Ny barnevernskrise utenfor Bergen

Nå svikter barnevernet på Vest­landet igjen

I 2010 døde 15 år gamle Ragnhild av en overdose, på rømmen fra barnevernsinstitusjonen Kasa Flatøy. Nå blir samme institusjon slaktet for uforsvarlig omsorg.

UFORSVARLIG: Ferske tilsynsrapporter konkluderer med alvorlige lovbrudd og viser at ungdom har hatt negativ utvikling på den statlige barnevernsinstitusjonen Kasa Flatøy utenfor Bergen. Foto: Lars Eivind Bones
UFORSVARLIG: Ferske tilsynsrapporter konkluderer med alvorlige lovbrudd og viser at ungdom har hatt negativ utvikling på den statlige barnevernsinstitusjonen Kasa Flatøy utenfor Bergen. Foto: Lars Eivind BonesVis mer

Ragnhild blir beskrevet som ei sosial, snill, oppegående og morsom jente. Til tross for at hun ikke kan ha hatt det enkelt. Da hun var 10 meldte hun fra til barnevernet om vold hjemme. Først da hun var 14 skjønte barnevernet at familien hennes hadde raknet, og hentet henne.

Et år seinere, den siste lørdagen i juli 2010, døde femtenåringen av en overdose heroin og det ecstasy-lignende stoffet, PMMA.

Ifølge mediedekninga den gangen var hun dermed landets yngste overdoseoffer. Det ble hun mens hun var på rømmen fra barnevernsinstitusjonen Kasa Flatøy utenfor Bergen.

I et intervju med Bergensavisen like etter at Ragnhild var funnet død, var familien fortvilet over at hun ikke hadde fått rammene og strukturen hun trengte, at hun hadde vært utsatt for dårlig påvirkning og fått for lite tilsyn på institusjonen.

DØDE: Ragnhild (15) døde av en overdose i 2010, på rømmen fra den statlige barnevernsinstitusjonen Kasa Flatøy like utenfor Bergen. Foto: Solveig Lobben
DØDE: Ragnhild (15) døde av en overdose i 2010, på rømmen fra den statlige barnevernsinstitusjonen Kasa Flatøy like utenfor Bergen. Foto: Solveig Lobben Vis mer

«Hadde hun vært hjemme, hadde hun ikke truffet de folkene. Du overlater ungene dine til noen som sier at de skal ta bedre vare på dem enn det du gjør ...», sa moren.

Fylkesmannens granskning i 2011 slo fast at institusjonen ikke hadde gjort tilstrekkelig for å holde femtenåringen tilbake på institusjonen.

I februar 2019 konstaterer Fylkesmannen nok en gang at Kasa Flatøy ikke er en forsvarlig omsorgsgiver:

«Det er gjennomgående svikt i styring og ledelse ved at ledelsen ikke sikrer at barna får forsvarlig omsorg,» står det i tilsynsrapporten, som konkluderer med flere lovbrudd.

Ble narkomane

Dagbladet fortalte i april i fjor historiene til Hanne og Marie, som hadde blitt sprøytenarkomane da de bodde på den statlig eide institusjonen Vestlundveien ungdomssenter i Bergen.

Institusjonen ble stengt før sommeren i fjor som følge av Dagbladets avsløringer av omsorgsforholdene.

Fylkesmannen har i 2018 gått barnevernet etter i sømmene i et landsomfattende tilsyn med 60 barnevernsinstitusjoner.

Hittil er rapporter fra gjennomgang av 36 institusjoner offentliggjort.

Det slås fast at 19 av dem bryter loven.

I Hordaland er det funnet alvorlige lovbrudd ved så mange som fem av åtte institusjonsavdelinger.

BEKYMRET: Barneminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Christian Roth Christensen
BEKYMRET: Barneminister Kjell Ingolf Ropstad. Foto: Christian Roth Christensen Vis mer

Foruten statens egne Kasa Hop og Kasa Flatøy, hvor Ragnhild bodde i 2010, har lovbruddene skjedd ved tre avdelinger på private Aberias Jentespranget på Stord.

Fagsjef Thomas Eklund i Aberia Healthcare, som eier Jentespranget på Stord, understreker at det er et år siden Fylkesmannens tilsyn med Jentespranget fant sted, og at tilsynet i dag er formelt lukket:

- Det betyr at Fylkesmannen bekrefter at Jentespranget nå har sikret forsvarlig omsorg til ungdommene. Vi er glade for å kunne si at disse spesielt sårbare jentene i tenårene nå får god og riktig omsorg.

Bekymring på Flatøy

Dagbladet har fått innsyn i flere bekymringsmeldinger om Kasa Flatøy.

I tillegg til foreldre i nærmiljøet og pårørende til beboere, har en rekke instanser meldt bekymring for forholdene de siste åra.

•14. desember 2017 ber BUP Nordhordland fylkesmannen om å vurdere situasjonen på den statlige barnevernsinstitusjonen:

«BUP Nordhordland har fra flere kilder fått opplysninger som gjør at vi er bekymret for forholdene på Kasa Flatøy og institusjonens rolle i forhold til ungdom i nærmiljøet,» heter det i bekymringsmeldingen.

BUP Nordhordland skriver at de tidligere har informert det lokale lensmannskontoret om sine bekymringer.

• I januar i fjor varslet Meland ungdomsskule fylkesmannen om at elever som bor på Kasa Flatøy ikke kommer på skolen.

Skolen skriver at de har gjort institusjonen oppmerksom på at det er hjemmets ansvar å få elever på skolen, men fått til svar at det ikke er mulig for Kasa Flatøy å inndra mobil og PC nattestid. Skolen har derfor forsøkt å legge til rette for hjemmeundervisning på institusjonen:

«Lærar som kjem til Kasa må då gjerne stå utanfor ungdommen sin dør og bruke undervisningstida til å vekke ungdommen. Dette meiner vi tilsette burde ha gjort før lærar kom», heter det.

• Meland skole viderebringer også bekymring fra foreldre i skolekretsen om at ungdom på Kasa Flatøy ikke får oppfølging, og at institusjonen har informert foreldre som har tatt kontakt om at de ikke har sovende nattevakt og derfor ikke kan følge med på hva ungdommene gjør om nettene.

Også politiet har meldt bekymring, blant annet om en beboer på Kasa Flatøy: «I løpet av 2018 har politiet mottatt 47 meldinger fra Kasa om uteblivelse av X», skriver politiet.

- Omsorgssvikt

• Politiet er bekymret for at beboeren «styrer ting slik X selv vil», for hvilke miljøer beboeren ferdes i og at X «utvikler seg stadig mer i en negativ retning»."

• 27. september 2018 meldte Knarvik videregåande skule bekymring til barneverntjenesten om en beboer som sjelden kommer på skolen.

Skolen varslet om misvisende og mangelfull informasjon fra institusjonen knyttet til hvor beboeren befinner seg og mistanke om rus.

Knarvik skole mener omsorgstilbudet beboeren har på Kasa Flatøy «ikke tilfredsstiller det han trenger og at det er det som vil kalles omsorgssvikt i et vanlig hjem».

• 24. september i fjor sendte Konfliktrådet i Hordaland en bekymringsmelding til barneverntjenesten, hvor de kritiserer institusjonen for manglende samarbeid om en beboer som er idømt ungdomsstraff.

Konfliktrådet stiller spørsmål ved om institusjonen gir ungdommen tydelige nok rammer.

«Vi som offentlig instans kan ikke se på at en ungdom har økende uteblivelser fra institusjon og at det er tydelige tegn på at X er i aktivt rusmiljø, uten at dette tilsynelatende blir adressert. Vi kan ikke se at dette er til barnets beste», skriver Konfliktrådet.

Både barneverntjenesten i hjemkommunen til en beboer på Kasa Flatøy og institusjonen må tåle krass kritikk i ferske tilsynsrapporter fra fylkesmannen.

• 6. februar i år falt avgjørelse i en tilsynssak mot Arna og Åsane barneverntjeneste.

Fylkesmannen i Vestland mener at «oppholdet på Kasa ikke har vært til Xs beste og at barneverntjenesten på et tidligere tidspunkt burde sørget for at X fikk forsvarlig omsorg, rammer og oppfølging.»

Bufetat ansvarlig

Fylkesmannen påpeker at barneverntjenesten siden sommeren 2017 har vært bekymret for omsorgssituasjonen på Kasa Flatøy, og konkluderer med at tjenesten ikke har gitt beboeren forsvarlig oppfølging.

- Vi tar fylkesmannens avvik til etterretning for videre læring og forbedring. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig for oss å si noe mer konkret i forhold til hvordan vi skal følge opp dette videre, skriver direktør Alette Hilton Knudsen i Etat for barn og familie i Bergen kommune, på vegne av barneverntjenesten i en e-post til Dagbladet.

Hun skriver også at interne oppfølgingsrutiner for ungdom på institusjon gjennomgås i deres kvalitetsutvalg for å vurdere behovet for justeringer.

- Hvilke erfaringer har barneverntjenesten med Kasa Flatøy?

- Kasa Flatøy er en av Bufetats barnevernsinstitusjoner, det er Bufetat som er ansvarlig for det faglige og administrative tilbudet. Tilsynsrapporten med Kasa konkluderer med at det er avvik og uforsvarlig drift. Barneverntjenesten tar konklusjonen til etterretning, sier Knudsen.

Bufetat, region vest forsikrer at de tar rapportene fra fylkesmannen svært alvorlig.

- Kasa har hatt utfordringer som blant annet skyldes utskiftning i lederstillinger og annet nøkkelpersonell, og noe høyt sykefravær, sier fungerende regiondirektør Marianne Kildedal.

- Vi har arbeidet med å etablere en stabil ledergruppe og sikre tilstrekkelig kompetanse ved institusjonen. Tilsynsrapportene fra fylkesmannen og direktoratets gjennomgang i høst, viste imidlertid at det var nødvendig med mer omfattende tiltak. Vi har nå utarbeidet en plan for forbedringsarbeid. Et viktig tiltak er tettere oppfølging fra ledelsen i det daglige arbeidet med ungdommene. I tillegg jobber vi med å få bedre struktur i miljøterapien.

Kildedal forteller at de også har styrket kompetansen til ansatte og ledelse med kurs i rettighetsforskriften i desember. Ansatte kurses i disse dager i trygghet og sikkerhet, for bedre å kunne forebygge og håndtere konfliktsituasjoner.

- Avdelingene vil også få oppfølging og veiledning fra fagfolk og ledelsen på regionkontoret i månedene framover, sier Kildedal.

Hun forsikrer om at bemanningen ved institusjonen for tida er stabil, og at dette gir godt grunnlag for å lykkes med forbedringsarbeidet.

- Det er viktig for oss å få fram at det gjøres mye godt arbeid med ungdommer i Kasa, både på disse og andre avdelinger.

Mangler evaluering

I kjølvannet av Ragnhild dødsfall, handlet diskusjonene om hva som kunne og burde vært gjort annerledes for det unge overdoseofferet. Barnevernsansattes kunnskaper om rus og tvang var blant temaene som ble problematisert, og daværende barne-, likestillings-, og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) avbrøt sommerferien sin for å håndtere saken.

Bare ei uke etter dødsfallet i 2010 la ministeren fram en «rusplan» for barnevernet.

Den inneholdt blant annet ei opplæringspakke om rus for ansatte, et kartleggingsverktøy og opprettelse av egne rusinstitusjoner.

- Manglene i tilbudet har vært utfordring i flere år, uten at man har klart å gjøre så mye med dem. Det er opprettet noen egne rusinstitusjoner, men ikke dokumentert om disse har gitt resultater, sa Monika Alvestad Reime til Dagbladet i forbindelse med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets gjennomgang av 88 institusjonsavdelinger tidligere i år.

Reime, som er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for samfunnsvitskap ved Høgskulen på Vestlandet, påpekte at direktoratet heller ikke i sin nyeste rapport dokumenterte om behandlingen og innholdet i institusjonstilbudet er av tilstrekkelig kvalitet.

Hun understreket betydningen av å tak i de ansattes gjennomgående mangel på kompetanse på rus og psykisk helse og forholdet mellom tvang og grensesetting:

- Man spør ansatte om forståelse og bruk av metoder, men ikke om ungdommene får hjelp med utfordringene sine. Kunnskap om effekt krever undersøkelser av hva ungdommen selv erfarer at hjelper.

Bufdir opplyser at det er planlagt evaluering av rusbehandlingen i 2019.

Mulig å sette grenser

Ragnhilds dødsfall framskyndet en revidering av den såkalte rettighetsforskriften. Denne forskriften skal sikre at barn som bor på institusjon er trygge og får forsvarlig omsorg og behandling.

Bare tre uker etter at Ragnhild ble funnet død, ble det lagt fram et utkast med presiseringer av mulighetene for å begrense bevegelsesfriheten til barn og ungdom på institusjon.

Det het blant annet at «det vil være naturlig å begrense hvilke steder det er lov å oppholde seg fordi det kan være utrygt», og at «slike begrensninger kan også settes for å hindre uheldig påvirkning fra negative miljøer (...) og steder hvor det omsettes rusmidler».

Til tross for at dagens rettighetsforskrift gir mulighet til å innskrenke bevegelsesfriheten når det er fare for liv og helse, er ansattes manglende kunnskaper om lovverk og bruk av tvang en gjenganger også i fylkesmennenes rapporter fra siste landsomfattende tilsyn.

I rapportene om begge de statlige Kasa-institusjonene heter det blant annet at «Det er ikke en felles forståelse for hvordan institusjonen arbeider med barna, og ansatte har ikke tilstrekkelig kompetanse i rettighetsforskriften. Det blir heller ikke gjort systematisk evaluering av omsorgen og oppfølgingen det enkelte barn får under oppholdet. Barnas medvirkning er ikke tilstrekkelig ivaretatt.»

Ragnhild døde av overdose på rømmen fra Kasa Flatøy i 2010. Hanne og Marie, som døde i 2017, ruset seg tungt mens de bodde på Vestlundveien ungdomssenter i 2015. Kritikken har vært den samme gjennom alle år: Institusjonene har ikke sørget for tydelige grenser og rammer for ungdommene.

- Hvorfor har dere ikke klart å gjøre noe med det? Hvorfor er grensesetting så vanskelig for barnevernsinstitusjonene?

- Balanse mellom bruk av tvang og andre virkemidler for å få til utvikling hos ungdommene er noe av det vanskeligste i dette arbeidet, sier fungerende regionleder Marianne Kildedal i Bufetat, region vest.

- Ungdommene har ofte store utfordringer. Vi skal beskytte dem mot å utsette seg selv eller andre for fare, men vi skal også gi god oppfølging og behandling, og bidra til at de får positiv utvikling. For mye tvang gir ikke god utvikling. Samtidig erkjenner vi at en del ansatte ikke har fått god nok opplæring i rettighetsforskriften, som omhandler ungdommenes rettigheter og bruk av tvang.

Ville vekk

Den siste sommeren hun levde, tilbrakte Ragnhild ei lykkelig uke på kajakkleir på Stokkøya utenfor Trondheim. Der ble hun kjent med Solveig Lobben.

De to jevngamle jentene padlet kajakk, sov i telt og skravlet seg gjennom lange lyse kvelder på strendene og svabergene rundt på øya. De hadde vidt forskjellig bakgrunn, men kom hverandre svært nær.

- Ragnhild var veldig oppegående og artig å være sammen med. Vi tulla mye, etterlignet hverandres dialekter og lo masse. Og vi betrodde hverandre om livene og drømmene våre, forteller Solveig.

Under en kveldstur på stranda fortalte Ragnhild ting som Solveig aldri hadde forestilt seg som en del av en femtenårings tilværelse.

- Jeg ble veldig overrasket. Det var umulig å tro at hun hadde rusproblemer, før hun åpnet seg og fortalte om det, sier Solveig.

Ragnhild fortalte at hun hadde bodd på så mange institusjoner det siste året at hun ikke lenger orket å få seg nye venner. Hun fortalte også at hun hadde begynt med tunge rusmidler etter at hun kom i barnevernet.

- Jeg husker ikke lenger detaljer fra samtalene våre, men jeg fikk et klart inntrykk av at hun ville slutte med narkotika. Hun snakket om at når hun fylte 16, så ville hun flytte ut fra institusjonen og heller bo sammen med ei venninne.

I Fyllingsdalen utenfor Bergen har Ragnhilds mormor fulgt Dagbladets avsløringer det siste året om forholdene ved Vestlundveien ungdomssenter nøye:

- Jeg er jo ikke så glad i disse institusjonene. Ragnhild klagde aldri over hvordan hun hadde det på Kasa Flatøy, men mitt inntrykk fra de gangene jeg var på besøk, var at de voksne lot ungdommene gjøre som de ville. De hadde få grenser og sov halve dagen. Det skal jo ikke være et fengsel, men det var veldig lett å rømme derfra, sier Astrid Gundersen Furdal.

- Man forventer at folk som jobber på sånne steder vet hva de gjør, men det kan man visst ikke være sikker på, sier hun, og sukker:

- Det er ikke barna sin skyld at de må flytte fra familien sin, men det er de som lider.