(Dagbladet): Arbeidstilsynet har fått et nytt våpen i kampen mot useriøse virksomheter i bygg-, anlegg- og renholdsbransjen.
Fra nå av skal de nemlig bøtelegge grove og gjentatte brudd på arbeidsmiljøloven.
- Sosial dumping og utnyttelse av arbeidskraft blir stadig mer organisert og satt i system. Vi møter aktører som bruker mer og mer utspekulerte og slue metoder for å sno seg unna lovverket, sier direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen til Dagbladet.
Bryter loven igjen og igjen Problemer med sosial dumping, farlig arbeid og lureri med kontrakter, skatt og dokumentasjonskrav er økende i Norge, og bøter har vært et etterlengtet virkemiddel for å få has på useriøse firmaer som utnytter sine arbeidere.
- Vi ser ofte at de som får pålegg retter seg etter påleggene på det bygget de er, men fortsetter med de samme farlige løsningene på neste sted. Da er det greit med et sterkere virkemiddel så vi slipper å tilbake til den samme virksomheten gang på gang.
De virkemidlene vi har hatt fram til nå har jo hatt effekt, men vi er veldig glade for å kunne ta i bruk økonomisk sanksjon, sier Finboe Svendsen.
Arbeidstilsynet har fra i år muligheten til å gi bøter på så mye som 1,3 millioner kroner.
Hardt ut mot byggebransjen Det var i fjor økning i dødsulykker og alvorlige arbeidsulykker i Norge, og mange av skadene er fallskader fra stillas, stiger og gardintrapper i bygg- og anleggsbransjen.
Derfor vil farlig arbeid i høyden være ett av fire områder som Arbeidstilsynet vil prioritere å bøtelegge.
Dette er de nye gebyrene:
Dagbladet bruker for enkelhets skyld ordet ordet bøter, men i juridisk forstand regnes påleggene fra Arbeidstilsynet som gebyrer.• Gebyrene forbeholdes alvorlige og gjentatte brudd på arbeidsmiljølovgivningen.
• Arbeidstilsynet vil først se på renholdsbransjen og bygg- og anleggsbransjen, før de fortsetter med uteliv og transport.
• ID-kort i bygg og anlegg, farlig arbeid i høyden, farlig arbeid med asbest og renholdsbedrifter som driver uten godkjenning vil bli prioritert i første omgang.
• Overtredelsesgebyret kan ikke settes høyere enn 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden, pt. i underkant av 1,3 millioner kroner.
• Hvor stort hvert enkelt gebyr skal være, bestemmes ut ifra hvor alvorlig lovbruddet er og om virksomheten har eller kunne hatt fordel ved å begå lovbruddet.
• De høyeste gebyrene skal gis til ressurssterke virksomheter som har begått alvorlige brudd på arbeidsmiljøregelverket og som har hatt en betydelig økonomisk fordel ved å ikke overholde regelverket.
• Før overtredelsesgebyr ilegges, skal virksomheten få et varsel og mulighet til å uttale seg. Og virksomheten kan klage på ileggelsen.
• Arbeidstilsynets mulighet til å ilegge overtredelsesgebyr blir innført med ny § 18-10 i arbeidsmiljøloven.
- Arbeidstakere som kommer fra Øst-Europa er spesielt sårbare for å bli utnyttet. Når vi analyserer dødsulykker og alvorlige skader i Norge, så er fall en av hovedårsakene, sammen med språkproblemer og dårlig opplæring før bruk av tyngre maskiner, sier Finboe Svendsen.
I tillegg skal de se spesielt på bøtelegging av farlig arbeid med asbest.
- Det er alvorlig å jobbe med asbest på en uforsvarlig måte, og det problemet trodde jeg virkelig vi skulle være ferdig med for lenge siden. Men det er fortsatt utfordringer der, sier Finboe Svendsen.
Bøter uten ID-kort Dagbladet har tidligere avslørt omfattende sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen, særlig blant irske og britiske steinleggere.
Arbeidstilsynet vil også sosial dumping til livs, ved å gi bøter til virksomheter med arbeidere uten ID-kort.
Det er innført krav om ID-kort i Norge, både i byggebransjen og renhold, og alle må ha kort som sier hvem de er og hvem de jobber for.
- Ofte er mangel på ID-kort et signal om at det finnes andre og alvorlige brudd på arbeidsmiljølovgivningen, for eksempel mangel på bruk av personlig verneutstyr, mangel på opplæring og feil ved arbeidsutstyr. Det er ikke sånn at vi skal gi bøter hver gang vi finner noen uten ID-kort, men det er ofte en indikasjon på at bedriften er useriøs, sier Finboe Svendsen.
Renhold uten tillatelse I renholdsbransjen er det særlig dokumentasjon det skal tas et oppgjør med.
- Vi ser ofte at de i renholdsbransjen opererer med to arbeidslag - ett som betaler skatt og ett som ikke gjør det. Da blir det vanskeligere å oppdage brudd, når de i tillegg har stråselskap og doble sett med arbeidskontrakter. Firmaer har blitt veldig smarte når det kommer til å finne veier rundt loven, sier Finboe Svendsen.
Det fjerde lovbruddet som prioriteres, er firmaer som driver renholdstjenester uten tillatelse.
For Arbeidstilsynet tror at flere renholdsfirmaer som har fått avslag på søknaden om å bli godkjent som renholdsbedrift, jobber likevel.
- Men vi ser også at disse problemene med useriøse firmaer brer seg om til flere deler av arbeidslivet. I det siste har vi sett frisører og folk på bakeri som har sovet på kjellergulv. Vi vil også følge opp andre bransjer, og transport og uteliv er de neste som står for tur. Og selv om vi starter her, så kan ikke andre bransjer føle seg trygge, understreker Finboe Svendsen.
