Nå velter hjelpearbeiderne inn over Filippinene

Det store antallet organisasjoner kan gjøre det vanskelig å koordinere arbeidet, mener nødhjelpssjef i Røde kors.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - I store katastrofer er det hundrevis av hjelpeorganisasjoner som skal bistå, noe som gjør det vanskelig å koordinere arbeidet, sier nødhjelpssjef Toon Vandenhove i Norske Røde Kors til Dagbladet.

Tyfonen Haiyan og dens ettervirkninger kan ha skapt den største naturkatastrofen Filippinene noen gang har sett, og nå strømmer tonnevis av hjelp og hundrevis av hjelpearbeidere til fra hele verden. Giverviljen er stor. Prosjektene er mange. Situasjonen er kaotisk.

Mange vil hjelpe Både etter tsunamien i Indiahavet i 2004 og jordskjelvet på Haiti i 2010, vanket det kritikk av hjelpearbeidet. Hjelpen nådde ikke fram, det ble prioritert feil og mange har fremdeles ikke fått hjelp.

NØDHJELP PÅ VEI:  Viljen til å hjelpe Filippinene er stor. Her av en hjelpesending fra Røde Kors i Taiwan. Foto:   AFP PHOTO/NTB Scanpix
NØDHJELP PÅ VEI: Viljen til å hjelpe Filippinene er stor. Her av en hjelpesending fra Røde Kors i Taiwan. Foto: AFP PHOTO/NTB Scanpix Vis mer

Både Røde Kors og Leger uten grenser sier til Dagbladet at det er viktig å lære av tidligere kriser. 

- Det er alltid en ekstrem vilje til å hjelpe, som er veldig positiv, men da er det viktig å sørge for at ressursene blir brukt best mulig. Det krever erfaring og god innsikt. Det er åpenbart at vi, ved katastrofer, har sett prioriteringer som ikke har passet de behovene folk hadde, sier Morten Rostrup i Leger uten grenser.

Viktig å koordinere I byen Tacloban, som nærmest er jevnet med jorden, deler nå 400.000 mennesker ett sykehus, ifølge Leger uten grenser. Organisasjonen har nå 329 tonn med medisinsk utstyr og 65 hjelpearbeidere på vei til katastrofeområdene. Samtidig kommer det også midler fra Norge via blant annet Røde Kors, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Norsk Rederiforbund, Care, Plan Norge og Redd Barna.

 BØNN OM HJELP:  Herjingene etter tyfonen Haiyan er omfattende og behovet for hjelp stor. Her holder barn i byen Tabogon opp skilt med bønn om hjelp fra verdenssamfunnet. Foto: Reuters / NTB scanpix.
BØNN OM HJELP: Herjingene etter tyfonen Haiyan er omfattende og behovet for hjelp stor. Her holder barn i byen Tabogon opp skilt med bønn om hjelp fra verdenssamfunnet. Foto: Reuters / NTB scanpix. Vis mer

Vandenhove i Røde Kors sier de har sett en økende andel hjelpeorganisasjoner de siste 20 åra.

- Det hadde vært bra med en liten gruppe som hadde koordinert alt hjelpearbeidet effektiv, men det store antallet grupper reflekterer også hvor mange ulike personer og grupper som ønsker å hjelpe, sier han.

Dobbeltarbeid Etter tsunamien i 2004 ga Røde Kors ut en rapport som sa at kampen mellom hjelpeorganisasjonene, for å få sine donorkroner fram raskest mulig, hemmet hjelpen. Et eksempel var når Verdens helseorganisasjon sendte vaksinasjoner for meslinger hele veien til en liten landsby nær Banda Aceh i Indonesia, bare for å finne ut at en annen organisasjon allerede hadde vært der og vaksinert alle.

 SENDER NØDHJELP:  Leger uten grenser sender nødhjelp til Filippinene. Morten Rostrup sier at god organisering av hjelpearbeidet er viktig for dets suksess. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
SENDER NØDHJELP: Leger uten grenser sender nødhjelp til Filippinene. Morten Rostrup sier at god organisering av hjelpearbeidet er viktig for dets suksess. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Det er en slags konkurranse mellom hjelpeorganisasjonene som kan gi dårlige resultater, men det er også sunt, fordi det gjør at alle gjør sitt beste. Donorene er ikke naive, de vil se resultater, sier Vandenhove.

Også Rostrup så feilkoordineringer under tsunamien og Haiti.

 PLYNDRER:  Innbyggere i byen Guiuan leter gjennom restene av et varehus i håp om å finne mat og medisiner. Foto: Reuters / NTB scanpix.
PLYNDRER: Innbyggere i byen Guiuan leter gjennom restene av et varehus i håp om å finne mat og medisiner. Foto: Reuters / NTB scanpix. Vis mer

- Det er viktig at ting fordeles etter behov. Vi så under tsunamien at det ble en feilprioritering av hjelp, og at det ble sendt mye akutt kirurgisk hjelp det ikke var behov for. Mange kirurger gikk arbeidsløse rundt, sier Rostrup.

Hjelpearbeidet på Filippinene er fremdeles i en tidlig fase, da det fremdeles er områder hvor hjelpeorganisasjonene og myndighetene ikke engang har nådd fram.