Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Nå trenger du ikke lenger å teste deg for prostatakreft

Hvis du er frisk og ikke har sykdommen i familien.

NYE RETNINGSLINJER: Fagmiljøer og støttegrupper for prostatakreftrammede i Norge har sammen utarbeidet retningslinjer for behandling av denne krefttypen i Norge. 
Foto: SCANPIX
NYE RETNINGSLINJER: Fagmiljøer og støttegrupper for prostatakreftrammede i Norge har sammen utarbeidet retningslinjer for behandling av denne krefttypen i Norge. Foto: SCANPIX Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||(Dagbladet): Friske menn uten prostatakreft i nærmeste familie bør ikke ta en screeningtest for sykdommen uten nærmere samtaler med legen.

Det er ett av hovedrådene i «Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft» som ble lagt fram i går ettermiddag.

Unødvendig å teste alleProstatakreft er den vanligste kreftformen hos menn.

I 2007 ble det diagnostisert 4391 nye tilfeller av denne krefttypen i Norge.

Mange av dem som får påvist forandringer som kan assosieres med prostatakreft, vil likevel aldri utvikle sykdommen.

Screeningen av prostatakreft gjøres i dag ved hjelp av en PSA-test som utarbeides fra en vanlig blodprøve.

- Da får man en såkalt biomarkør som sier at man kanskje har forandringer i prostatakjertelen. Disse forandringene kan kanskje være kreft. Legg merke til at det er to forbehold her,  forklarer strategidirektør for kreft i Norge, Stein Kaasa, til Dagbladet.

Mange bivirkningerMange leger tilbyr i dag sine mannlige pasienter over 50 år en PSA-test nærmest som en fast del av den årlige helsesjekken.

Unødvendig, mener Kaasa og fagmiljøene som har utarbeidet de nye retningslinjene.

- Det er både enkelt og billig å ta en slik prøve. Men det skaper også potensielle kreftpasienter, av mennesker som ikke nødvendigvis blir syke eller vil få noen plager i løpet av livet.

Den vanlige behandlingen for prostatakreft er operasjon og fjerning av organet.

Operasjonen har en rekke bivirkninger, blant annet impotens, urinlekkasje og kroniske smerter resten av livet.

- For å hjelpe én person, behandler vi unødvendig 48 andre, som risikerer mange bivirkninger.

Kreft i familienKaasa påpeker at dette er ett av de store dilemmaene ved bruk av ny teknologi.

- For 10-15 år siden var det hele omvendt. Du kom med symptomer til en lege som forsøkte å finne ut hva som var galt. Nå kan vi enkelt påvise celleforandringer, som kan være et tegn på du får sykdommen senere eller som ikke trenger å bety noen ting. Du kan få påvist for høye PSA-verdier som 60-åring og leve i 25 år til uten å merke noe til det, sier han og fortsetter:

- Vi ønsker at norske menn skal bli informert om denne problemstillingen før de setter i gang med å bli testet. Det er bare å ta en ekstra blodprøve, men den avgjørelsen skal være opp til mannen og ikke legen.

Er du over 50 år, har ikke hatt prostatakreft i nærmeste familie og er ellers helt frisk, er det heller ikke nødvendig å ta en PSA-test.

- Har du familiehistorie med denne krefttypen eller har symptomer i urinveiene, må du selvsagt rådføre deg med en lege.

Viser PSA-prøven for høye verdier, anbefales det å ta en ny prøve etter en måned.

- Da ser man om tallet svinger, stiger eller holder seg stabile. Videre steg er å hente inn vevsprøve direkte fra prostata og studere cellene i mikroskop. Ondartet kreft behandles med operasjon eller strålebehandling.

Full åpenhetDen nye handlingsplanen danner grunnlag for behandlingen av prostatakreft i Norge.

- Vi skal blant annet sørge for et likeverdig tilbud uansett hvor i landet du bor. Vi har jobbet med å sentralisering av prostataoperasjonene. Dette skal gjøres ved de største sentrene, der man også har tilgang på annen relevant kompetanse.

Retningslinjene er utarbeidet først og fremst for helsepersonell, og skal oppdateres kontinuerlig på nettet.

Det arbeides med å lage informasjonmateriell også for pasienter.

- Vi ønsker full åpenhet omkring kreftbehandlingen. Pasienter og helsepersonell skal få tilgang til opplysninger om etablerte og godkjente behandlingsformer og behandlingssteder.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media