IKKE BARE TEGNESERIE: En forenklet versjon av en såkalt killer robot ble senkret sammen til starten på en sivil kampanje i London allerede i april 2013 mot draopsroboter. Siden den gangen har teknologien tatt kvantesprang, og Arbeiderpartiets programutvalg vil nå ha et internasjonalt regelverk. Foto; Carl Court Court, AFP/NTB Scanpix.
IKKE BARE TEGNESERIE: En forenklet versjon av en såkalt killer robot ble senkret sammen til starten på en sivil kampanje i London allerede i april 2013 mot draopsroboter. Siden den gangen har teknologien tatt kvantesprang, og Arbeiderpartiets programutvalg vil nå ha et internasjonalt regelverk. Foto; Carl Court Court, AFP/NTB Scanpix.Vis mer

Arbeiderpartiets program 2017

Nå vil Ap forby drapsroboter

Arbeiderpartiet foreslår internasjonalt regelverk mot selvskytende våpen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Arbeiderpartiets programkomite mener at Norge må være initiativtaker til internasjonalt regelverk for selvskytende, helautonome våpen montert på droner, selvkjørende biler og skip – såkalte drapsroboter.

Selvkjørende farkoster på land, til vanns og i lufta er ikke lenger science fiction, og det er heller ikke «selvskytende våpen». Og i framtiden kan vi vente automatiserte roboter, med våpen som vil være forhåndsprogrammerte, uten at mennesker sitter med en joystick og utløser sprenglegemer.

- Det er viktig at noen tar det politiske ansvaret for å etablere flere internasjonale avtaler på dette området. Det vi ser nå innenfor våpenteknologien er noe av det samme som i science fiction og tegneserier.

- Nå blir det til virkelighet, uten at det er noen regler på det, sier Anniken Huitfeldt (Ap), leder i forsvars- og utenrikskomiteen, til Dagbladet.

VIL KONTROLLERE DRAPSROBOTER:  Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Anikken Huitfeldt, i Stortinget sist uke etter at komiteens tur til Russland ble stoppet. Foto: Cornelius Poppe , NTB Scanpix.
VIL KONTROLLERE DRAPSROBOTER:  Leder av Utenriks- og forsvarskomiteen, Anikken Huitfeldt, i Stortinget sist uke etter at komiteens tur til Russland ble stoppet. Foto: Cornelius Poppe , NTB Scanpix. Vis mer

Nå ønsker programkomiteen i Ap at Norge skal ta initiativ og ansvar for at et slikt internasjonalt regelverk blir til.

Programkomiteen er identisk med sentralstyret, der Anniken Huitfeldt er medlem og pådriver for forslaget som skal behandles på Arbeiderpartiets landsmøte i april.

Klasevåpen

- Vi har en veldig stolt tradisjon i å ta initiativ på områder som handler om humanitær nedrustning, når det gjelder klasevåpen og miner, som spesielt rammer sivilbefolkningen. Vil en killerrobot kunne se forskjell på en soldat og en sivil person? , svarer hun spørrende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

VINNER AV NOBELS FREDSPRIS I 1997: Jody Williams (til venstre) og professor Noel Sharkey lanserte allerede i april 2013 en kampanje med forbud mot drapsroboter. Teknologien har utviklet seg i rasende fart siden den gangen. Foto: Carl Court, AFP/NTB Scanpix.
VINNER AV NOBELS FREDSPRIS I 1997: Jody Williams (til venstre) og professor Noel Sharkey lanserte allerede i april 2013 en kampanje med forbud mot drapsroboter. Teknologien har utviklet seg i rasende fart siden den gangen. Foto: Carl Court, AFP/NTB Scanpix. Vis mer

Killerrobotene er trolig ikke langt unna. Det bringer fram helt andre spørsmål til etikk og krigføring.

- Den teknologiske utviklingen går så fort at vi ikke må komme bakpå der politisk. Parallelt med at industrien ser på hvilke muligheter som fins, må vi som politikere diskutere hvilke begrensninger vi skal pålegge.

Ett etisk dilemma er såkalte helautonome droner - uten at mennesker ser målet eller trykker på knappen før en bombe slippes.

Den største faren, mener Huitfeldt, ligger i at våpnene er forhåndsprogrammerte, og at det da er vanskelig å beskytte folk.

Skrekk i terroristhender

Huitfeldt viser til et skrekkeksempel, dersom terrorister skulle fått tak i slike drapsroboter. Kommer slike våpen på avveie vil det få fatale konsekvenser.

FØRERLØST MILITÆRFLY: en drone av merket Heron i regi FN-styrkene i det afrikanske landet Mali fotografert på militærbasen i Gao i desember i fjor. Foto: Kay Nietfeld, DPA/NTB Scanpix.
FØRERLØST MILITÆRFLY: en drone av merket Heron i regi FN-styrkene i det afrikanske landet Mali fotografert på militærbasen i Gao i desember i fjor. Foto: Kay Nietfeld, DPA/NTB Scanpix. Vis mer

Hun er for teknologisk utvikling innen forsvarsindustrien, og ser også fordeler med en slik type teknologi.

- Den teknologiske utviklingen gjør at våpen blir mer presise og treffsikre, som da igjen kan føre til mindre sivile tap. Men da er det helt andre etiske spørsmål som dukker opp, som må reguleres på en helt annen måte, sier hun.

På midten av 90-tallet ble verdens land enige om å forby blendende laservåpen. Slike våpen kunne sette synssansene til mange mennesker ut av spill. Gjennom en tilleggsprotokoll til eksisterende våpenkonvensjon, ble landene enige om at dette ikke skulle praktiseres.