Nå starter gigant-thrilleren om oljemilliardene

BERGEN: Statoil, Norsk Hydro og all norsk oljeindustri venter spent på Arbeiderpartiets landsmøte. Verdier for flere hundre milliarder kroner står på spill.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hydro har vurdert Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten til en brutto verdi på 550 milliarder kroner, omtrent den samme prisen som Statoil har satt. Men det var for ett år siden, med en oljeprisforutsetning på 14 dollar fatet. De siste månedene har prisen ligget godt over 30 dollar fatet.

Enkelte aktører har allerede anslått verdiene til å ligge på rundt 1000 milliarder kroner.

Hydro har solgt ut deler av konsernet og spart på overskuddet for å ha penger klar den dagen Stortinget fatter vedtak om at SDØE kan selges ut helt eller delvis. Statoil er forberedt på å ta opp store lån for å kjøpe andeler, men håper også staten vil selge SDØE-andeler mot å få styrket sin egenkapital i statsoljeselskapet før det blir delprivatisert og går på børs.

Verdistigning

Ved salg av SDØE-andeler får staten oppgjør til en verdi som tar hensyn til at det kjøpende selskap i åra framover må betale skatt av den inntekt som SDØE-andelene genererer. Med salg til Hydro og Statoil vil staten som eier dessuten ta del i selskapenes mulige verdistigning og av det utbyttet virksomheten i selskapene gir grunnlag for.

Dette er SDØE

  • Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten ble opprettet 1985 etter kompromiss i Stortinget. Flertallet mente Statoils andel av virksomheten ble for stor.
  • Statoils eierinteresser ble i de fleste oljefelt splittet i én Statoil-andel og én direkte andel til staten.
  • SDØE gjør staten til største eier på norsk sokkel med ca. 40 prosent av oljen og gassen som produseres.
  • SDØE eier verdens fjerde største olje- og gassreserver, nær tre ganger så store som Statoils. SDØE administreres av Statoil, som selger SDØEs gass og olje på verdensmarkedet.

Hydro mener at de enorme kontantbeløpene staten kan suge inn ved salg, kan overføres til oljefondet. Der blir pengene investert i verdipapirer med en avkastning som ikke svinger i takt med oljeprisen.

Hydros forslag innebærer dessuten at staten vil sitte igjen som eier av en stor andel i SDØE. Andelene vil gi inntekter på samme måte som tidligere.

Bedre insentiver

Mange mener at de kommersielle selskapene vil være bedre i stand til å forvalte SDØE-verdiene enn hva staten har vist seg å være.

Gjennom kjøp av SDØE-andeler vil Hydro og Statoil som operatørselskaper få større eierandeler på norsk sokkel og bedre muligheter til å gjøre sitt ytterste for å forbedre inntektene fra olje- og gassfeltene - til beste for seg selv, partnerne og staten i form av økte skatter.

Hvis selskapene tar unødig stor risiko eller går inn i dårlige prosjekter, vil dette raskt avspeile seg i aksjekursen.

En argumentasjon mot salg av SDØE-andeler går på behovet for å bevare en statlig kontroll over norske naturressurser. Dette blir motsagt av oljeselskapene, som viser til at dagens konsesjonssystem innebærer at det selskapene foretar seg må skje innenfor fastsatte rammer av lover og regler.

Det gir myndighetene stor grad av kontroll. Selv etter salg av SDØE kan staten gjennom konsesjonspolitikken styre letevirksomhet, utbyggingsprosjekter og produksjonsplaner.

<B>Hydro-sjef Egil Myklebust (t.v) og Statoil-sjef Olav Fjell venter spent på Aps landsmøte.