Nå: statlig slankekur

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Straks en helseminister minner oss på faren ved stadig økende fedme, blir de anklaget for moralisme. Det gjaldt Dagfinn Høybråten, som med sin folkehelsemelding kom med mange gode anvisninger om hvordan vi kunne leve et sunnere liv. Og det gjelder Sylvia Brustad som for to uker siden varslet ønsket om en nasjonal slankekur. Heldigvis avfeier de kritikken. For det er hevet over tvil at vi trenger påminnelsen. Også fra helsepolitisk ansvarlig hold og ikke bare fra folk som tjener seg styrtrike på vårt fett.

Statistikken er klar. I 1965 var bare 5 prosent av norske menn overvektige. I dag er andelen over 15 prosent. For kvinnene ble utviklingen litt annerledes, formodentlig på grunn av økende yrkesaktivitet og dobbeltarbeid. Men de ti siste åra har utviklingen gått samme vei som mennenes. Og går vi på badevekta etter kveldens middag, vil mange av oss kunne bryte statistikken ned til personlige sannheter (og rekorder!).

Men overvekt er mer enn et personlig problem. Det er en av de viktigste årsakene til dårlig helse og tidlig død. Dermed er den også et samfunnsproblem som det er politikeres ansvar å ta tak i. Men da er det viktig at politikerne går lenger enn til å gi generelle oppfordringer og eventuelt gå foran med gode eksempler. Politikerne har på mange måter ansvaret for samfunnsutviklingen. Dermed blir det også deres ansvar å sørge for at samfunnsborgerne ikke blir syke av den.

Studier av sosiale helseulikheter viser tydelig at overvekt, i likhet med andre helserisikoårsaker, er ujevnt fordelt. De mest ressurssterke makter både å leve et travelt liv og ernære seg sunt og riktig. De trimmer mer, de røyker og drikker mindre, er mindre syke og lever lengre. Godt kosthold og riktig ernæring er i dag et statussymbol. Det forutsetter at man har tilstrekkelig kunnskap, råd til å kjøpe ernæringsrik mat og tid til å lage og nyte måltider. Da utvider vi slankeplanen til en plan om sosial utjevning, som er selve Soria Moria-erklæringens mål. Mindre bør ikke regjeringens ambisjoner være.