Dette så Kathrine da hun våknet på Rikshospitalet: Et hvitt rom, sterilt, ingenting på veggene. Hvite lakener. Den yngre søsteren hennes var der. Moren også. Kathrine ville snakke, men klarte det ikke. Munnen var så tørr.

Så husket hun: Skogsveien hun kjørte da hun egentlig skulle ha dratt til psykologen. At hun hadde bestemt seg for å ta livet sitt.

Det Kathrine ikke visste, var at hun i seks uker hadde ligget i koma. Familien hennes trodde at hun skulle dø.

Dagbladet har samlet myndighetenes mobbetall i en søkbar mobbeportal. Du kan søke på din skole, kommune, fylke og nasjonale tall fra ulike kilder.

Redselen

- Det verste var redselen da jeg våknet. Jeg ble livredd, og skjønte at jeg ville ikke dø likevel. Jeg ville ha hjelp, sier Kathrine, som er i trettiårene.

Det er gått åtte år siden hun våknet av komaen. Vi møter henne hjemme, i det røde huset som hun deler med ektemannen Ronny utenfor Askim i Indre Østfold. I stua henger bilder av de to barna deres. Av hensyn til dem har Dagbladet valgt å ikke publisere familiens etternavn.

På gulvet er en stor bamse. På veggen er det malt «Carpe diem» - «grip dagen». Men ofte har Kathrine nok med å komme seg gjennom dagen. Hun er 100 prosent arbeidsufør. Rissene på armene hennes forteller sin del av historien.

- Det var ikke sånn jeg så for meg at livet skulle bli. Jeg ville bli politi. Det var drømmen min.

Rekordhøye mobbetall

Det er mange år siden Kathrine gikk på skolen, og det er mange år siden politikere begynte å snakke om en nullvisjon om mobbing. Men i dag sier likevel rekordmange barn at de mobbes. Gjennom en serie artikler har Dagbladet satt søkelys på mobbekrisa.

I verste fall kan mobbing føre til varige psykiske skader og selvmord.

Dagbladet kartla tidligere i år rettssaker der mobbeofre saksøker kommunen. I 20 av 24 saker er mobbeofrene diagnostisert med den alvorlige psykiske lidelsen posttraumatisk stresslidelse.

- Mobbing er en alvorlig stressbelastning, og er en risikofaktor for ulike typer psykiske vansker, traumereaksjoner, selvskading og selvmordsforsøk, sier psykologspesialist Klara Øverland.

Hun sier det er sammensatte årsaker, og at både miljøfaktorer og individuelle risikofaktorer kan ligge bak selvmordsforsøk.

Hele historien: Emely (12) døde

Gledet seg

Kathrine vet altfor godt hva konsekvensene av mobbing kan være. Hun vil fortelle historien sin, selv om det koster henne mye å dele den.

- Andre må få vite hvor skadelig mobbing er, sier Kathrine.

Kommuneledelsen i Indre Østfold kommune vil ikke kommentere påstandene i saken, men bekrefter at de inngikk forlik med Kathrine da hun for noen år tilbake saksøkte kommunen. Det betyr at kommunen har betalt erstatning, men at det er hemmelig hvor mye.

- På grunn av taushetsplikten kan kommunen ikke gå nærmere inn på omstendighetene og vurderingene som ble gjort i denne konkrete saken. På generelt grunnlag vil kommunen formidle at saker som dette er vanskelige, skriver Synnøve Rambek, direktør for oppvekst i Indre Østfold kommune, i en e-post.

Første skoledag

Kathrine viser et bilde av seg selv, fra en gang på 90-tallet. Lyshåra. Smilende. Likte å showe med feiekost og feiebrett som mikrofon og gitar, foran besteforeldrene og resten av familien. Kathrine likte Lego, fotball, biler. Aller helst ville hun gå i joggebukser.

Men da første skoledag kom, pyntet hun seg likevel med hårbøyle. Den nye skolesekken hadde hun pakket dagen før. Om morgenen våknet hun før vekkerklokka ringte.

- Jeg gledet meg masse. Jeg hadde hørt så mye bra om skolen, sier Kathrine, som begynte på Tomter barneskole.

Akkurat når hun opplevde at mobbingen begynte, er hun ikke helt sikker på. Hun fikk kommentarer, forteller hun. «Gutten». «Homsen». «Du er rar». «Du er dum». Kathrine husker at hun ikke fikk lov til å være med på leken, og hun husker de stygge ordene og truslene. Det fortsatte gjennom barneskolen – og ble stadig mer fysisk, forteller hun.

- Voksnes ansvar

Hanne Pettersen Nordby er rektor ved Tomter barneskole. Hun skriver i en e-post at skolen i dag bruker mye tid på arbeid med elevenes psykososiale miljø, og at de også har involvert Kathrine i dette arbeidet.

- Vi har invitert Kathrine på besøk ved skolens sjuendetrinn i forbindelse med mental helse-uke, hvor hun, som en del av et større opplegg rundt skolemiljø og elevers mentale helse, og opp mot vår sosiale læreplan, har fortalt elevene på trinnet om sine opplevelser som elev ved skolen, skriver Pettersen Nordby.

Hun forklarer at skolens arbeid med elevenes psykososiale miljø handler både om å forebygge mobbing og krenkelser, og å følge opp når noen opplever et utrygt skolemiljø.

- Gjennom opplæringslovens har vi et klart og tydelig lovverk å forholde oss til. Forebyggingen handler først og fremst om voksnes ansvar for å legge til rette for trygge leke- og læringsmiljøer på ulike måter. Oppfølging når noen opplever seg krenket eller mobbet varierer fra sak til sak. Noen løses raskt, noen er komplekse og krever prosesser hvor vi følger opp og setter inn, evaluerer og justerer tiltakene som settes inn. Disse foregår da gjerne på flere nivåer og over lengre tid, skriver Pettersen Nordby i e-posten.

Blodig

Vinteren i sjette klasse, sånn Kathrine husker den: Hun kjenner asfalten og isen mot ansiktet, hvordan noen tar tak i håret hennes, dunker ansiktet hennes i bakken. Først gjør det vondt, så føles ansiktet helt numment. Og etterpå: Blodet som siler utover boblejakka da hun stavrer seg tilbake til skolen, hvordan hendene blir blodige da hun forsøker å tørke det bort.

- Det kom ut av det blå. De skulle ta meg. Jeg følte at alle var ute etter meg. For hvis det ble fortalt at jeg hadde gjort eller sagt noe, hang det i lufta lenge at de skulle ta meg for det. Selv om jeg ikke hadde gjort det.

Kathrine forteller hvordan hun ble slått med spader og pinner, sparket og dyttet. En gang brakk hun armen etter at hun var blitt dyttet, forteller hun. Farmoren som bodde rett ved, kjørte henne til legevakten.

En dag da hun kom hjem, hadde noen risset «hore» på panseret til familiens bil, forteller hun.

Juletrelysene utenfor huset ble klippet over flere ganger. Egg ble kastet på huset deres, så de måtte male over, forteller Kathrine.

Aldri trygg

- Jeg følte meg aldri trygg. Jeg tenkte at nå kommer de og tar livet av meg. At de var ute etter meg hele tida. Uansett hvor jeg var, sier Kathrine.

Moren Berit bekrefter alle episodene overfor Dagbladet. Hun forteller også hvordan hun, som da var skilt fra faren, var i stadige møter med skolen.

Moren opplevde at de ikke ble tatt på alvor. Hun mener at mobbingen ikke fikk noen konsekvenser for noen av Kathrines medelever.

- Det var alltid Kathrine som fikk skylda. Hun ble ikke hørt, sier moren Berit.

- Fryktelig lei meg

Dagbladet har kontaktet en av personene som Kathrine forteller mobbet henne. Vedkommende ønsker ikke å kommentere saken.

Dagbladet har sett en tekstmelding som personen sendte Kathrine for sju år siden, der det står at vedkommende er fryktelig lei seg for å ha behandlet Kathrine dårlig, og at Kathrine ikke fortjente det.

Kathrine forteller at hun forsøkte å si fra til lærere, men opplevde at de ikke hørte henne eller gjorde noe med det.

- I begynnelsen tok jeg igjen. Men det endte med at jeg fikk skylda hver gang, og da slutta jeg, sier Kathrine.

Hun hadde ei venninne, som bodde nær henne. Men det var ikke nok.

- Jeg følte meg så alene. Heldigvis hadde jeg mamma som jeg kunne fortelle alt til.

Helt til også moren ved én anledning ga uttrykk for at hun tvilte på Kathrine. En lærer sa at Kathrine hadde snakket tull, og moren begynte å tvile, forteller Kathrine.

- Fra den dagen lukket jeg meg helt. Jeg sluttet å snakke med mamma, sluttet å snakke med alle. Jeg stolte ikke på noen.

Moren Berit sier hun fort skjønte at Kathrine hadde snakket sant.

- Men da var det for seint, da hadde Kathrine mistet tilliten til meg. Det er jeg veldig lei meg for, sier Berit, som legger til at de i dag har et godt forhold.

- Risset meg

Det var da Kathrine første gang begynte å kutte seg i armen.

- Første gang jeg risset meg, følte jeg at kaoset inni meg ble borte. Smerten tok bort alt.

Kathrine kom inn i en nedadgående spiral med selvskading og selvmordsforsøk, og innleggelser på psykiatrisk akuttavdeling.

Mens jevnaldrende forberedte seg på russefeiring, ble Kathrine lagt inn igjen. Hun var 19 år gammel. Ifølge journalen var hun blek, med markerte mørke ringer rundt øynene, hun hadde lite blikkontakt.

Hun fortalte til legen at hun hørte «befalende stemmer som sier at hun skal skade seg. Stemmene skal være kvinnestemmer, noen av dem tilhører tidligere mobbere og andre klarer hun ikke å kjenne igjen. Hun sier at stemmene sier de skal pine henne til døde dersom hun starter på medisiner igjen», ifølge journalen, som Kathrine har latt Dagbladet lese.

Hun fikk diagnosen uspesifisert personlighetsforstyrrelse, seinere diagnosen dissosiativ lidelse. Når man dissosierer, frakobler man seg fra følelser, fra kroppen og fra tankene, ifølge Store norske leksikon.

Kathrine får fortsatt anfall der hun dissosierer.

Styrt av andre

- Jeg faller inn i min egen verden, føler at jeg blir styrt av andre. Det som virkelig skjer, får jeg ikke med meg, jeg kobler helt ut, får helt angst, forteller hun.

Psykologspesialist Klara Øverland sier at det er kjent mobbing kan bidra til en rekke psykiske lidelser. Mest vanlig er angst og depresjoner – men også mer alvorlige lidelser, som den Kathrine har, der virkelighetsoppfatningen endres.

- Når mennesker blir utsatt for stress de ikke mestrer, og ikke får hjelp til, kan noen oppleve en virkelighetsforskyvning. Stresset skaper noen biologiske reaksjoner. Fantasi og dissosiering blir som en virkelighetsflukt for hjernen. Det skjer automatisk og fjerner deg fra smerten der og da, sier Øverland.

Hun er førsteamanuensis ved Læringsmiljøsenteret på Universitetet i Stavanger og ansatt i RKBU-Vest, Norce. I sin kliniske praksis har hun møtt elever som er blitt mobbet og skader seg selv, for å ta vekk negative følelser og tanker, sier hun.

- De fører smerten over i noe fysisk og opplever det som noe lindrende. De føler seg ofte bedre rett etterpå. Derfor kan det bli avhengighetsskapende. Men etterpå kommer ofte skammen, sier Øverland.

- Mister framtidshåp

Ifølge Øverland finnes ingen tall over hvor mange som begår selvmord som har en mobbehistorie bak seg. Alle har forskjellige historier, og det er vanskelig å peke ut en enkelt grunn for at de går så langt, sier hun.

Men mange som mobbes, opplever en sterk form for maktesløshet, forklarer hun.

- De føler at de ikke har noe håp. De mister framtidshåp og selvfølelse. Og den avmaktsfølelsen beskriver de som et svart hull, der de ikke ser noen løsning. Da ønsker noen å få slutt på smerten.

Hun understreker at de som sliter etter mobbing kan få hjelp gjennom terapi, og viser blant annet til ulike former for psykoterapi for depresjon, angst, traumebehandling eller Dialektisk atferdsterapi – en terapiform som er utviklet for å behandle pasienter med selvskading, suicidalitet og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

- Det er hjelp å få. Ta kontakt med fastlegen og spesialisthelsetjenesten. De fleste kommer seg videre etter å ha opplevd slike krenkelser. Til og med de med kroniske lidelser kan få god hjelp til å bli friske, sier Øverland.

Gikk til sak

I mai 2020 stevnet Kathrine Indre Østfold kommune med krav om erstatning fordi hun mente kommunen ikke hadde grepet inn mot mobbingen.

Kommunen hevdet at saken hennes var foreldet, viser en dom fra Heggen og Frøland tingrett i 2020. Men både tingretten og seinere lagmannsretten slo fast at Kathrines sak ikke var foreldet. Hun hadde vært for psykisk syk til å forstå at hun kunne saksøke tidligere, mente retten.

Men Kathrine orket ikke å gå gjennom en rettssak, forteller hun. Hun satt i et møte med kommunen under en rettsmekling, og bare det gjorde henne dårlig.

- Jeg kjente at tre dager i en rettssak, det kommer jeg ikke til å overleve.

I et brev fra 2018, fra advokaten til det som før var Hobøl kommune, går det fram at verken rektor, kontaktlærer eller skoleinspektør ved barneskolen kunne huske episoder som skulle tilsi at Kathrine ble mobbet. De kunne heller ikke huske at de ble kontaktet av hennes foresatte om det. De skoleansatte husket derimot at det var utfordringer i den aktuelle klassen.

Kraftig kritikk

Advokaten hennes, Ane Sofie Tømmerås, forteller at Kathrines lege var med i møtet og frarådet henne sterkt å gjennomføre rettssaken. Partene inngikk isteden forlik.

Tømmerås er kritisk til måten kommunen håndterte saken.

- Denne saken er et klassisk eksempel på hvordan kommunen ikke burde reagere når en slik sak dukker opp: De trenerte våre krav om innsyn i kommunens arkiv, brukte måneder på å svare og forsøkte å nekte innsyn, nektet å stille på møte eller gå i dialog, gikk i skyttergraven og slang ut argumenter med ansvarsfraskrivelse, bagatellisering og påstand om foreldelse, sier Tømmerås.

Hun mener at først når kommunen var presset opp i et hjørne, var de villige til å snakke sammen under rettsmekling.

- Da var offeret påført voldsom merbelastning, sier Tømmerås.

Hun anbefaler at kommuner i større grad møter ofrene og løser sakene utenfor rettssystemet.

- Som oftest er ofrenes interesse først og fremst å faktisk bli hørt og forstått, og få plassert ansvar med en beklagelse. Der det foreligger varig skade og økonomisk tap er det selvfølgelig også et ønske om å få dette kompensert.

Indre Østfold kommune er konfrontert med advokatens påstander. Synnøve Rambek, direktør for oppvekst skriver følgende i en e-post:

- Det var enighet mellom partene om konfidensialitet om innholdet i avtalen og kommunen kan derfor ikke uttale seg mer om innholdet i avtalen eller bakgrunnen for denne. Ifølge rettspraksis er det en høy terskel for å konstatere et erstatningsansvar og slike saker strekker seg ofte langt tilbake i tid og til ei tid da dokumentasjonsplikten var nærmest fraværende. Kommunen er nødt til å gjøre en konkret vurdering i hver enkelt sak ut ifra foreliggende dokumentasjonen i saken.

Videre skriver Rambek at kommunen tar Kathrines tilbakemeldinger til etterretning, og tar det med seg med i håndteringen av eventuelle liknende saker i framtida. Hun sier at skolene i kommunen arbeider mye med elevenes psykososiale miljø, alt fra gode rutiner og retningslinjer til oppmerksomhet på elevenes trygghet og trivsel i skolehverdagen.

- Til tross for dette er det for mange elever som gjennom elevundersøkelsen gir tilbakemelding om at de opplever mobbing ved våre skoler. Vi opprettholder derfor trykket på dette området, med nullmobbing som overordnet mål, skriver Rambek.

Vil fortelle

Kathrine ønsket bare å få en beklagelse fra kommunen for å komme seg videre i hverdagen.

Hun har et mål om å holde foredrag, fortelle om sin historie, advare andre om konsekvensene av mobbing.

Men ennå er hun ikke sterk nok. Hun har fortsatt dårlige perioder, hvor hun ikke ser noen glede.

Fortsatt sier hun at hun «hører» stemmene til dem som mobbet henne.

- Mye av det de sa, går igjen. At jeg ikke er verdt noe, ikke fortjener å ha det bra, stygge ord og trusler. At jeg må gjøre noe som gjør vondt, fordi jeg ikke fortjener å ha det bra.

Kathrine drar hendene over ansiktet når hun forteller om det. Ser ut av vinduet.

- At jeg skulle bli over tretti år og føle at mobberne fortsatt er her, det hadde jeg aldri trodd.

.