strømmer av folk går gjennom Europa uten å registreres.

Med det nye forslaget kan regjeringen nekte å ta imot asylsøkere som kommer fra Sverige - fordi Sverige er et trygt land.

Dette skjer nå: Venstre har vært spesielt kritiske til dette forslaget.

Les om hva som foregår på innsiden av forhandlingene: Sylvi Listhaug går på asyl-tap.