SUNT OG GODT:  Poteten er et viktig middagsinnslag her i Norge, og nå håper forskerne at den snart skal være sykdomsfri. Foto: Colorbox.
SUNT OG GODT: Poteten er et viktig middagsinnslag her i Norge, og nå håper forskerne at den snart skal være sykdomsfri. Foto: Colorbox.Vis mer

Nå vil de gjøre poteten sykdomsfri

Har for første gang kartlagt potetens arvemessige informasjon.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Poteten står høyt her i Nord. Mange gir poteten æren for mye i den industrielle revolusjonens spede begynnelse her i landet, og eksperter som Fedon Lindberg har fått erfare hvordan det er å legge seg ut med nasjonalrotfrukten.

Men potetens popularitet - ikke bare i Norge, tenk for eksempel på verdensretten pommes frites - til tross, fram til nå har vi ikke kjent potetens genom, den arvemessige informasjonen i potetens DNA.

Det har et internasjonalt forskerlag nå gjort noe med. Og det har ikke vært lett. Poteten har fire kromosonsett, der vi mennesker bare har to. Informasjon om potetens genom skal nå brukes til å avle fram nye og bedre sorter. Hvis forskerne får det som de vil, betyr det kanskje slutten for vår alles «Beate»- eller «Kerss Pink»-potet.

Kan brukes til avl - Sett fra et plantebiologisk synspunkt, er det like interessant å vite hvordan potetens genom ser ut som det fra et fysiologisk synspunkt er å vite noe om nyren i mennesket, sier lektor Kåre Lehman Nielsen til Videnskab.dk.

Han er en av to dansker som har vært med på potetlaget og håper deres funn kan føre til tryggere poteter i tiden framover. Arveinformasjonen kan brukes til å finne de ideelle «foreldrepotene» som skal brukes til avl.

- Når vi utvikler nye potetsorter er noe av det viktigste å øke resistensgenene overfor sykdom. Den forskningen kan nå settes i system og akselereres med den nye kunnskapen, sier Nielsen.

- Det er veldig vanskelig å si noe presis om når vi vil lykkes med å gjøre poteten sykdomsresistens, sier han.

Frisk potet om 15 år? Den danske forskeren spår at man allerede om 14-15 år vil se at de nye potetsortene får betydning i landbruksproduksjonen. Men:

- Det eneste vi vet med sikkerhet er at den prosessen nå har skutt fart siden vi kjenner potetens genom, sier han.

Nå tar det potetavlerne opptil fem år fra de velger frø til de kan se om avlpoteten har de trekkene man vil at den endelige avlingen skal få. Med den nye kunnskapen kan man kanskje gjøre denne utvelgingen allerede på frøstadiet.

I Norge dyrker vi hvert år cirka 350 tonn poteter. Så gjenstår det å se, da, om ungene fortsatt vil spise rotfrukten når den om 15 år kanskje kommer i en friskere variant.

 FARLIG:  Poteten i pommes frites-form har fått mye refs. Syke poteter kan også være farlig for mennesker, men kanskje ikke i framtida. Foto: Colorbox.
FARLIG: Poteten i pommes frites-form har fått mye refs. Syke poteter kan også være farlig for mennesker, men kanskje ikke i framtida. Foto: Colorbox. Vis mer