VENTER TØFFE TAK: Da statsminister Erna Solberg (H) og Venstre-leder Trine Skei Grande tok hydrogenbuss til Løren sammen i høst, var det kun smil å se. Nå skal regjeringspartiene sette seg ned med samarbeidspartiene for å forhandle om et grønt skatteskifte. Flere vanskelige saker kan gjøre at smilene forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
VENTER TØFFE TAK: Da statsminister Erna Solberg (H) og Venstre-leder Trine Skei Grande tok hydrogenbuss til Løren sammen i høst, var det kun smil å se. Nå skal regjeringspartiene sette seg ned med samarbeidspartiene for å forhandle om et grønt skatteskifte. Flere vanskelige saker kan gjøre at smilene forsvinner. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixVis mer

Nå starter forhandlingene som kan snu opp ned på disse smilene

Venstre tar med seg harde krav inn i det første forhandlingsmøtet om grønt skatteskifte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi trenger betydelig høyere avgifter på det vi vil ha mindre av, nemlig forurensing og CO2-utslipp, og langt mindre skatt på det vi vil ha mer av, nemlig arbeid, bedrifter og miljøvennlig atferd, sier Venstres finanspolitiske talsperson Terje Breivik bare minutter før han skal gå inn i forhandlinger om et grønt skatteskifte.

Rundt bordet sitter regjeringspartiene Høyre og Frp samt de to samarbeidspartiene Venstre og KrF.

- Et grønt skatteskifte medfører at vi legger til rette for flere grønne arbeidsplasser og samtidig får ned klimautslippene. Det er god næringspolitikk og god miljøpolitikk, sier Breivik.

Klare krav Og kravene Venstre tar med seg inn i forhandlingene er krystallklare. Det er ventet at særlig spørsmål knyttet til økt dieselavgift vil bli krevende, ettersom dette er en avgift Frp er svært kritiske til. Blant Venstres krav er følgende punkter:

• Følge opp Grønn skattekommisjon ved å øke miljøavgiftene slik at Norge når klimamålene sine frem mot 2020 og 2030, samtidig som skattenivået senkes for å sikre et konkurransedyktig næringsliv

• Bruke miljøavgifter for å nå målet om at 100 % av nybilsalget innen 2025 skal være nullutslipp

• At all tungtransport skal over på fossilfritt drivstoff innen 2030

• Videreføre elbilfordelene for å bygge oppunder Norges klimamålsetninger

• Støtte teknologiutvikling for å skape vekst og verdier i grønne næringer

• At avgiftene på drivstoff må øke år for år slik at det blir mer lønnsomt å bruke biler med nullutslippsteknologi, samt at bilkjøpere får et klart signal om at biler med høye utslipp vil falle raskere i verdi enn lavutslippsbiler

- Syretest For Venstre er Grønn skattekommisjon noe av det viktigste i 2016, og som Dagbladet skrev før jul beskrives det som en «syretest for samarbeidet med regjeringen». Grønn skattekommisjon er oppnevnt av regjeringen og skal blant annet vurdere hvordan en økning i klimaavgifter kan bidra til lavere utslipp.

Grønn skattekommisjon leverte sin rapport 1. desember, men den skal behandles først nå. Venstre ønsker blant annet å innføre en gjennomgående CO2-avgift på 500 kroner per tonn, og tolker følgende formulering om skatteskiftet i budsjettforliket som en garanti fra Frp og Høyre:

«Et slikt skifte skal innebære en økning av avgifter på utslipp av CO2 motsvart av en sektorvis reduksjon av andre skatter og avgifter.»

Men før jul forsøkte Frp å vri seg unna denne formuleringen. På spørsmål på NRKs Politisk kvarter om ikke Frp hadde forpliktet seg til økt bensinavgift, svarte Frp's finanspolitiske talsperson Hans Andreas Limi følgende:

- Nei, det har vi nok ikke. Men vi skal følge opp anbefalinger fra grønn skattekommisjon, det er vi forpliktet til.

Skattereform Parallelt med disse forhandlingene er alle stortingspartiene i gang med samtaler om en skattereform.

Spørsmålet om formuesskatt og eierskatt — forstått som kombinasjonen av utbyttebeskatning og selskapsskatt — blir det mest krevende i forhandlingene.