KOMMET TIL EUROPA: I fjor sommer kom over en million flyktninger over Middelhavet og Europa, som førte til store køer av gående mennesker i Europa, som her i Horgos i Serbia, på vei mot Ungarn. I Danmark får flyktninger enda tøffere kår. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
KOMMET TIL EUROPA: I fjor sommer kom over en million flyktninger over Middelhavet og Europa, som førte til store køer av gående mennesker i Europa, som her i Horgos i Serbia, på vei mot Ungarn. I Danmark får flyktninger enda tøffere kår. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Nå vil Danmark presse flyktninger ut i jobb

Fra og med i morgen halverer danskene pengestøtten til flyktninger. Målet er å få dem til å jobbe.  

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
PÅ FLUKT: Her er en liten syrisk jente på vei mot grensa til Ungarn, i et håp om et bedre liv i Europa. Foto: Hans Arne Vedlog
PÅ FLUKT: Her er en liten syrisk jente på vei mot grensa til Ungarn, i et håp om et bedre liv i Europa. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

I morgen, fredag 1. juli, blir det innført nye regler for flyktninger i Danmark. Da halveres pengestøtten til flyktninger som har fått opphold i landet, men som har vært i landet i mindre enn sju av de siste åtte årene.

- Jeg er skeptisk og frykter at det blir en vanskeligere situasjon for barnefamilier. Dette er nok en gang symbolpolitikk. Den norske og danske regjeringen driver en nordisk konkurranse om hvem som har den strengeste asylpolitikken, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Noas, Norsk organisasjon for asylsøkere, til Dagbladet.

Under fattigdomsgrensa

Til og med i dag har barnefamilier fått utbetalt 29 000 kroner i måneden i såkalt introduksjonsstøtte i Danmark. Fra fredag 1. juli reduseres støtten til rundt 15 000 kroner i måneden, melder NRK. Målet er at flyktningene skal komme seg raskere i jobb.

ØNSKE OM ET BEDRE LIV: Hundrevis av flyktninger, for det meste fra Syria, var på vei nordover i Eurpa, på vei gjennom Serbia mot Ungarn i fjor sommer. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ØNSKE OM ET BEDRE LIV: Hundrevis av flyktninger, for det meste fra Syria, var på vei nordover i Eurpa, på vei gjennom Serbia mot Ungarn i fjor sommer. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Man skal ikke forbli passiv på en offentlig ytelse. Og, ærlig talt, har man vært i Danmark i fem år så er det på tide å komme ut i jobb, sa utlendingsminister Inger Støjberg til dansk TV da asylinnstrammingene ble vedtatt i fjor, skriver NRK.

Støjberg får motstand:

- Barn kommer til å vokse opp i fattigdom, sier Lone Tinor-Centi i Dansk Flygtningehjælp til NRK om de nye reglene.

Også Austenå i Noas frykter økt fattigdom blant flyktningfamilier:

- Mange kommuner i Danmark frykter nå at regjeringen skyver ansvaret for flyktningene over på kommunene. De må gi nødhjelp om ikke folk klarer å ta vare på seg selv. Med dette forslaget vil barnefamilier komme under fattigdomsgrensa - og da vil kommunene måtte betale, sier hun.

Frp vil se på pengestøtten

Fra neste år vil over 45 000 personer leve for et minimum hvis de ikke får jobb, ifølge tall fra den danske regjeringen, ifølge NRK. De skriver videre at hvis man også inkluderer barn og ektefelle, vil dobbelt så mange slite med å overleve. Det er tenketanken Kreka som har tallene.

- Å kutte pengestøtte til flyktninger i forhold til antall år de har vært i landet - og ikke hvor realistisk det er at folk kommer seg i jobb - er jeg skeptisk til. Folks totalsituasjon må vurderes, som traumer, utdannelses- og yrkesbakgrunn og slikt sier Austenå.

I Norge er det Kommunal- og forvaltningskomiteen som behandler slike saker. Fremskrittspartiets mann i komiteen er Mazyar Keshvari. Han mener det er nødvendig å gjennomgå «alle ordninger for asylsøkere, flyktninger og migranter».

- Norge må ha ordninger og ytelser på nivå med våre naboland. Dersom ordningene i Norge er langt bedre enn andre land, så vil det ha en negativ effekt som bidrar til at flere kommer hit, sier Keshvari i en mail til Dagbladet.

- Det er jo litt symptomatisk at Frp bare er bekymret for om flyktningfamilier kommer til Norge, og ikke for hvordan det faktisk går med dem. Og kommer det en flyktningfamilie til en kommune i Norge, så kan de jo ikke se på at en familie går til grunne, sier Austenå.

- Pisk og ikke gulrot

Austenå viser til at Danmark, i likhet med Norge, har inngått en trepartsavtale mellom partene i næringslivet (arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner - og regjeringen) om å få flyktninger raskere inkludert i arbeidslivet.

- Målet var å se på kompetanse, behov for påbygning og bosetting - og sette dette i en sammenheng for å få folk raskere i arbeid. Danskene har jo gitt dette tiltaket en veldig kort virkningstid før de nå drar i gang med dette. Det synes viktigere retorisk å vise at man driver med pisk og ikke gulrot, men jeg har mer tro på det motsatte, sier Austenå.

Keshvari er ikke enig med Austenå, og er lei av kritikken mot Danmark.

- Etter tiår med innvandring er det bevist at mest mulig velferdsordninger som syr puter under armene på de som kommer, ikke er veien å gå. Fattigdom har oppstått på grunn av dagens ordninger der innvandrere er passive mottakere av skattefinansierte velferdsordninger, skriver Keshvari og fortsetter:

- Løsningen er ikke å betale folk så godt med skattepenger at de ikke jobber. Leddiggang fører ikke noe godt med seg, og det finnes ingen dokumentasjon for den kritikken som framføres mot å redusere økonomiske ordninger for migranter, sier han.

Svart økonomi

- Men hvis flyktninger i Danmark skjønner at de vil få mer støtte i Norge, kan det jo hende at de kommer hit? Spør Dagbladet.

- Det kan jo være at de prøver seg på det. Dette er vel for folk som har fått opphold i Danmark, og som har bevegelsesfrihet. Men om de ikke klarer seg selv, vil de jo være i en utsatt posisjon, også i Norge. I verste fall kan jo dette føre til tilsig til den svarte økonomien, som arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner sikkert ikke vil ha, sier Austenå.