Nå vil Farkhari hjem

59 år gamle uføretrygdede Ebadullah Farkhari har bodd 22 år i Norge. Nå vil han tilbake til sønderskutte Afghanistan. Kone og barn har ikke lyst.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et fredelig hus på Vettre i Asker sitter Ebadullah og tørker tårene. Han har nettopp sett filmopptakene med NRK fra den 3 måneder lange turen hans tilbake til hjembyen Ferkhar i Nord-Afghanistan i sommer. Det var 23 år siden han måtte flykte fra kommunistregimet. Nå ser han filmkutt av hans 83 år gamle mor og tørker bort gledestårene.

- Det var så sterkt å komme tilbake. Velkomsten var så overstrømmende. Landskapet så vakkert. Jeg har hatt 22 gode år i Norge, men jeg flyttet ikke hit fordi jeg ønsket det. Nå vil jeg så gjerne tilbake, sier den pensjonerte faglæreren.

Da han måtte flykte fra Afghanistan var han rektor for en jenteskole. I Norge har han vært formingslærer på Ramstad skole i Bærum. Han har fem barn, og sju barnebarn. Bortsett fra den ene datteren som bor i England og to svigersønner som kanskje kan tenke seg å vurdere å vende hjem igjen, deler ikke familien ønsket om å bosette seg i den avsidesliggende byen Ferkhar med rundt 100.000 innbyggere.

Vil ikke bære slør

- Døtrene mine vil ikke til et Afghanistan der de må gå med slør og gå inn i en helt annen kvinnerolle enn den de har i Norge. Mine to sønner vil heller ikke.

- Nei, understreker 24 år gamle Nasir. Jeg har jo levd nesten hele mitt liv i Norge. Det er her jeg hører hjemme, sier han.

Faren smiler litt trist. Han vil ikke tvinge noen. Men han skulle håpe at de kunne la seg overtale. Men heller ikke kona er noe glad for ideen.

- Hun vil jo ikke reise fra sine barn og barnebarn. Men planen er at min kone og jeg reiser ned til Afghanistan neste år. Så får vi se hvordan hun trives i møte med slekt og venner, sier Ebadullah håpefullt.

På filmen som skal vises på NRK 11. september, ser vi et ødelagt og fattig Nord-Afghanistan. Kvinner og menn er atskilt. Virkeligheten er svært forskjellig fra rekkehusidyllen på Vettre.

- Det er stor fattigdom. Alle er plaget av malaria, men har ikke noe helsetilbud. Langs den smale landeveien til Ferkhar ligger minene så tett at biler som møter hverandre ikke vil kjøre til siden. Ødeleggelsene er store. Min mor trodde jeg sendte en hilsen fra paradis da hun så bildene fra Norge, ler Ebadullah.

Drømmen

Hvorfor vil så den uføretrygdede mannen tilbake?

- Jeg har båret et dypt savn. De siste årene har jeg slitt med depresjon. Det gjorde meg så utrolig godt å være sammen med slekt og venner. Se landskapet. Jeg kjente at det styrket meg. Selv om jeg av helsemessige grunner ikke kan påta meg fulldagsjobb, kan jeg bistå skoler og lærere med råd. Kanskje kan jeg skaffe midler fra Norge. Jeg vil så gjerne bidra, og Afghanistan trenger alt, fastslår han.

Ebadullah var ikke glad da USA i fjor innledet militæraksjonen.

- En nasjon skal ikke krenkes, jeg fryktet at bombingen ville føre til at antallet terrorister ville øke.

Ebadullah så det paradoksale i at USA skulle bombe Taliban og al Qaida, som de sammen med Pakistan og Saudi-Arabia i sin tid støttet. Om Taliban skulle styrtes, kunne det gjøres ved å presse Pakistan til å stanse all finansiell støtte.

- USAs bombing har også gjort stor skade, og man burde nå i mye større grad bygge opp igjen alt man har bombet istedenfor å drive krigføring, sier han.

Takknemlig

Men til tross for innvendingene, Ebadullah er meget takknemlig over at Taliban falt, og at moderate Karzai kom til makten.

- Jeg ser mye lysere på situasjonen nå. Situasjonen i Nord-Afghanistan er mye bedre enn i sør. Jeg følte meg aldri utrygg. Og det har regnet. Avlingene er bedre enn på mange år, og folk er svært optimistiske. Hvis vi får en grunnlov som sikrer alle folkeslag sine rettigheter, myndighetene i Kabul konsoliderer makten, og det internasjonale samfunnet bidrar med midler. Ja da er det håp, sier han.

NTB

UENIGE: Far vil hjem til Afghanistan, men mor og barn ønsker å bli i Norge.